![Foto: NRK Foto: NRK](http://img.nrk.no/img/340402.jpeg)
Foto: NRK
I begynnelsen av januar publiserte det velreno-merte amerikanske vitenskapsmagasinet Science flere artikler som viser at oppdrettslaks fra Europa har mer miljøgifter i seg enn oppdrettslaks fra både Nord- og Sør-Amerika. Den norske laksen har ifølge undersøkelsen et så høyt innhold av miljø-gifter som for eksempel dioksiner og PCB at ameri-kanerne ikke anbefaler å spise norsk laks mer enn én gang i måneden, hvis ikke øker vi risikoen for kreft. Da dette ble kjent i Norge, gikk norske forskere, Folkehelseinstitut-tet inkludert, hardt imot, og sa det fortsatt er trygt å spise norsk opp-drettslaks. Da blir spørsmålet for de fleste av oss: hvem skal vi tro på?
"Føre-var"- prinsippet
![Høyer mener det ikke er rart folk blir usikker. (Foto: NRK) Høyer mener det ikke er rart folk blir usikker. (Foto: NRK)](http://img.nrk.no/img/340384.jpeg)
Høyer mener det ikke er rart folk blir usikker. (Foto: NRK)
Forskningsleder ved Vestlandsforsking, Karl Georg Høyer, mener at når to forskningsmiljøer, som begge godt vet hva de snakker om, vurderer faren ved miljøgift i fisken så forskjellig, skaper det stor usikkerhet om hva som faktisk er riktig. Når usik-kerheten er så stor, må norske myndigheter i større grad enn de gjør, handle etter "føre-var"-prinsippet.
– Vi står ikke overfor absolutte sannheter her, sier Høyer, - ulike forskere gjør ulike vurderinger, og derfor bør norske myndigheter komme med tiltak for å være føre var.
Ingen helserisiko
![Laks på menyen 1 - 2 ganger i uka er ikke farlig, sier Jan Alexander. (Foto: NRK) Laks på menyen 1 - 2 ganger i uka er ikke farlig, sier Jan Alexander. (Foto: NRK)](http://img.nrk.no/img/340395.jpeg)
Laks på menyen 1 - 2 ganger i uka er ikke farlig, sier Jan Alexander. (Foto: NRK)
Folkehelseinstituttet mener de allerede bruker "føre-var"-prinsippet. Den helserisikovurderingen de forholder seg til, er den samme som EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) bruker, og den sier at selv om vi spiser norsk oppdrettslaks flere ganger i uka, kommer vi ikke over den grense-verdien de har satt.
- I denne maksimalverdien er det innbakt en be-tydelig sikkerhetsmargin, slik at en overskridelse ikke nødvendigvis fører til helsefare, sier professor og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Jan Alexander.
– Det er klart, hvis man har et kosthold bare basert på laks, er det uheldig, men det er det ingen som anbefaler heller. Vi anbefaler folk å spise mer fisk, også laks, fordi helsegevinsten ved å spise fisk er så stor. De små mengdene miljøgifter en får i seg ved å spise laks en eller to ganger i uka, er ikke farlig for helsa.
Er det miljøgifter i norsk oppdrettslaks?
![Giftnivået på norsk oppdrettslaks er for høyt, sier Killingland. Foto: Norges Naturvernforbund Giftnivået på norsk oppdrettslaks er for høyt, sier Killingland. Foto: Norges Naturvernforbund](http://img.nrk.no/img/340400.jpeg)
Giftnivået på norsk oppdrettslaks er for høyt, sier Killingland. Foto: Norges Naturvernforbund
- Giftnivået i norsk oppdrettslaks er for høyt, det har vi sagt i mange år, sier generalsekretær i Norges Naturvernforbund, Tore Killingland. - Vi vet at disse giftstoffene er kreftfremkallende, og vi vet at de skader reproduksjonsevnen. Ingen dør av slike miljøgifter i morgen, men det som er proble-met her, er at vi får dem i oss - ikke bare ved å spise laks. Det er miljøgifter i all atlanterhavsfisk, og vi får i oss slike stoffer fra andre kilder også. Når alt dette legges sammen, kan vi ende på et for høyt nivå. Også Folkehelseinstuttet sier at det er miljøgifter i norsk oppdrettslaks.
– Ja, det kan vi ikke holde skjult, sier Jan Alex-ander ved Folkehelseinstituttet. – Men vi mener det ikke er så mye at det ved normale inntak er helseskadelig.
To systemer å måle risikoen etter
Det som er hovedkonflikten mellom de amerikanske forskerne og de norske, er ikke hvor mye miljøgifter det er i laksen, for norske målinger viser altså det samme nivået som amerikanerne fant. Diskusjonen dreier seg om hvor mye vi tåler. Når de amerikanske forskerne sier vi i Norge bare bør spise laks én gang i måneden, er det fordi de bruker et annet system for å måle denne risikoen, gitt av det amerikanske miljøvern-instituttet.
– Dette er utdaterte retningslinjer som EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) ikke bruker, sier Jan Alexander. - Hva som er forskjellen på de amerikanske retningslinjene og de vi bruker, er komplisert å forklare. Men det er vitenskapelig akseptert innen risikovurdering av kreftfremkallende stoffer å skille mellom stoffer som direkte skader arvematerialet, og de som ikke gjør det.
Uenighet - også innen USA
For de stoffene som ikke skader arvematerialet, som PCB, dieldrin og dioksiner, er det vanlig å angi en terskeldose for effekt. Under denne terskeldosen foreligger ingen risiko. I motsetning til de aller fleste, benytter ikke disse amerikanske forskene et slikt vurderingsprinsipp.
- De bruker matematiske modeller for å beregne kreftrisiko som, slik vi ser det, ikke gir riktige resultater, sier Alexander. - Deres metode for risiko-vurdering for slike stoffer er derfor basert på vitenskapelige prinsipper som ikke lengre er gangbare. Det er også stor uenighet i USA om hva slags retningslinjer de skal bruke, ettersom de amerikanske matvare-myndighetene ikke nøler med å anbefale å spise laks - i motsetning til hva disse forskerne altså gjør.
Usikkerhet
- Det er slik usikkerhet som gjør at vi ikke bare kan avvise vurderingene fra de amerikanske forskerne, sier Karl Georg Høyer ved Vestlands-forsking. - Undersøkelsen deres er solid og grundig, og vi i Norge kan ikke bare se bort fra den. Tore Killingland i Norges Naturvernforbund er enig, han er opptatt av at magasinet Science ikke trykker hva som helst.
– Dette er et magasin som sjekker artiklene grundig før de kommer på trykk, sier Killingland.
Se videoinnslaget omigjen - enten Farlig laks (ISDN/modem)
eller Farlig laks (bredbånd).
Sendt i Schrödingers katt torsdag 29. januar 2004.