Det er en omfattende undersøkelse som forskerne ved Psykologisk Institutt ved NTNU i Trondheim setter i gang. I løpet av ett år skal de følge to grupper barn gjennom ulike tester. Den ene gruppen, kontrollgruppen, er født på termin mens den andre gruppen er født før termin. Disse er såkalte premature barn. Barn som er født for tidlig, har en risiko for å utvikle en hjerneskade som for eksempel cerebral parese. Målet for forskningen er derfor å kunne utvikle metoder som kan bidra til å stille en så tidlig diagnose som mulig.
Nanna S. Kayed
-Mange av testene man bruker for å stille diagnoser på barn med hjerneskade i dag, dreier seg om veldig grov motorikk. En av oppgavene går på hvor lenge barnet kan hinke eller stå på ett bein. Det sier seg selv at barnet må være ganske stort for at det skal kunne utføre en slik test, sier Nanna S. Kayed. Hun skriver doktorgradsoppgave på denne undersøkelsen. Arbeidet er finansiert av Nasjonalforeningen for Folkehelse.
Looming
Et nøkkelord i arbeidet er looming. Looming betyr noe som ekspanderer veldig raskt, og i denne sammenhengen er det et bilde av en ball som projiseres på et laken. Babyen settes på en stol foran lakenet, ballen ekspanderer i størrelse mot babyen og dette fører til at babyen blunker for å beskytte øynene.
- Vi voksne ser at dette bare er en prikk som vokser, men spebarna går på en illusjon om at dette faktisk er et stort objekt. Når objektet begynner å vokse, kommer det mot dem. De tror objektet vil treffe dem, og da blunker de for å beskytte øynene sine, sier Nanna S.Kayed.
Blunker på størrelse
Det forskerne er på jakt etter, er å finne ut når barnet endrer blunkestrategi.
Audrey van der Meer
Inn til babyen er rundt seks måneder, blunker hun nemlig på størrelse.
- Uansett hvor hurtig ballen vokser, blunker en fire-fem måneder gammel baby når ballen har en diameter på rundt 50 cm. Dersom bildet av ballen vokser raskt, rekker ikke babyen å blunke før ballen har "truffet" henne, sier professor Audrey van der Meer ved Psykologisk Instistutt, NTNU.
Endrer strategi
Når babyen er rundt seks-sju måneder, oppdager hun at denne strategien ikke holder mål lenger. Derfor endrer hun strategi fra å blunke på størrelse til å blunke på tid. Timingen blir med andre ord bedre.
-Dette er en mer nøyaktig strategi som setter babyen i stand til å beskytte øynene sine uansett hvor hurtig ballen kommer mot henne, sier Nanna S.Kayed.
Gripetest skiller barn
Fra før har forskerne påvist at barn med hjerneskade ikke greier å koble synsinntrykk og håndbevegelser like kjapt som friske barn. Slike tester utføres ved en gripeskinne der en leke ruller på et transportbånd foran barnet. Forskerne tror at looming-eksperimentet vil avdekke liknende forskjeller.
Suge melk og puste samtidig
I tillegg til gripetesten og loomingen skal forskerne også undersøke barnets evne til å suge melk, svelge og puste samtidig.
- Dette er faktisk en komplisert affære, sier Audrey van der Meer. Vår hypotese er at barn med en nevrologisk skade vil ha problem med å samordne disse tre oppgavene like bra som et normalt barn.
Stille diagnosen
Audrey van der Meer understreker hvor viktig det er å kunne hjelpe et barn med hjerneskade så tidlig som mulig.
- Hjernen er mer plastisk jo yngre barnet er. Det betyr igjen at jo tidligere vi kan stille en diagnose, jo tidligere kan vi sette inn tiltak for å hjelpe barnet.
Av Eiliv Flakne
Schrödingers katt torsdag 26. april kl. 19.30