Fra virtuell virkelighet til VM-suksess

Det er kampfri dag for de norske spillerne i VM i fotball for kvinner, men hodet til VM-spiller Emilie Nautnes virrer fra side til side i en virtuell fotballkamp. Hun har på et par store, svarte VR-briller og har datakontroller i hendene. På skjerm i rommet kan Anne Marte Pensgård og lagvenninne Therese Sessy Åsland følge med på hvilke valg og handlinger Naustnes gjør. Kvinnelandslaget i fotball tar denne typen trening på alvor og bruker utstyret i VM i Frankrike.

– Scanningsfrekvensen din er høyt oppe, beslutningen er god.

Anne Marte Pensgård i det norske trenerapparatet er fornøyd med innsatsen til Nautnes.

– Her trener vi persepsjon. Hvor mye du ser, hva du ser og hvor raskt du tar beslutninger. Det å øve på å lese situasjoner er et viktig premiss i fotballspillet, sier Pensgård.

Også spillerne synes det både er nyttig og morsomt. Guro Reiten er en av spillerne som lar seg begeistre.

– Dette har kommet for å bli. Det er en fordel også når du er skadet.

Forskning viser det hjelper

De norske spillerne er inne på noe.

Spillet du her ser et klipp fra heter SuperVision. Det er spesialdesignet av forskere for å trene sidesynet, det perifere synet. Det vil si det som er i kanten av synsfeltet ditt.

I dette spillet skal man bruke nettopp denne delen av synsfeltet når man skal velge og styre objekter. Gjennom blikksporing leser spillet hvor du holder blikket ditt, og gir minuspoeng når brukerne ser direkte på objektene som skal flyttes eller brukes.

– Utformingen og grafikken ser kanskje ikke så avansert ut, men oppgaven er vanskelig. Det sier Argensis Ramirez Gomez, forsker ved universitetet i Lancaster som har laget spillet.

Og selv om Supervision er et annet spill enn det de norske fotballjentene bruker, viser resulatene av forskningen at den typen trening de norske fotballjentene gjør er effektiv for å utvikle evnene til å lese omgivelsene på en fotballbane.

– Spillerne slet først med å kontrollere den naturlige og instinktive impulsen som er å se direkte på objektet, men utviklet etter hvert strategier for å overstyre instinktene, sier Gomez.

Det meste skjer i periferien

– Det sentrale synet utgjør bare en liten del av det totale synet vårt, sier optiker Rune Bjerke ved Trondheim Øyelegesenter.

– Totalsynet vårt er 120 grader, men vi ser skarpt bare i omtrent to og en halv grad av synsfeltet. Det kan ikke utvides, men man kan bli bedre til å hente inn informasjon fra sidesynet. I amerikansk idrett vet jeg de er opptatt av å forbedre og gjøre utøverne bevisst på hvordan en bruker sidesynet.

Bedre til å spille fotball

Og nettopp idretter som fotball og andre lagidretter er et område forskerne bak den engelske studien mener kan dra nytte av denne typen dataspill, blant annet ved at utøvere kan bli bedre til å identifisere med- og motspillere raskere. Deltagerne i den engelske studien viste klare forbedringer i evnen til å oppdage og kjenne igjen objekter i utkanten av synsfeltet sitt allerede etter noen få runder med spilling.

Det overrasker ikke i tilsvarende fagmiljøer i Norge.

– Det som skjer i ytterkanten av synsfeltet er veldig viktig, kanskje særlig i lagidretter, sier Stian Pettersen.

Han har skrevet Masteroppgave i idrettsvitenskap om blikksporing (eye-tracking) og persepsjon i fotball. Nå jobber han gjennom firmaet Be your best med VR-teknologien de norske fotballkvinnene bruker.

– Vi ser at de beste spillerne er flinkest til å lese det som skjer rundt dem, og det er mer fokus på denne typen trening nå.

Gamere utvikler egenskaper

Også egenskaper som utvikles gjennom tradisjonelle videospill kan tenkes å være nyttige på en idrettsbane. Hjerneforskeren Daphne Bavalier har tidligere vist at drevne gamere har bedre syn, er flinkere til å oppfatte og følge uregelmessigheter i et levende bilde – og de er bedre på multitasking. Bavalier har selv presentert studiene sine i den populære TED-talken «Your brains on videogames»

Kan bidra til suksess i VM

I studien med Supervision-spillet forbedret deltagerne sin evne til å oppdage elementer i sidesynet med over åtte prosent på to uker. Hvor mye bedre de norske fotballspillerne blir ute på banen av å trene på liknende måter vet man ikke, men Anne Marte Pensgård er klar.

– Hvert lille mikrogram av prosent økning vi kan bidra med teller på toppen. Nå er vi i startfasen av det.