Den norsk-amerikanske ekspedisjonen har vært på farten i Øst-Antarktis i 11 dager. I like mange dager har de 13 forskerne, og NRKs team, levd tett oppå hverandre.
Det er liten plass, mye arbeid og lite søvn. Eneste mulighet for privatliv er bak en gardin i senga.
Men bånd mellom fremmede mennesker knyttes fort under slike forhold. Hittil har det ikke vært noen store konflikter.
Les også:
NRKs journalist Unni Ødegård er med på ekspedisjonen.
Foto: NRKLes Unnis reisebrev som denne gang handler om samhold, toleranse og behovet for å være alene:
Skrekkens timer
Det er ganske spesielt å leve så tett på andre, spesielt når jeg ikke kjenner noen av dem privat fra før. Her deler vi alt. Latter og gode historier for det meste, men også tunge stunder.
En av ekspedisjonsdeltakerne hadde noen skrekkens timer da cruiseskipet søsteren hennes og svogeren var på hadde gått på et isfjell i Antarktis.
Les også:
Det var ikke fare for liv, og det kom fort frem at alle var reddet. Men likevel. De hadde tilbrakt ni timer i en livbåt i ishavet, ventende på hurtigruta Nord-Norge.
Man kunne ikke ta for gitt at den var i nærheten akkurat da.
Bare 100 meter
Folk savner sine kjære. Mer og mer deler man bilder og forteller om de som venter hjemme. Og det hjelper faktisk veldig.
Sporene i et område som aldri før har vært besøkt av mennesker.
Foto: NRKJeg er jo heldig som skal hjem om knappe to uker. De fleste andre kommer ikke hjem før i begynnelsen av februar.
Se:
Noen ganger må jeg bare puste litt for meg selv. Da går jeg en liten tur unna campen om kvelden. Bare hundre meter unna føler jeg at jeg er litt alene, ser ut over det uendelig vakre og hvite, det som aldri ser ut til å ende.
Ser jeg den veien vi kom fra, er det like øde, det eneste er sporene etter kjøretøyene våre, som ser ut som sår på det perfekte hvite teppet.
Lange dager
Folk er fortsatt i godt humør, dog litt mer slitne enn da vi startet. Det har jo vært endel problemer med motorer, oppvarming og sykdom. Det har blitt lange dager og netter for mange.
Les også:
Se videoen "Hvem trenger vel bensintank" under!
Det blir spesielt mye arbeid på Kjetil, som er ansvarlig mekaniker på turen. Kjetil smiler og er like blid mot alle, selv om det hviler et enormt ansvar på hans skuldre.
I går kveld kom vi frem til det store drivstoffsdepotet. Her skal 127 drivstoffstønner være med videre, og vi som er fryktelig tunge allerede.
Les også:
Natt til mandag satt vi oss fast mange ganger, og jeg våknet av høy aktivitet utenfor for å dra oss løs igjen.
Topp 5
Topp fem savneliste akkurat nå:
1) Mathilde og Eirik
2) Rødvin og skravlings med venninner
3) I kveld er det tango + cava i Tromsø....sukk! Tenk på meg!
4) Dagsrevyen (fra den store senga mi)
5) Normale arbeidsdager
So long,
Unni
