Hopp til innhold

Avslører ulovlig orkidé-handel med DNA-spor

UiO-forsker leder an i internasjonal jakt på illegal handel med trua orkidéarter.

Hugo de Boer

De Boer og kollegaene vil etter hvert gå flere legemidler og kosttilskudd nærmere etter i sømmene.

Foto: Karsten Sund / Naturhistorisk museum

Salep er en pulverbasert drikk som er svært populær i Midt-Østen, Tyrkia og Hellas. Den lages av pulveriserte og tørka orkiderøtter, problemet er bare at det er vanskelig å vite om orkidérøttene som har blitt brukt tilhører utrydningstrua arter.

Hugo de Boer ved Naturhistorisk museum, UiO, leder en internasjonal forskergruppe som benytter seg av såkalt DNA-strekkoding for å analysere salep rundt om i Europa. De har konkludert med at det foregår en utstrakt, illegal handel med orkidéer.

– I tillegg har vi sett at mye ikke inneholder orkidéer i det hele tatt, at det bare er lureri, sier de Boer til NRK.

DNA-strekkoding handler om å sjekke ukjent DNA opp mot kvalitetssikra DNA-databaser, for å på den måten identifisere hvilken art det er snakk om.

– Dermed spiller det ikke noen rolle om stoffet er i pille- eller pulverform, vi finner ut hvilke arter det er snakk om uansett.

Orkidé

Sånn ser orkidéknoller ut før de er vaska og rensa.

Foto: Abdolbaset Ghorbani

De Boer og kollegaene rapporterer funnene videre til CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora), organisasjonen som begrenser eller forbyr handel med arter, og kontrollerer handelen med ville dyr og planter.

Flere av orkidéene som trues av salephandelen vokser også i Norge, men Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet sier at omfanget av illegal orkidéhandel i Norge er dårlig kjent. Han forklarer at den største trusselen for viltvoksende orkidéer er at voksestedene ødelegges av arealendringer.

– Men for noen av artene er bestandene så små og få at det er svært lite som skal til av andre negative påvirkninger før de går ut.

40 millioner fra EU

Tidligere har de Boer og gruppa blant annet sett nærmere på naturlegemidler med johannesurt. Da fant de ut at omtrent en tredel av produktene ikke inneholdt johannesurt i det hele tatt.

Nå har de fått 40 millioner kroner fra EU til å utvikle metodene videre, og jobber med å finne flere områder der den molekylære identifiseringa kan brukes i praksis.

– Kanskje kan vi hjelpe statens legemiddelverk med å identifisere urtemedisin i Norge, eller hjelpe tollvesenet med å identifisere tropiske treslag. For kontrollorgan er det greit å få oversikt, for produsent er det greit å kvalitetssikre egne produkter, og for konsumenter er det greit å slippe å bli lurt.