«Arabisk enhjørning» redda fra utryddelse

Den arabiske antilopen har gått fra 0 til 1000 på under 40 år. – En stor seier for bevaring av trua dyrearter, sier Petter Bøckman.

BC-ME-GEN--EMIRATES-ARABIAN ORYX.

Den arabiske antilopen sies å være opphavet til myten om enhjørningen.

Foto: AP

I 1972 ble det som da var den siste arabiske antilopen (arabisk oryx) som levde i det fri drept.

Nå - nesten 40 år senere - finnes det rundt 1000 eksemplarer av arten som vandrer fritt rundt på den arabiske halvøy.

Enhjørning i profil

– Dette er en stor seier når det gjelder bevaring av trua dyrearter, sier zoolog Petter Bøckman til NRK.no.

Han forteller at det er to grunner til dette - at den er vanskelig å bevare, og at den regnes som en flagship species (flaggskip-art).

– Den arabiske oryxen er et praktfullt dyr som det har vært kult å jakte på for rike arabere med mer penger enn vett. Den trenger svære områder for å finne maten den trenger, forklarer Bøckman.

Bevaringsprosessen starta i 1982 i Oman, da antiloper som var ala opp i fangenskap ble sluppet ut i ørkenområder på den arabiske halvøya. De er tilpassa et liv i tøffe og tørre omgivelser, og kan lukte vann på flere kilometers avstand.

Dyret antas å være opphavet til mytene om enhjørninger, i og med at det ser ut som om antilopen bare har ett horn når du ser den i profil.

Ikke utenfor fare

Petter Bøckman

Petter Bøckmann advarer mot å tro at den arabiske antilopen er ute av faresonen.

Foto: Privat

Fjellrev

Fjellreven forsøker vi å redde...

Foto: illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix
 En flått fotografert på Folkehelseinstituttet i Oslo

...men Bøckmann tror ikke vi hadde brydd oss om og berga flåtten.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX
Den arabiske antilopen hadde i 1972 vernestatusen

utrydda i det fri. Nå har den gått via kritisk trua og trua til dagens status som er sårbar.

Dette er første gang et dyr som har vært utrydda i det fri har forbedra statusen sin med tre hakk.

Bøckman advarer likevel mot å tro at faren er over.

– Når man nettopp har redda et dyr fra total utryddelse får man en flaskehalssituasjon. De gjenlevende eksemplarene mister mye genetisk variasjon - de blir veldig like. Dette gjør dem veldig ømfintlige for sykdom.

Foretrekker pene dyr

Bøckman forteller at det lønner seg for en dyreart å ha utseendet med seg hvis de kjemper mot utrydding.

– Vi jobber hardt for å bevare fjellreven, som er et vakkert dyr. Hadde den avskyelige hjortlusflua eller flåtten stått i fare for å stryke med hadde vi ikke brydd oss.

Mennesket har ifølge zoologen også gjort flere aktive forsøk på å utrydde dyrearter.

Malariamyggen, for eksemplel - men det har vi ikke fått til. Det eneste det ser ut som vi får til å utrydde aktivt er medinaormen som er en vemmelig parasitt.

Historien gjentar seg

Det er ikke bare den arabiske antilopen som har kommet til hektene etter nesten å ha blitt utrydda. Amerikansk bison har også opplevd voldsomme svigninger i bestanden.

– Toglaster med bevæpna menn ble sendt ut på den amerikanske prærien for å drepe så mange bisoner som de klarte. På den måten fikk de også fratatt indianerne livsgrunnlaget sitt, noe som var akkurat det de prøvde på.

På slutten av 1800-tallet var det nesten tomt for bisoner på den amerikanske prærien.

– Da fant de plutselig ut at den kunne være fin å ha likevel, nå er ikke arten en gang trua.