– Fant ny menneskeart i DNAet vårt

Amerikanske forskere hevder de har funnet en hittil ukjent menneskeart. Det eneste sporet fins i DNAet til moderne mennesker.

Neandertaler

Besøkende på det for forhistoriske museet i Eyzies-de-Tayac ser på en modell av en forhistorisk menneskeart.

Foto: PATRICK BERNARD / AFP
Journalist
Petter Bøckmann

Zoolog Petter Bøckman støtter teorien til de amerikanske forskerne.

Foto: Ekroll, Anne Liv

– Det virker veldig troverdig, sier Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum.

Funnet ble gjort av forskere ved Universitetet i Utah og MD Anderson i Texas ved å analysere arvematerialet til mennesker på øyer i sørvestre Stillehavet, ifølge Phys.org.

Forkludrer slektstreet

Menneskets gamle slektstre

Menneskets slektstre slik vi trodde det var for noen år siden.

Foto: Douglas Palmer og Patricia Ash

Tidligere var slektstreet vårt ganske oversiktlig tilbake til Homo erectus. Men så i 2010 endret hele bildet seg.

– Da fikk vi sekvensert DNA til utdødde mennesketyper. Det bekreftet at det er neandertalerblod i de fleste mennesker som ikke er vokst opp sør for Sahara, forteller Bøckman.

Samme år offentliggjorde forskere funn av fragmenter fra en tredje menneskeart i Altai-fjellene i Sibir. Den nye arten ble kalt Homo denisova og sprang trolig ut fra neandertalerne for rundt 640 000 år siden.

– Kanskje har de vært en slags asiatisk variant av neandertalere, men det er vrient å si noe sikkert bare ut fra ei tann og et fingerbein. Vi har ikke sett dem, sier Bøckman.

På sporet av en ny art

Men noen i det moderne menneskets slektre har sett dem. For akkurat som man fant DNA fra neandertalere i blodet vårt, finner man deler av det unike denisova-DNAet i moderne mennesker, spesielt konsentrert i øygruppa rundt Ny-Guinea og østover, kalt Melanesia. Der har man så langt antatt at tre til seks prosent av DNAet stammer fra denisovanerne.

Foreslått utvikling av slekten homo

Nyere teori om menneskets utvikling og spredning fra Afrika til Europa og Asia. Forskerne vet ikke om treet skal få ytterligere grener eller om flere grenene skal vokse sammen igjen.

Foto: Chris Stringer/Conquistador

Men amerikanske forskere har nå lagd nye modeller som tyder på at det bare er én prosent denisova-gener hos melanesierne. Det resterende DNAet som ikke er fra Homo sapiens eller neandertalerne, mener forskerne er fra enda en menneskeart.

Petter Bøckman tror det kan være en hittil ukjent sørasiatisk slektning av neandertalere. Eller kanskje er det en gammel kjenning.

To jenter fra Vanuatu

Folket i Melanesia har gener fra neandertalere, denisovaner og kanskje en tredje utdødd menneskeart.

Foto: Graham Crumb

– Denne gruppa X, er det noen av funnene som vi har kalt Homo erectus? Har det eksistert folkegrupper som vi ikke har fossiler etter, eller kan det være noen av restene er feiltolket av oss? spør Bøckman.

Zoolog Torfinn Ørmen ved Høgkolen i Oslo og Akershus tror ikke det er snakk om en ukjent art.

Torfinn Ørmen

Zoolog Torfinn Ørmen mener Homo erectus-genene kan ha kommet via denisovanene som igjen fikk barn med moderne mennesker.

Foto: Universitetet i Oslo

– Når vi har en kandidat med riktig alder og plassering i fossilmaterialet er det mer fornuftig å anta at det er Homo erectus de finner i DNAet enn å anta at det er en vi aldri har sett, sier Ørmen.

Også på Andaman-øyene i Det indiske hav har forskere funnet spor av gener i moderne mennesker som de tror stammer fra en ukjent menneskeart.

– Det vi ser nå er et mønster der nye utvandringsbølger fra Afrika blander seg litt med etterkommerne av tidligere utvandringsbølger før disse så forsvinner. Først forfedrene til neandertalere og denisovanere som blandet seg litt med erectus, senere forfedre til sapiens utenfor Afrika som blandet seg litt med neandertalere og denisovanere,sier Ørmen.

Stamtre

1. «Hobbiten», Homo floresiensis 2. Sen javanesisk H. erectus 3. Kinesisk H. erectus 4. Homo neanderthalensis 5. Homo mapaensis (sannsynligvis er det disse som er denisovanerne) 6. Homo sapiens 7. Europeisk heidelbergensis med neandertalertrekk 8. Tidlig javanesisk H. erectus 9. Homo antecessor (=sen europeisk erectus) 10. Tidlig afrikansk heidelbergensis 11. Homo ergaster (tidlig afrikansk erectus) 12. Homo rudolfensis 13. Homo georgicus (tidlig eurasisk “erectus”) 14. Homo habilis 15. habilis-liknende kjeve 16. Australopithecus robustes 17. Australopithecus boisei 18. Australopithecus garhi 19. Australopithecus africanus 20. Australopithecus aethiopicus 21. Australopithecus bahrelghazali 22. Australopithecus afarensis 23. Kenyanthropus platyops 24. Ardipithecus ramidus 25. Ardipithecus kadabba 26. Orrorin tugenensis 27. Sahelanthropus tchadensis De røde pilene representerer genflyt mellom ulike arter.

Foto: Torfinn Ørmen, Historien om oss
Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)