50 år med bemanna romfart - suksesser og katastrofer

Bemanna romfart er utvilsomt ekstremsport - marginene er små, omgivelsene er uforutsigbare og fallhøyden er enorm. Katastrofepotensialet er høyt, noe som gjør suksessene desto større.

I løpet av 50 år har vi opplevd hele spekteret fra månelanding til romfergeeksplosjoner - direktesendt på TV.

Gagarin var første suksess

– Den første suksessen var selvfølgelig Gagarins tur ut i verdensrommet, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.no.

Vostok 1 tok Gagarin i bane rundt Jorda 12.april 1961, og markerte med det menneskehetens første steg bort fra moderplaneten.

• Les: – Jeg ser Jorda. Den er så vakker!

Hendelsen var en stor seier for Sovjetunionen, som på det tidspunktet leda 2-0 over USA i det store romkappløpet. Det første "målet" var det Sputnik 1 som sto for - den første satellitten som gikk i bane rundt Jorda.

Apollo-programmet starta med tragedie

Apollo-programmet sørga etter hvert for at mennesket landa på Månen. Men det starta katastrofalt.

Apollo 1 skulle etter planen ta Virgil Grissom, Edward White og Roger Chaffee ut i rommet 21. februar 1967. Tre uker før planlagt avreise ble alle tre drept under trening på Cape Canaveral i Florida, da romskipets cockpit tok fyr.

• Les: Nytt romkappløp i emning

Astronautene fikk ikke åpna luka, og brannen som spredte seg i rommet der romskipmodulen sto hindra bakkemannskapet fra å komme til.

Først etter fem minutter fikk de opp luka, og da var det alt for sent.

– Apollo 1-brannen er kanskje den ulykka som har satt utviklinga mest tilbake. Den satte John F. Kennedys mål om å lande på månen i løpet av 60-tallet i fare, sier Ødegaard.

Fallskjermfeil drepte russer

Tre måneder etter Apollo-brannen måtte nok en astronaut bøte med livet. Vladimir Komarov ble den første romfareren som døde i forbindelse med en romferd.

Fallskjermen til Soyuz 1 sin landingsmodul åpna seg ikke ordentlig, og Komarov døde momentant da kapselen traff bakken i stor fart.

• Les: Månebaser og Mars-reiser

I jula 1968 kom det Ødegaard trekker fram som den andre store suksessen - Apollo 8 sin tur rundt Månen.

I løpet seks døgn rakk Apollo 8 å bli den første bemanna romferden som forlot Jordas bane, den første som gikk i bane rundt et annet himmellegeme, og den første som returnerte trygt fra et annet himmellegeme.

Månelanding og nesten-ulykke

20.juli 1969 er en dato som står skrevet i historiebøkene med enormt store bokstaver - dagen da mennesket landa på Månen for første gang.

Det var Neil Armstrong og Buzz Aldrin som fikk den æren, og de ble frakta dit av Apollo 11.

– Månelandinga endte romkappløpet, den satte punktum. Etter det gikk antallet bemanna romferder ned helt til romfergene kom på banen på åttitallet, forteller Ødegaard.

• Les: Et lite steg for et menneske...

Et snaut år etter månelandinga inntraff romfartshistoriens mest kjente nesten-ulykke. En oksygentank eksploderte, og førte til store skader på romskipet Apollo 13.

Astronautene landa likevel trygt i Stillehavet, og NASA beskrev turen som en "successful failure".

Uvisst med Kina

30.juni 1971 hadde Soyuz 11 hatt en tilsynelatende normal tilbakekomst til Jorda etter å ha tilbragt tre uker på verdens første romstasjon Salyut 1. Men da bakkemanskapet åpna luka til kapselen med kosmonautene, fant de alle tre døde.

En ventilfeil førte til umiddelbart og hurtig trykkfall i kapselen, og kosmonautenes sensorer avslørte at hjertene deres hadde stansa i løpet av 40 sekunder.

Vladislav Volkov, Georgi Dobrovolski og Viktor Patsayev er fortsatt de tre eneste romfarerne som har mista livet i verdensrommet.

Ødegaard påpeker at det er vanskelig å ha full oversikt over alle ulykkene knytta til romfart.

- Fra Russlands side har nok mye etter hvert kommet fram i lyset. Når det gjelder Kina vet vi lite.

Han forteller at han har hørt noen rykter om Kina og ulykker, men vil ikke utdype nærmere.

– Jeg tar uansett alle opplysningene som kommer derfra med en stor pose salt.

Færre spektakulære suksesser

I juli 1975 kobla Sovjetunionen og USA for første gang sammen to romfartøyer i Apollo/Soyuz-prosjektet.

– Dette er nok det romfartsøyeblikket jeg husker best, men det var nok viktigere politisk enn romfartsteknologisk, sier Ødegaard.

• Les: ISS går klar av romsøppelet

Han forklarer videre det ikke har vært særlig mange spektakulære romfartssuksesser de siste åra.

– Både romfergeprogrammet og den internasjonale romstasjonen har selvfølgelig vært uhyre viktige. Men selv om de er teknologiske suksesser imponerer de ikke folk på samme måte som store enkelthendelser.

– Alt så fint ut til det sa "pang"

Om det har mangla store enkeltstående suksesser de siste 30 åra, har tilfellet dessverre ikke vært det samme med katastrofer.

28. januar 1986 eksploderte romferga Challenger 73 sekunder etter at den hadde letta fra Kennedy Space Center. Alle sju som var ombord mista livet - noen momentant, mens noen døde da kapselen de befant seg i traff havoverflata.

– Denne ulykka gjorde voldsomt inntrykk. Oppskytinga gikk direkte på TV, alt så fint ut helt til det sa "pang" - biter og fragmenter føyk i alle retninger, minnes Ødegaard.

Se Challenger-eksplosjonen her:

I februar 2003 gikk det galt for romferga Columbia i det den var på vei tilbake til Jorda etter sin 28. tur i verdensrommet.

En liten bit av brenselstanken brakk av under oppskytinga, og ødela varmebeskyttelsessystemet som skulle verne ferga mot de høye temperaturene som oppstår under tilbakekomst.

Som følge av dette eksploderte Columbia over Texas - alle sju som befant seg ombord døde.

• Les: Norske biologer sikrer fortsatt romforskning

Ødegaard tror ikke romfartskatastrofene har rokke ved viljen til å utforke verdensrommet.

– Man har vel beholdt motivasjonen til å gjøre de operasjonene man har bestemt seg for å gjøre, men samtidig lært hva man må gjøre annerledes, sier han og påpeker:

– Det har gått mange flere liv tapt på Nordsjøen.