NRK Meny
Normal

– Jeg ser Jorda. Den er så vakker!

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

De første ordene som ble ytra i verdensrommet tilhørte Jurij Gagarin. Jomfruturen var prega av hemmeligholdelse, dramatikk, løgner og enorm suksess.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I dag er det 50 år siden den russeren Jurij Gagarin ble det første mennesket som tok turen ut i verdensrommet.

I løpet av 108 minutter rakk kapselen Vostok 1 å ta den 27 år gamle kosmonauten én gang rundt jorda. Han letta som en ukjent løytnant, og landa som en verdenskjent major - en ny romfartsæra var i gang.

Se Jurij Gagarin-bildegalleri her

– Oppvakt, smart og reaksjonssterk

Offisielt ble det først klart at det var Gagarin som skulle få æren av å bli førstemann i verdensrommet et døgn før oppskytinga. Kosmonauten ble selv informert 9. april. Han var valgt ut fra ei gruppe som først besto av Sovjets 20 beste testpiloter, og som så ble snevra inn til seks.

I løpet av den intense treningsperioden fikk Gagarin toppkarakterer på stort sett alt som var av tester. Han måtte blant annet vise at kroppen tålte 13 G, og satt 24 timer i et lyd- og lystett lite rom.

Ifølge Comrade Kosmonaut ble han av instruktørene sine beskrevet som «en som bidrar med nyttige innspill på møter. Trygg på egne ressurser. Vanskelig, for ikke å si umulig, å bringe ut av fatning. Utmerker seg på grunn av sin oppvakthet, smarthet og reaksjonsstyrke.»

Til slutt sto det mellom Gagarin og Gherman Titov. Det ble spekulert i om Gagarin ble valgt fordi Sovjets leder Nikita Khrushchev foretrakk en bondegutt foran en borgerlig lærersønn. Noen trodde også at den fysisk sterkere Titov ble spart til den mer anstrengende turen Vostok 2 skulle ta.

Hør radioprogrammet om Gagarins første ferd her:

Skjulte problematisk opptakt

Nylig offentliggjorte dokumenter viser at oppladninga til ferden ikke var så problemfri som sovjeterne skulle ha det til. Roscosmos har nå avslørt at de like før oppskytinga ble klar over en feil med luka på Vostok 1.

Et ingeniørteam skrudde av luka og reparerte en ødelagt sensor i siste liten, så ferden kunne gå som planlagt ifølge Guardian.

I tillegg ble det oppdaga at Gagarin, romdrakta og setet veide 13,6 kilo mer enn det tillatte maksimum, noe som førte til at Vostok 1 måtte strippes for alt utstyr som ikke var tvingende nødvendig.

Se oppskytinga her:

Video JurijGagarin-120710r-AR

Ble styrt fra bakken

12. april 1961 klokka 09.07 lokal tid tok raketten med Vostok 1 av fra Bajkonur-kosmodromen i Kazakhstan. Oppskytinga skjedde uten nedtelling, noe sovjeterne betrakta som en overdrevent dramatisk greie amerikanerne holdt på med.

Selve turen forløp uten særlige krav om innsats fra Gagarins side. Vostok 1 ble styrt fra bakken, mens kosmonauten hadde mulighet til å ta over kontrollen i nødstilfelle.

Gagarin spiste mat fra tube, beundra utsikta, og holdt mannskapet på bakken oppdatert på situasjonen gjennom høyfrekvente radiosignaler. Han skulle i tillegg skrive notater fra turen, men det gikk i vasken da penna forsvant i vektløsheten.

Dramatisk tilbaketur

Jurij Gagarin

Gagarin fikk umiddelbar heltestatus i hjemlandet.

Foto: Anizotropia

Oppskytinga og turen rundt jorda gikk som planlagt, men tilbakekomsten ble dramatisk.

Kapselen som skulle ta Gagarin trygt ned mot jorda klarte ikke å frigjøre seg fra vedlikeholdsmodulen på grunn av noen kabler som hadde hengt seg opp. Dette resulterte i voldsom risting under tilbakekomsten til jordatmosfæren.

Kablene brant til slutt opp, og landingsmodulen fortsatte mot jorda som planlagt. Noen kilometer over bakken skjøt Gagarin seg ut, og tok siste del av reisen i fallskjerm.

To kilometer fra stedet der Vostok 1 landa dalte Gagarin kontrollert ned. Anna Takhtarova og hennes barnebarn ble de to første menneskene som så kosmonauten etter at han hadde gjennomført sin banebrytende ferd.

Løy om nedfart

Ettertida har vist at sovjeterne pynta litt på sannheten angående landinga, ifølge Telegraph.

«I mange år hevda Sovjetunionen at Vostok 1 og Gagarin landa akkurat der de skulle. Dette var langt fra sannheten, det var planlagt at de skulle lande 40 mil lenger sør», skriver den russiske journalisten Anton Pervushin i boka 108 minutter som forandra verden.

I tillegg ska de ha påstått at Vostok 1 landa med Gagarin inni, noe som var et klart krav for at turen skulle registreres som verdensrekord.

Artikkelen fortsetter under bildet

DOUNIAMAG-SPACE-50 YEARS-RUSSIA-GAGARIN

Gagarin på plass i Vostok 1 like før oppskyting. Snaut to timer senere hadde snekkersønnen skrevet navnet sitt med tydelig skrift i historiebøkene.

Foto: - / Afp

– Ante at noe var i gjære

Romfartsekspert Erik Tandberg forteller til NRK.no at han husker 12. april 1961 veldig godt, og at hendelsen kom som en overraskelse.

– Sovjetunionen holdt kortene svært tett til brystet, de ga lite konkret informasjon. Vi hadde fått med oss at de sendte opp hunder, så vi ante at noe var i gjære. Da de bekrefta at de hadde sendt et menneske ut i verdensrommet kom det likevel som et sjokk.

Astronomiprofessor Kaare Aksnes husker Gagarins norgesbesøk best.

– Det var jo mye oppstuss rundt Gagarins ferd, men det var nok enda mer skriverier da Sputnik 1 ble sendt opp i bane. Jeg husker uansett Gagarins besøk i Norge best, jeg hadde gleden av å være tilstede under et foredrag han holdt, forteller han til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet

Russia First In Space

To dager etter romferden ble Gagarin tatt imot av Sovjets leder Nikita Khrushchev på Vnukovo-flyplassen i Moskva.

Foto: Ap

Både skepsis og glede

Tandberg forklarer at romferden vakte blanda følelser hos mange, den kalde krigen prega den tidas politiske klima sterkt.

– Alt som handla om romteknologi var knytta opp til rakettenes potensiale i militært bruk. Det at Sovjet viste at de var i stand til å løfte tungenyttelaster bidro til å spre skepsis og frykt. Det var nok mest beundring og glede, men den andre vinklinga var absolutt til stede.

Både Aksnes og Tandberg poengterer at Sovjets tidlige 2-0-ledelse over USA i romkappløpet var avgjørende for at USA satsa så hardt på måneprogrammet som de gjorde.

Bare drøyt åtte år etter den første bemanna romferden sto Armstrong på månens overflate.