Emanuel Waal ved Universitetsmuséet
Foto: Eivind Senneset / Eivind Senneset

Motemysteriet

Når Emanuel Waal går i høye hæler, blir han jaget av sinte menn. I barokken ble menn i høye hæler jaget av beundrende kvinner. Hva har skjedd?

– Da jeg var fire-fem år, var jeg med mor på jobb på SFO. Der hadde de en utkledningsboks, hvor jeg husker at jeg tok på meg en kjole og syntes det var kjempegøy. Jeg husker også at pappaen min så meg i kjolen og ikke syntes det var greit.

Det var første gang Emanuel Waal (35) oppdaget at han ikke kunne gå med visse plagg fordi han var gutt.

– Etter det kledde jeg meg mye for å forsvinne, for å være nøytral.

Waal visste tidlig at han var homofil. Det skjønte han allerede i 9-årsalderen. Han kledde seg som alle andre, men fikk gjennom oppveksten høre at han ikke var guttete nok.

Det har tatt tid, men Emanuel Waal bryr seg ikke lenger om hva andre mener. Nå tør han å kle seg som han selv ønsker.

Emanuel Waal ved Universitetsmuséet

Det tok lang tid før Emanuel Waal turte å gå med mer fargerike klær. Den blomstrete skjorten har han sydd selv, noe han lærte som deltaker i Symesterskapet.

Foto: Eivind Senneset / Eivind Senneset

– Jeg synes det er tåpelig at kjønn skal eie visse plagg. Hvorfor skal det være sånn? Om jeg ser en mann på gaten i bluse ville jeg tenkt: «Å, jeg er så glad for at du finnes og tør å gå med det som er riktig for deg».

Da det feminine var maskulint

Ved siden av jobben som danseinstruktør driver Emanuel Waal med drag. Det har han gjort i snart 20 år, og de siste fem årene har rollen som dragartist blitt en sideinntekt i hverdagen.

Når Waal skifter til dragkarakteren Bleach Boo-Boo, byttes bukse, genser og sneakers ut med strømpebukse, kjole og høye hæler.

Plagg som i dag omtrent utelukkende regnes som feminine.

Slik har det ikke alltid vært, forklarer kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

Ragnhild Brochmann foran vegg

Ragnhild Brochmann er ekspert på motehistorie og hvordan den speiler seg mot samfunnet.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten

– Da barokken foldet seg ut over Europa ble plagg vi i dag oppfatter som fnisende feminine, som høye hæler og hårsløyfer, først brukt av menn.

Det som i dagens samfunn anses som maskulint å gå med, har med andre ord blitt snudd på hodet siden 1600-tallet.

– Og blonder, brokadestoffer og knestrømper med sløyfe ved knærne? Det var også ansett som maskulint, og var sin tids uttrykk for makt, velstand og raffinert smak.

Brochmann utdyper at menn i barokken gjennomgående var mer ekstravagant antrukket enn kvinner.

Grunnen?

En økt sosial mobilitet i samfunnet. Det var ikke lenger tette skott mellom samfunnsklassene, status og makt var mer flytende.

– Menn kunne i barokken bruke mote til å klatre i samfunnsstigen. «Sjekk den imponerende fjærbusken på hatten min!». Siden flotte kniplinger, fløyelsbånd, fjær og edelstener var ekstremt kostbart, brukte menn denne dyre moten som et middel for å vise seg frem.

Når Emanuel Waal i dag kler seg opp i drag for å være feminin, ville han på 1600-tallet muligens passet inn som én av de mer maskuline i hoffet til Ludvig XIV.

Louis XIV

Ludvig XIV, også kjent som Solkongen, poserer i kongelig pomp og prakt. Stilen ble ansett som toppen av maskulinitet i barokken.

Foto: WIKIMEDIA COMMONS

Dagens maskulinitet entrer bildet

Men hvordan kan vårt syn på hva som er maskulint og feminint endre seg så markant?

For å forstå dette må moten sees på i lys av samfunnet i den aktuelle tidsperioden, forteller Ragnhild Brochmann.

– Klær og mote er alltid et speil av samfunnsutviklingen.

Den tilsynelatende feminine fremtoningen til menn mistet eksempelvis fotfeste utover på 1700-tallet.

– Og på 1800-tallet endrer samfunnet seg markant, hvor et helt annet mannsideal vokser frem. Den franske hoffherren byttes ut med den fornuftige, britiske landadelen som forbilde. Vi ser starten på dagens skjorte-og-bukse-modus.

Slik Emanuel Waal har gjort store deler av livet, skulle menn kle seg nøytralt i mørke farger, uten prangende plagg.

Bekledning fra 1800-tallet

Folk i klassiske plagg fra 1800-tallet. Skillet mellom herre- og kvinnebekledningen er tydelig. Bildet er fra innspillingen av «Skipper Worse» i 1967.

Foto: SCanpix / NRK

Det tydelige skillet som ble etablert mellom herre- og kvinnemoten på denne tiden, hang sammen med at kjønnsrollene ble mer separert.

– Menn ble raske, ryddige, saklige og nøkterne brødvinnere i full galopp mellom jobb, skjenkestue og hjem, mens kvinnene satt umyndiggjort hjemme med broderi, midtskill og kringler over ørene.

Siden den gang har likestillingskampen vunnet frem. Kvinner er en deltakende kraft i samfunnet, og er ikke lenger kledd for å være til pynt hjemme.

Kvinner går nå blant annet i klassiske «herreplagg» som bukser og genser uten at det oppfattes som rart.

Men denne aksepten gjelder ikke for begge kjønn.

Har blitt jaget og banket

Når menn går i feminine plagg er det nemlig flere som reagerer.

Emanuel Waal har gjennom livet opplevd trakassering både for hvordan han er, og for hvordan han går kledd.

Særlig i drag har han opplevd sinne fra andre menn.

– Jeg skulle gå hjem i kostyme etter et dragshow en kveld for noen år siden. Da begynte en gruppe å springe etter meg på grunn av bekledningen min. De jagde meg gatelangs, så jeg tok av meg hælene og la på sprang.

Waal klarte å komme seg unna de som skulle ta ham. Siden har han ikke turt å gå hjem fra show i dragkostyme.

For gå må han.

– I fjor prøvde jeg å ta taxi etter et show, men ingen ville slippe meg inn. Da de så at jeg var en mann i dameklær kjørte de bare videre. Så dragbekledningen må av før jeg går hjem.

Og det er ikke kun i utpregede dameklær at Emanuel Waal har møtt på problemer. På videregående skole begynte han å gå med fargerike klær etter å lenge ha forsøkt å forsvinne i mengden.

Emanuel Waal ved Universitetsmuséet

Det har ikke alltid vært enkelt for Emanuel Waal å være seg selv.

Foto: Eivind Senneset / Eivind Senneset

Det ble for provoserende for enkelte.

– Jeg ble skikkelig banket opp av en gjeng da jeg var rundt 17 år. De ropte «jævla homo» mens de holdt på. Det påvirket meg mye, jeg turte nesten ikke gå ut døren en periode.

Det uoppnåelige mannsidealet

Den røde tråden i volden og trakasseringen rettet mot Emanuel Waal er at det er menn som har stått bak.

Kjønnsforsker og professor ved NTNU, Agnes Bolsø, tror mye av grunnen til dette er skjørheten i det maskuline idealet:

Menn skal være store og sterke, de skal være ansvarlige, og de skal ha kontroll.

Agnes Bolsø, NTNU

Professor Agnes Bolsø har lang fartstid innen fagområdene kjønn, makt og seksualitet.

Foto: Eivind Stuevold / NRK

– Mange menn strekker seg etter dette idealet, men det er jo umulig å innfri. Derfor oppleves maskuliniteten som skjør for mange. Når en mann kler seg feminint kan det derfor oppleves som en trussel mot maskuliniteten. Det avslører hvor skjør den er.

Bolsø understreker at ikke alle menn reagerer negativt på andre menn som går i dameklær. Oftest er det de som er usikre på seg selv som reagerer mest.

– Reaksjonen er et forsøk på å opprettholde egen maskulinitet. De klarer ikke å akseptere det feminine ved seg selv, og tåler derfor ikke å se det demonstrert av andre menn heller.

De som er sikre på seg selv som menneske og mann lar jo andre være i fred, utdyper Bolsø.

– I tillegg er vi vant til å se kvinner i herreklær, det skaper ikke en reaksjon fordi det oppleves som normalt. Vi kvinner har fått mer samfunnsansvar og da også tilgang til menns bekledning. Dette har gitt oss en større frihet i klesveien enn menn.

Agnes Bolsø kommer derimot ikke på noen plagg mannen har fått fra kvinnen, muligens med unntak av treningstightsen.

Feminine menn i rampelyset

Selv om Emanuel Waal fortsatt kan oppleve stigma når han går i feminine klær, virker den generelle aksepten å bli større.

– På bussen er det fortsatt noen som tar et skritt unna når jeg bruker neglelakk, men det skjer ikke så ofte lenger. Neglelakk er jo ganske trendy nå, jeg ser flere menn som bruker det.

Emanuel Waal ved Universitetsmuséet

Emanuel Waal viser frem den fargerike neglelakken sin. For han er neglelakk blitt et daglig tilbehør.

Foto: Eivind Senneset / Eivind Senneset

En viktig stemme i å synliggjøre menn i feminine plagg har kommet fra en noe uventet gruppe: rappere.

De som lenge vært et symbol på maskulinitet har de siste årene eksperimentert med skjørt, kjoler, bluser, crop tops, skaut og neglelakk. De har fått «femme» på moten.

Rappere som Lil Nas X, ASAP Rocky og Kid Cudi har jevnlig trosset kjønnsnormer ved å bruke plagg som i utgangspunktet er forbeholdt kvinner.

Lil Nas X
ElbVt6BXdqA
qjgAVjJvN0o

Waal lar seg begeistre over utviklingen.

– Det er flott når store stjerner viser hva som er mulig å gå med, da får det fotfeste hos andre også. Her hjemme så jeg for eksempel Tshave med rosa neglelakk på Stjernekamp, da ble jeg veldig glad.

Pendelen svinger tilbake

At menn kan pynte seg og kle seg mer feminint enn før vitner om et samfunn i endring.

Ragnhild Brochmann ser paralleller til 90-tallet, et tiår hun opplever at dagens ungdom er forelsket i. Hun forklarer at metroseksualitet igjen er i vinden.

– Dagens åpne, aktivistiske landskap kommer til å by på stadig flere gutter som låner plagg og artefakter fra jentenes klesskap. Unge er blitt mer og mer opptatt av at kjønnsskillet er uviktig.

Om denne utviklingen vil fortsette er Brochmann dog usikker på.

– Som alltid er mote politikk, den handler først og fremst om de unges behov, og den er omskiftelig. Som samfunnet ellers.

Emanuel Waal håper på sin side at toleransen fortsetter å øke slik at menn, på lik linje med kvinner, vil kunne bruke plagg som tilhører det andre kjønn uten å bli møtt med stigma.

Slik at Waal kan gå kledd i strømpebukser og høye hæler ute blant folk uten å motta stygge blikk eller kommentarer.

Slik han kunne gjort i barokken.