– Jeg er så glad, stråler Guro.
Den ferske vinneren av Symesterskapet har nettopp vært vitne til at finalekunde Anne Marie Ottersen skrittet ned catwalken i hennes buksedress.
Guro sydde plagget som Ottersen likte best og går med det seirende ut av Symesterskapets femte sesong.
GLEDE: Anne Marie Ottersen (t.v.) i buksedressen til Guro Flåten, som stolt lener seg mot seiersbysten.
Foto: Julia Marie NaglestadHos dommer Jenny Skavlan sitter skrytet løst.
– Jeg tenker at Guro bare må slutte i jobben sin og bli klesdesigner, for hun har kanskje det beste designet jeg har sett i Symesterskapet.
Også medfinalistene lar seg begeistre over utfallet.
– Jeg ble kjempeglad da jeg så hvem som vant, jeg synes det var et så riktig valg, skryter Turi Rudningen Galta (43) etter avsløringen.
Med slike lovord levnes det liten tvil om at Guro er en begavet syer med et godt øye for mote. Kanskje har Norge funnet sitt nye designertalent.
APPLAUS: Guro Flåten applauderes av dommerne Jenny Skavlan og Andreas Feet, programleder Christine Hope, og medfinalistene Turi Rudningen Galta og Roberto Espinoza.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK– Nå kan min indre kritiker endelig holde kjeft, forteller vinneren selv.
For den indre kritikerrøsten har vært sterk. Ikke bare angående sying, men ved de fleste andre aspekter av livet også.
Veien til deltakelse og seier i Symesterskapet har ikke bare vært lett for Guro Flåten.
– Jeg hadde det ikke så bra
Dårlig selvtillit har fulgt henne siden barndommen. Tanker om at hun hverken er god nok, pen nok eller kul nok.
Guro har bipolar lidelse type 2, hvor hennes negative tanker og dårlige selvbilde kan forsterkes ytterligere av depressive perioder.
REFLEKTERT: I leiligheten i Oslo mimrer Guro tilbake til en tidvis vanskelig oppvekst.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK– Skal jeg være ærlig må jeg si at jeg ikke hadde det så bra under oppveksten. Den var preget av dårlig mental helse, og det å finne veien gjennom dette. Jeg fikk ikke diagnostisert og behandlet den bipolare lidelsen min før jeg var godt uti 20-årene.
Guro er vokst opp på bygda, på et lite tettsted nord i Vestfold. Der var det under 30 personer på hennes alder.
– I så små samfunn kommer man veldig tett på hverandre, både på godt og vondt, forklarer Guro.
For henne var det kanskje mest vondt.
– Mental helse var aldri et tema, det var ikke noe vi snakket om. Det er krevende å skjule at man sliter når man er så tett på hverandre. Det blir liksom ekstra hemmelig når alle rundt deg vil at du skal ha det bra, og man ikke vil skuffe dem med sannheten.
TILBAKEBLIKK: Guro ser på barndomsbilder av seg selv fra oppveksten på bygda. På det nederste bildet sitter hun med en symaskin.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKSelvmord i nær krets
Den manglende åpenheten og dialogen rundt mental helse gikk ikke bare utover Guro, men vennene hennes også. For enkelte ble det til slutt for mye.
– Jeg hadde en omgangskrets som nok var preget av å ikke ha det bra. Tre av mine gode venner prøvde å begå selvmord, og én av dem klarte dessverre å gjennomføre det da vi var 15.
Dette satte naturligvis spor hos Guro. En viktig faktor i å komme seg gjennom slike tunge perioder skulle vise seg å være hennes indre driv og perfeksjonisttendenser.
Guro satte seg nemlig mål om å være best i det meste, og de målene måtte hun nå. Da ble det fokuset, og ikke eventuelle vonde tanker som måtte bygge seg opp.
– Det hjalp meg å være «flinkis», det var liksom identiteten min siden jeg ikke hadde så mye annet. Jeg skulle få gode karakterer og være sterk og flink, både for meg selv og de rundt meg.
Jakten på selvtilliten
Fokuset på å være flink i alt hun foretar seg har fulgt Guro gjennom livet. Fra oppveksten på bygda til studietiden i Falmouth, England.
– Der var jeg meg selv lik, forteller 30-åringen.
«Flinkis»: Guro tok med seg perfeksjonisttendensene fra Norge til England.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK– Jeg fokuserte på studiene, og tenkte ikke så mye på hvordan jeg hadde det ellers. Nå angrer jeg litt på det kjøret, at jeg skulle være best, og ikke involverte meg mer sosialt.
Etter at hun fullførte bacheloren i grafisk design, med beste karakter i sitt kull, bar det tilbake til Norge og bestevenninnen sitt kollektiv i Oslo.
Guro fikk seg etter hvert både kjæreste og leilighet i hovedstaden, i tillegg til jobb som digital designer i NRK. Men fortsatt manglet hun noe som kunne løfte selvbildet hennes.
Hun var ennå den «litt lubne nerden» som følte at hverken utseende eller personlighet strakk til.
– Jeg opplevde at alle rundt meg både var mer sosiale og mer oppegående enn meg.
Julegaven som startet oppturen
Men så oppdaget Guro noe ikke engang den dårlige selvtilliten kunne ta fra henne.
Til jul i 2017 fikk hun nemlig en symaskin i gave fra samboeren. Guro ville skaffe seg en hobby hun kunne føle seg tilfreds med.
SYMASKINEN: Guro viser frem julegaven som ble starten på syeventyret.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRk– Jeg var på utkikk etter noe å være stolt av, og å ha noe annet å gjøre enn å sitte og se på TV-serier hver kveld.
Julegaven virket, og fra nyåret av var 30-åringen hektet på å sy. Guro forteller at hun vanligvis ikke gidder å holde på med noe med mindre hun er god med én gang.
Syingen viste seg å være forløsende i så måte.
– Jeg gikk høyt ut med et vanskelig plagg; et skjørt med knapper og glidelås og alt mulig rart. Likevel gikk det bra fra starten av, jeg klarte å fullføre plagget. Mestringsfølelsen var så digg, den har jeg egentlig ikke fått av noe annet.
ENDORFINER: Guro føler seg flink og fornøyd når hun syr.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKSelvtillit i en tråd
Det å sy gikk fra å være en hobby til å bli en sentral brikke i å bedre Guro sin selvtillit.
Med syingen kunne hun lage og tilpasse plagg slik at de passet hennes kropp, istedenfor å måtte tilpasse kroppen til plaggene.
– Jeg måtte bli kjent med mine egne mål og tørre å se på egne tall for å få plaggene til å sitte fint. Da skjedde det en endring i meg. Jeg skjønte at vi alle har forskjellige kropper og at det ikke er en «big deal».
Nå tør Guro å prøve ut stiler som hun tidligere følte kun var forbeholdt de med flat mage og tøff personlighet.
STIL: Guro poserer i en bolero hun sydde i Symesterskapet. Slike spenstige plagg turte hun ikke å gå med før.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKMen hun presiserer at selv om syingen har hjulpet på selvtilliten, har hun fortsatt et stykke igjen å gå.
– Jeg er ikke ærlig hvis jeg sier at jeg er glad i kroppen min nå, for det stemmer ikke. Men jeg er på vei mot å godta meg selv som den jeg er.
Seierskvinnen
Og jo mer hun har sydd og tilpasset klær til sin egen fasong, jo flinkere har hun blitt. «Flinkis»-faktoren og higet etter å være best har vært gjeldende også i syingen.
Til slutt ble Guro så flink at hun følte seg trygg nok til å melde seg på Symesterskapet.
STOLT: Guro har i syingen funnet noe hun både er god til og føler seg tilfreds med. Her holder hun delene av et plagg hun sydde i Symesterskapet-finalen.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKOg resten er historie. Guro har vist hva hun kan, den indre kritikerrøsten har dempet seg.
Skryten fra Jenny Skavlan etter finaleseieren har fått 30-åringen til å tenke: Burde hun faktisk slutte i jobben og bli klesdesigner på fulltid?
– Sying er det jeg får mest glede av og det eneste jeg kan være uhemmet stolt av. Jeg er ikke fremmed for tanken på å satse på syingen, men vi får se. Kanskje syr jeg bare klær til meg selv igjen når dette er ferdig, kanskje ikke. Jeg må kjenne etter hva jeg virkelig vil.
BEST: I dette øyeblikket innser Guro at hun har vunnet Symesterskapet, og stolt kan kalle seg den beste syeren.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKUavhengig av hva fremtiden bringer for Guro har hun, som dommer Andreas Feet sier, vist seg å være «en verdig vinner» av Symesterskapet.
Det er ikke dårlig for en som hele livet har manglet troen på seg selv.