Studenter frykter å gå i plagiatfella: – Veldig mange stresser med det nå

– Det er veldig mange som stresser med det og snakker om det nå, sier Liz-Helen Nordvik Bjørndal.

Bergenseren holder på med en semesteroppgave på profesjonsstudiet i psykologi på Universitetet i Bergen (UiB).

En ting er hun nå enda nøyere med enn tidligere: Kildehenvisninger.

– Man bruker kilder og pensumlitteratur og skriver ut fra sin egen forståelse. Men så er det en sannsynlighet for at du kan komme til å skrive for likt av bøkene dine eller en annen tekst, slik at det bikker over i plagiat.

Fikk masteroppgave annullert

Det er bråket rundt de akademiske oppgavene til eks-utdanningsminister Sandra Borch (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingrid Kjerkol (Ap) som har ført til økt fokus på dette hos studentene.

Borchs masteroppgave er annullert, mens Kjerkol fortsatt venter på avgjørelsen om sin oppgave.

– Vi har sett ganske mye i nyhetene om utestenging fra universiteter og sånt. Så det er noe vi er ganske obs på, sier Tomine Kristoffersen, også hun student på profesjonsstudiet i psykologi.

Temaet er særdeles hett også på Høyskolen på Vestlandet (HVL) i Bergen, drøyt tre kilometer lenger sør.

– Det er veldig mye mer aktuelt nå enn tidligere. Vi er blitt drillet i å notere kilder. Så jeg noterer absolutt alt nå, for å kunne henvise ordentlig, sier Mads Nikolaisen, som tar bachelor som maskiningeniør.

– Mer krevende å forholde seg til

Lederen for Studenttinget på Vestlandet, Henrik Haug, bekrefter at kildehenvisning er en snakkis blant studentene etter medieoppslagene om Borch og Kjerkol.

– Jeg tror mange studenter syns det er mer krevende å forholde seg til nå. Man har jo lyst å gjøre det riktig, slik at de kan bestå på oppgavene sine, sier Haug.

Debatten og alle spørsmålene som oppstår gjør at mange henvender seg til de akademisk ansatte på studiestedene for råd.

Professor Anne Lise Fimreite ved Institutt for politikk og forvaltning på UiB er en av dem som for tiden får uvanlig mange studenter på døren.

Mener debatt er positiv effekt

– Studentene er veldig mye mer oppmerksomme på det å referere skikkelig og henvise til kildene de bruker, slik at de ikke uforvarende kommer ut i et uføre hvor de kan bli tatt for fusk, sier hun.

– Hva lurer de på?

– Om de gjør det på riktig måte, om sensor vil forstå kildehenvisningen og om sensor vil reagere negativt. Men også på hva som skal henvises til, f.eks. en samtale, en forelesning eller en artikkel.

Professoren mener debatten rundt riktig kildehenvisning er bra.

– Oppmerksomheten rundt dette er positivt. Vi akademikere og våre studenter står på skuldrene til de som har gått foran oss, og det skal vi være redelige i forhold til og henvise til. Så det er en positiv effekt av dette, sier Fimreite.