Økokrim åtvarar om «grov» og «systematisk kriminalitet» i strandsona

Hopp til innhold

Måndag publiserte Økokrim si trusselvurdering for 2022.

Under overskrifta «ulovlege terrenginngrep truar naturen» skriv dei om «svært grove brot på regelverket» i den norske strandsona.

Dei konkluderer: «Kriminaliteten er forsettleg og systematisk (…) med svært negative konsekvensar for menneske og omkringliggjande natur og dyreliv. Inngrepa er ofte irreversible».

Den norske strandsona har vore på dagsorden etter at kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) signaliserte at han vil mjuke opp vernet.

I eit skriftleg svar til Stortinget stiller statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seg bak kollegen sitt ønske om «ein meir differensiert forvaltning av strandsona».

Sidan har Høgre fremja eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske gamle overtramp i strandsona.

Partiet presiserte at det ikkje handlar om å gje «amnesti» for gamle synder. Politiske motstandarar har likevel omtala «amnesti-forslaget» som «håplaust» og «horribelt».

Hans Tore Høviskeland er førstestatsadvokat hos Økokrim, og var aktor i den såkalla tennisbanesaka som gjekk heile vegen til Høgsterett.

– Eg fryktar at eit slikt amnesti vil sende eit signal om at saker som gjeld brot på plan- og bygningslova i strandsona ikkje er så viktige å følgje opp, seier han.

– Vil svekkje det førebyggjande arbeidet

Tennisbanesaka enda med at Princess-arving Hanne Madsen vart dømd til 45 dagar i fengsel for å ha «utvist ein nærast total mangel på respekt for plan- og bygningslovgivinga».

Høviskeland understrekar at han uttaler seg på fagleg grunnlag.

– Manglande administrativ oppfølging vil mest sannsynleg svekkje det førebyggjande arbeidet. Om det blir kjent at kommunar ikkje følgjer opp, kan det føre til at fleire tek seg til rette (sjå lengre svar i faktaboks).

Fredrik Holth er dosent i juridiske fag ved NMBU, med plan- og bygningsrett som sitt spesialområde. Han seier det er «tankevekkjande» at Økokrim har vorte garantisten for å følgje opp ulovleg bygging i den norske strandsona.

– Etter mitt syn er det lite som tyder på at kommunane har teke signala frå Stortinget på same alvor som Økokrim. Forslaget fremja i Stortinget er truleg dårleg nytt for interessene byggjeforbodet i strandsona kviler på, seier han.

I dag seiar plan- og bygningslova at kommunane har plikt til å forfølgje lovbrot uansett kor gamle dei er.

– Høgre sitt forslag om å mjuke opp loven vil auke problemet Økokrim løfter. Naturen har ikkje foreldingsfrist, seier Siri Gåsemyr Staalesen, som er bustadpolitisk talsperson i Arbeidarpartiet.

Ho legg til at Ap «er redd for at kommunane ikkje har nok plankapasitet til å hindre nedbygging av strandlinja vår» og at signala frå kommunalministeren berre gjeld «distriktsområde med lågare utbyggingspress» (sone 3).

– Vi må også sjå på bruken av dispensasjonar i strandsona. Dispensasjonar skal vere ein unntaksregel, men vi ser frå enkelte kommunar at 85 prosent av søknadene vert innvilga. Det er ein ukultur.

– Vil kunne føre til mer kriminalitet

Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim

– Manglende administrativ oppfølging vil mest sannsynlig svekke det forebyggende arbeidet. Hvis det blir kjent at kommuner ikke følger opp, kan det føre til at flere tar seg til rette og tar sjanse på at overtredelsen ikke oppdages. Det vil kunne føre til mer kriminalitet på området. Det vil igjen kunne føre til flere irreversible inngrep i strandsonen, som for eksempel ulovlig utsprenging, andre tiltak som privatiserer eiendommer og at tiltakshavere og utbyggere velger å sette til side de vedtak som lokale myndigheter og folkevalgte gir når de gir tillatelse til inngrep i strandsonen. Slike ulovlige inngrep i strandsonen vil også begrense allmennhetens tilgang og mulighet for utnyttelse av området. I tillegg vil dette gå ut over det biologiske mangfoldet, samt de som velger å begå ulovlige tiltak i strandsonen vil sitte igjen med en økonomisk vinning.

– Jeg frykter også at et slikt amnesti vil sende et signal om at saker som gjelder overtredelser av plan- og bygningsloven i strandsonen ikke er så viktig å følge opp. Det vil også kunne føre til en svekkelse av plan- og bygningsloven, som vel er vår viktigste miljølov.

– I saker vi har etterforsket har vi også avdekket omfattende ulovlig inngrep langt tilbake i tid. Et eksempel er den såkalte Tennisbanesaken fra Grimstad, som ble behandlet i Høyesterett i 2020. Under etterforskning av den ulovlige anlagte tennisbane ble det avdekket at det også var sprengt dypere i kjelleren enn det som var nødvendig i henhold til rammetillatelsen. Det var også uten tillatelse gravd ut en ulovlig passasje til anneks. Disse ulovlig inngrep var gjort ca. fire år før den ulovlige tennisbane ble anlagt og det var tilfeldigheter som gjorde at det ble oppdaget under etterforskingen av den ulovlige tennisbane.

– Ressurssterke menneske tek seg til rette

Ove Trellevik er blant Høgre-representantane som står bak forslaget om å fjerne plikta til å etterforske gamle overtramp i strandsona.

Han avviser at det er ein motsetnad mellom deira forslag og rapporten frå Økokrim.

– Økokrim peikar på forhold som mange kommunar opplever som krevjande. Altså ressurssterke menneske som tek seg til rette, og som brukar advokatar i korrespondansen med kommunen. Dette har eg sjølv opplevd som ordførar.

Han legg til:

– Om forslaget vårt blir vedtekne, så kan kommunane prioritere slike saker som Økokrim peikar på.

I eit innlegg i Bergens Tidende skriv Lars Selmar Alsaker i Sands advokatfirma at «det ikkje handlar om å gi amnesti» for gamle synder, men at arkivsituasjonen gjer at det ikkje er forsvarleg å gå etter alle gamle saker. Innlegget er skrive saman med Ingrid Sævold Moe og Olav Pedersen i advokatfirmaet Harris.

– Det er klart at det er mange lovbrot som både skal og bør følgjast opp. Men poenget vi som advokatar prøver å få fram er at styresmaktene i lovbrotsoppfølginga si pliktar å vareta omsynet til grunnleggjande rettstryggleik. Det har vi i mange tilfelle sett at dei ikkje gjer, seier Alsaker til NRK.

– Glad for at Økokrim anerkjenner problemet

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet seier at han er «veldig glad for at Økokrim anerkjenner problemet med ulovleg nedbygging». Han legg til:

– Trusselvurderinga til Økokrim burde få «lov- og ordenspartia» Høgre og Senterpartiet til å rulle inn forslaga om amnesti for lovbrot i strandsona. Norsk natur treng sterkare vern, ikkje fleire unntak.

Ifølgje enkelte berekningar har Noreg den nest lengste kystlinja i heile verda, berre slått av Canada.

SV-representant Birgit Oline Kjerstad seier at det er ei utbreidd misforståing at vi difor har god plass.

– Mange trur det er så strengt i Noreg og at vi har så mykje plass, men sanninga er strandsona er strengare forvalta i mange andre land, seier ho.

– Dette forslaget er horribelt

Lars Haltbrekken, SV

– Det verkar som om det har utvikla seg ein konkurranse mellom regjeringa og Høgre om å svekkje naturvernet mest mogleg. Det er heilt utruleg gitt den alvorlege situasjonen vi står i.

Arild Hermstad, MDG

– Dette er ein svært dårleg idé. Det er ikkje betre med ei bryggje som er bygd ulovleg for 25 år sidan, enn ei bryggje som er bygd ulovleg førre veke. Sjølv om det teoretisk sett har vore forbode i byggje i strandsona i over 50 år, blir den mindre og mindre tilgjengeleg ved at ho blir bygd ned bit for bit, og omsynet til allmenn ferdsel og natur har ikkje vorte mindre sidan den gong. Derfor bør ikkje slike saker eldast.

Ola Elvestuen, Venstre

– Dette er endå eit forslag som vil svekkje det differensierte strandsonevernet vi allereie har. Kommunane må sjølvsagt framleis ha som oppgåve å følgje opp ulovleg bygging. Dette vil gjere reglane meir uklare og skape endå meir uvisse òg i andre saker.

Symre Johanne Aargaard, Natur og Ungdom

– Kvar bit av urørd natur vi har igjen er eit gode som må forvaltast godt. Dette er eit ansvar som må takast både globalt, nasjonalt og lokalt. Når kommunalministeren då vil mjuka opp strandsonevernet, og Høgre tek til orde for eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging, er det eit svik mot naturen og framtidas naturopplevingar. At kommunane er for dårlege til å følgje opp nasjonale mål betyr ikkje at ein må lempa på dei nasjonale måla som Senterpartiet vil, eller senka forventingane til kommunane, som Høgre vil. Tvert imot, må me verna betre om strandsona, som det både er politisk og folkeleg einigheit at me må vareta.

Christian Steel, Sabima

– Fordelane ved å byggje i strandsona er nærmast evigvarande, og det tilsvarsande tapte for naturen og fellesskapet er òg evigvarande. Då bør òg moglegheita til å etterforske vere evigvarande.

Bente Lier, Norsk Friluftsliv

– Sjø og kyst er blant våre viktigaste friluftslivsområde, og kommunane må gjere det dei kan for å sikre at desse områda er tilgjengelege for folk. Det inneber òg å halde fram med å følgje opp all ulovleg bygging som hindrar ferdsel, uavhengig av når det vart gjord. Vi har forståing for at mangelfulle arkiv kan komplisere enkelte gamle saker, men det forsvarer ikkje eit generelt amnesti for tiltak tilbake i tid.

Karoline Andaur, WWF

– I dag er arealforvaltninga i Noreg i stor grad styrt av konsulentselskap og utbyggjarar, og det kjem naturen sjeldan godt ut av. Vi treng raskare oppfølging av ulovlege tiltak, ikkje å mjuke opp eksisterande reglar. Det er viktig å vere tydeleg på at dette ikkje er akseptabelt, og at slike byggjetiltak kan kontrollerast og sanksjonerast, også etter lang tid.

Espen Farstad, Norges Jeger- og Fiskerforbund

– Dette forslaget er horribelt. Utbygging i strandsona er eit stort problem. Annankvar innbyggjar fiskar minst ein gong i året. Retten til å fiske i saltvatn er gratis og fri for alle. Det er ein allemannsrett. Vi meiner dette er verdifullt og at det derfor skal hegnast om. Høgres forslag vil gi presedens for ei framleis privatisering og nedbygging av areal som i dag er opne for alle.