Hopp til innhold

Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona

Forslaget frå Høgre om å droppe kravet om å etterforske gamle overtramp i strandsona vert omtala som «håplaust» og «horribelt».

h3ywB8Qrdg4

SVIK: – Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom.

Foto: Svein Grønvold / Samfoto

Høgre fremja tysdag eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske ulovlege oppførte hus, naust og bryggjer i den norske strandsona.

I dag seiar plan- og bygningslova at kommunane har plikt til å forfølgje lovbrot uansett kor gamle dei er, og i forarbeida til lova vert det understreka at dette arbeidet skal prioriterast.

– Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik.

– Om den nye kommunalministeren meiner noko med å auke det lokale sjølvstyret, så er dette ein god stad å starte, seier Charlotte Spurkeland frå same parti.

I førre veke signaliserte den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp strandsonevernet. Han har sidan presisert at han ikkje går inn for å endre lova.

Alt som er markert i rødt er ulovlig, ifølge kommunen.

SYNDARAR I SOMMARSOL: Alt det røde ved disse to hyttene er ulovleg, ifølge Færder kommune. Hytteeigarane tilbakeviser dette. Saka er ikkje avslutta.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK luftfoto

Les om «byggeskandalen» på Tjøme her.

Vil svekke lokaldemokratiet

I spørjetimen på Stortinget onsdag ville Gjelsvik ikkje uttale seg om forslaget frå Høgre.

Men det vil Fredrik Holth, som tidlegare har utarbeidd ein ny rettleiar for juss i strandsona på oppdrag frå Miljødirektoratet.

Forslaget vil auke faren for forskjellsbehandling og medføre ei svekking av lokaldemokratiet, seier han.

Holth utdjupar:

– Det er i arealplanane til kommunane at lokaldemokratiet står sterkt. Ikkje gjennom ein vid tilgang for lokalpolitikarar til å ta stilling til om lovbrot skal forfølgjast eller ikkje.

5Hjpd8uXljs

ULOVLEG: På byrjinga av 2000-talet gjekk det ut ein instruks om å intensivere jakta på ulovlege strandeigedomar.

Foto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto

Eit håplaust forslag

Forslaget vert òg negativt motteke blant politiske motstandarar og i organisasjonslivet (sjå faktaboks).

Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen og framtidas naturopplevingar, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom.

Dette er verkeleg eit heilt håplaust forslag, kvitterer generalsekretær i DNT, Dag Terje Solvang.

I eit innlegg i Bergens Tidende skriv Olav Pedersen i Harris advokatfirma at «det ikkje handlar om å gi amnesti» for gamle synder, men at arkiv- og bevissituasjonen tilseier at det ikkje er forsvarleg eller hensiktsmessig å gå etter alle gamle saker.

– Tida som har gått gjer at mykje av det institusjonelle minnet i kommunane er borte, seier Pedersen til NRK (heile svaret i faktaboks).

Denne hytteeigedomen har skapt strid i Fjaler kommune i Vestland

OMSTRIDD HYTTE: Statsforvaltaren har vedteke at eigaren av denne hytta i Fjaler i Vestland må rive og reparere alt utanom hytta

Foto: Fjaler kommune

Børge Brende (H) stramma grepet

Forslaget til Høgre går inn i ein forteljing som strekkjer seg attande til 1965, då Stortinget vedtok eit generelt forbod mot bygging i strandsona, definert som eit hundre meter breitt «belte».

Ifølgje enkelte berekningar har Noreg den nest lengste kystlinja i heile verda, berre slått av Canada.

På byrjinga av 2000-talet gjekk det ut ein instruks frå dåverande miljøvernminister Børge Brende (H) om å stramme grepet om strandsona og intensivere jakta på ulovlege strandeigedomar.

Forslag om forelding var òg framme i diskusjonen då plan- og bygningslova vart fornya i 2008.

Den gongen uttalte departementet: «Det ville vere svært uheldig om ulovlege tiltak som ikkje vert oppdaga slik oppnår å bli lovlege».

I 2020 viste ei Ipsos-undersøking, gjennomført på vegner av Norsk Friluftsliv, at 70 prosent av nordmenn ikkje ønskjer auka utbygging i strandsona.

7 prosent av dei spurde oppgav at dei vil opne for meir utbygging.

Året etter viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få byggje innanfor hundremetersbeltet vart innvilga via dispensasjonar og lokale unntak.

På Askøy utanfor Bergen, der byggjeforbodet gjeld i eit 30-meterbelte frå sjøen, vart 98 prosent av søknadene innvilga.

Vi minner om at dispensasjon skal vere ein snever unntaksregel som skal brukast med varsemd, presiserte Sivilombodsmannen.

Nye tal om dispensasjonar i strandsona kjem 15. juni.

Demonstrasjon mot strandsoneutbygging i Arendal, i regi av Natur og Ungdom.

DEMONSTRERER: Natur og Ungdom demonstrerte mot strandsoneutbygging i Arendal sist helg. Symre Johanne Aargaard i raud jakke.

Foto: Natur og ungdom

Eit slags amnesti for flytebryggjeentusiastar

Onsdag stilte Raudt-representant Sofie Marhaug spørsmål til kommunalministeren om korleis han stiller seg til forslaget om å gi «eit slags amnesti for flytebryggjeentusiastar».

Eg skal ikkje kommentere det her og no, kvitterte Gjelsvik.

Til NRK seier Marhaug:

Det er dårleg nytt for eit lovverk dersom politikarar lanserer at det i praksis er utan betydning. Å gi tilgiving i staden for løyve er ei oppskrift på stykkevis nedbygging av natur.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller innspill til noe jeg bør vite om? Send meg en e-post!