Hywind Tampen er Noreg si første satsing på vindkraft til havs – 140 kilometer frå norskekysten.
Anlegget utanfor Florø består av 11 flytande vindturbinar som skal sørga for 35 prosent av kraftforsyninga til dei fem Snorre- og Gullfaks-plattformene i Nordsjøen.
– I dag skriv vi historie, sa statsminister Jonas Gahr Støre under opninga på Gullfaks C-plattforma.
– Vi skal inn i ein ny energialder. Vi er i ei omstilling der olje og gass kjem til å gå ned, mens hav, vind og sol vil gå opp. Noreg er i front på det, basert på kompetansen frå fagfolk som har jobba i denne sektoren sidan 70-talet. Det er dette som er vegen å gå.
Han la til:
– Det er eit lite bidrag, men i det store spelet er det eit veldig viktig bidrag.
Ifølgje Equinor vil utsleppa bli kutta med 200.000 tonn CO₂ og 1000 tonn NOx årleg. Dette svarer til forureininga frå 100.000 bilar med fossilt drivstoff.
Sagt annleis:
- Hywind Tampen tar vekk 4 promille av Noregs totale CO₂-utslepp på 50 millionar tonn.
- Det er 7,5 promille av dei 27 millionar tonn CO₂-utslepp som Noreg har lova å kutta innan 2030.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
– Lite og dyrt klimakutt
Thina Saltvedt, sjefanalytikar for berekraftig finans i Nordea, seier Hywind Tampen for «eit viktig signalprosjekt for Equinor», men legg til:
– Det har veldig liten verknad på dei totale utsleppa, både for Equinor og for Noreg samla sett.
– Det kan likevel bli ei viktig teknologi og energikjelde som har potensial til å bli internasjonalt konkurransedyktig i det grøne skiftet, og eit godt bidrag til å kutta CO₂-utslepp.
Det var smil og flagg då verdas største havvindkraftverk opna onsdag.
Foto: Leif Rune LølandFøresetnaden er at dei klarer å skalera opp og få ned kostnadane.
Den første straumproduksjonen ved Hywind Tampen kom i gang i november 2022.
Heile anlegget er no i full drift, men det har vore skjer i sjøen:
Pandemien bidrog til auka kostnadar, og Ukraina-krigen har bidratt til forseinka leveransar og kvalitetsfeil på stål. Også svak kronekurs har gjort utbygginga dyrare.
I fjor auka prislappen frå 5 milliardar kroner til om lag 6,5 milliardar kroner. No i august melde Equinor at Hywind Tampen har kosta 7,4 milliardar kroner.
Viss alle klimakutta Noreg har forplikta seg til skulle bli like dyre per tonn CO₂, ville det totalt kosta over 1000 milliardar kroner.
– Det er jo veldig dyrt slik det er i dag. For dyrt å fortsetta med, både for å produsera straum i konkurranse med andre energikjelder, og som eit tiltak for å kutta CO₂-utslepp, meiner Saltvedt.
Hywind Tampen er det største flytande havvindanlegget i verda; det første havvindanlegget i Noreg; og den første flytande vindparken i verda som leverer straum til olje- og gassplattformer.
Foto: Leif Rune Løland / NRKGir 3 promille av havvind-ambisjonen
Også i energiproduksjon er Hywind Tampen liten i høve til dei politiske ambisjonane for norsk havvindsatsing.
Prosjektet har ein totalkapasitet på 88 megawatt. Til samanlikning er regjeringa sitt mål å tildela areal tilsvarande 30.000 megawatt havvind innan 2040. Hywind Tampen leverer altså knappe 3 promille av dette.
Mange har tidlegare uttrykt skepsis til om ambisjonane er realistiske.
Equinor nøyer seg med å seia at Hywind Tampen «demonstrerer moglegheitene for fornybar kraftproduksjon på norsk kontinentalsokkel».
Hywind Tampen er Noreg si første satsing på vindkraft til havs – 140 kilometer frå norskekysten.
Foto: Karoline Rivero Bernacki / Equinor ASAMotstand mot havvindkraft
I debatten om havvind har fleire motførestellingar vore reist:
- Elektrifisering av olje- og gassplattformer vil krevja straum som heller kan brukast av grøn industriutvikling på fastlandet.
- Vindturbin-anlegg til havs kan gi ulemper for fiskerinæringa, og skada fugletrekk.
- Dei som er kritiske til at petroleumsverksemda held fram meiner at det å bytta ut gassturbinar med vindkraft som straumkjelde på plattformene er «grønvasking» av forureinande industri.
Saltvedt meiner derimot det er viktig å få ned klimagassutsleppa frå norsk olje- og gassproduksjon, som slepper ut mest CO₂ i Noreg.
– Havvindkraft er eit betre alternativ enn å senda vasskraft i kablar ut til plattformene, fordi det vil tappa fastlandet for kraft som trengst til ny grøn industri, og bidra til auka kraftprisar, seier ho.
Den første straumproduksjonen ved Hywind Tampen kom i gang i november 2022. Heile anlegget er no i full drift, men det har vore skjer i sjøen.
Foto: NTBStatsstøtta satsing
Det er norske skattebetalarar som dekker mykje av totalkostnaden for Hywind Tampen.
Det statlege fondet Enova og Næringslivets NOx-fond har gitt høvesvis 2,3 milliardar og 566 millionar kroner for å stimulera til teknologiutvikling innan havvind og utsleppsreduksjonar.
I tillegg gjer petroleumsskattesystemet at utbyggarane kan trekka frå 78 prosent av eigne kostnadar i prosjektet.
Dermed får Equinor og partnarane refundert nesten 4 milliardar kroner frå staten. Heile utbygginga av Hywind Tampen har dermed «berre» kosta oljeselskapa rundt 1,1 milliardar kroner.
