Staten lyser ut dei første områda for havvind

Hopp til innhold

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) annonserte i dag at dei første «tomtene» for havvind på norsk sokkel er for «opna» å rekne.

Ei rekkje selskap har alt meldt interesse for å ta på seg oppdraga, og «vinnarane» skal kårast innan utgangen av året.

Det eine området («Sørlige Nordsjø 2») ligg ved havgrensa til Danmark; det andre området («Utsira nord») ligg utanfor Haugesund.

Botnen ned mot Danmark er berre 60 meter djup og legg til rette for botnfaste vindturbinar. Utsira nord skal ha flytande vindmøller.

Dei to områda skal etter planen levere 3 gigawatt. Om vi reknar 4000 timar driftstid i året (eit år er 8760 timar), blir dette 12 terawattimar (TWh) i året og svarer til kraftforbruket til i underkant 1 million norske husstandar.

Ordførar: – Det betyr så mykje for oss

Utsira er den minste kommunen i landet, med omtrent 200 innbyggjarar, og dei 140 vindmøllene vil vere godt synlege frå øya.

Under pressekonferansen onsdag sa olje- og energiminister Terje Aasland at lokalsamfunnet skal bli vareteke.

På Utsira sat varaordførar Tove Grimsby og følgde pressekonferansen, med tårer i auga.

– Det er heilt fantastisk. Det betyr så mykje for oss. Dette handlar om framtida vår. 75 prosent av feltet ligg i kommunen vår, og vi kjem til å sjå det kvar dag.

Ho håpar utlysinga er startskotet for ei ny tid der innbyggartalet i kommunen skal stige.

Ein rundspørjing på øya viser at fleire er positive til utbygginga, så lenge dei får noko att for det.

– Eg synest planane er spenstige. Eg trur vi må svelgje nokre kamelar om vi får noko igjen for det. Ulemper blir det jo, det er til dømes ikkje det vakraste synet i verda i horisonten, seier Vidar Aas.

Havvind skal ta igjen vasskraft

Innan 2040 er målet å lyse ut areal til å produsere ti gonger så mykje vindkraft i Nordsjøen.

Om alt går etter planen, skal havvind «ta igjen» vassturbinar som Noregs primære straumprodusent.

Det har vore politisk strid om straumen frå vindturbinane ved danskegrensa skal inn i «hybridkablar» (som går «begge vegar») eller berre gå direkte til det norske fastlandet (via «radialkabler»).

Enn så lenge er avgjerda til regjeringa at kablane berre skal gå til Noreg.

– Dette er ein milepæl

Utlysinga markerer starten for storskala utbygging av havvind i Noreg, og blir motteken som ein «merkedag» for havvindutbygginga i Noreg.

– Dette er ein milepæl, seier Jon Evang, som er fagsjef for havvind i Fornybar Noreg.

Han rosar regjeringa for å ha halde si eiga tidslinje, men oppmodar samtidig til å setje opp farten ytterlegare.

– Eg ønskjer meg nye utlysingar så raskt som mogleg, helst innan utgangen av året, seier han.

I fjor uttrykte ei rekkje aktørar i og rundt vindbransjen at dei var skuffa over at regjeringa ikkje skjerpa måla for norsk havvind i tilleggsmeldinga om energi.

På same tid fekk Dagens Næringsliv tak i eit internt UD-notat som åtvara om at det er «stor risiko for at Noreg hamnar bakpå på havvind».

Bakgrunnen var eit havvindtoppmøte med regjeringsleiarar frå Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark der Noreg ikkje var invitert.

«Når det vert snakka om Nordsjøen som Europa grøne kraftverk utan at Noreg er med, inneber det at Danmark er i ferd med å ta ein leiarposisjon som kan vere vanskeleg å innhente», åtvara UD-notatet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at den globale havvindmarknaden vil vekse med 13 prosent kvart år, og at det vil ha ein samla installert kapasitet på 560 GW i 2040.

Reaksjonar på utlysinga

Atle Beisland, dagleg leiar i Norseman Wind

– Dette er ein stor dag for havvind i Noreg som vil gi oss meir kraft og nye arbeidsplassar. Norseman-konsortiet har allereie jobba med arealutlysinga i fire år, så vi er godt førebudde. Dagens utlysing og kvalifikasjonskriteria på Sørlige Nordsjø II er omfattande, så vi vil bruke påska på å setje oss inn i alle detaljar. No vil vi intensivere arbeidet fram mot søknadsfristen.

Terje Halleland, energipolitiske talsperson for Frp

– Anslaga er krystallklare på at utbygging av spesielt flytande havvind vil innebere svært høge kostnader for skattebetalarane. Det er eit paradoks at regjeringa meiner det er klokt å auke kraftproduksjonen med teknologi som er opp mot dobbelt så dyrt som deira eigen smerteterskel på straumprisane. NVE har tidlegare har anslått kostnadsnivået til havvind på Utsira Nord til 135 øre per kilowattime. Til samanlikning kompenserer straumstøtteordninga når prisane på straum i gjennomsnitt overstig 70 øre per kilowattime. Då seier det seg sjølv at dette ikkje vil redusere straumprisane på kort sikt, men heller bli svært dyr kraftproduksjon dersom ein ikkje får ned prisane raskt. Framstegspartiet fryktar for eit storstilt subsidiesluk og forventar at regjeringa sørgjer for nødvendig kostnadskontroll og legg frå seg prosjekt der kostnadene løper løpsk.

Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson for Venstre

– Regjeringa kastar bort høvet til å gjere havvind til Noregs nye eksporteventyr, og melder Noreg ut av den europeiske havvindsatsinga. I staden for å halvere satsinga på Sørlige Nordsjø II og varsle neste utlysingsrunde først i 2025, burde regjeringa doble satsinga til 6000 MW og varsle neste utlysingsrunde allereie ved årsskiftet 2023/24. Regjeringas pressekonferanse i dag viser endå ein gong at Senterpartiets tvangstankar om hybridkablar hindrar tempo og omfang på den satsinga på havvind vi burde hatt. Det er heilt utruleg at Arbeidarpartiet godtek dette. Eg tippar havvindindustrien i Danmark, Storbritannia og Nederland skåler i sjampanje i dag, for regjeringa serverer dei konkurransefortrinn i havvindutviklinga på sølvfat.

Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift

– Det er veldig bra at regjeringa lyser ut dei aller første prosjekta no, men samtidig må vi auke tempo ytterlegare i tida framover. Skal Noreg no eigne klimamål i 2030, hastar det å få på plass stor industriell skala på havvindsatsinga i løpet av få år.

Nikolai Astrup, energipolitiske talsperson for Høgre

– Høgre er skuffa over at regjeringa utset halvparten av utbygginga av Sørlige Norsjø ll i den situasjonen vi står i. Noreg treng meir kraft raskt for å redusere straumprisane, kutte utslepp og leggje til rette for nye arbeidsplassar. Fase to av Sørlige Nordsjø kunne gitt straum til 350 000 husstandar allereie før 2030. Det er svært skuffande at regjeringa ikkje grip denne moglegheita. Med dette har Regjeringa offisielt halvert Høgres plan for Sørlige Nordsjø II under Solberg-regjeringa, som også la opp til at utlysingane kom i fjor. Høgre meiner regjeringa burde lyst ut heile arealet på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2023. For at aktørane også skal tore å satse i Noreg, må vi også ha ein føreseieleg plan for tildeling av nytt areal for havvind; Høgre meiner at det må lysast ut minst 3 GW årleg frå 2025. Det er positivt at utlysinga faktisk no kjem, sjølv om ambisjonsnivået er for lågt på kort sikt. Vi skal no bruke tid på å setje oss inn i auksjonsmodell og rammevilkåra. Det er viktig at rammevilkåra tek omsyn til både behovet for føreseielegheit for den framveksande industrien til havs og på land, sikrar at prosjekta blir gjennomførte og held skattebetalarars bidrag moderat.

Hildegunn T. Blindheim, administrerande direktør i Offshore Norge

– Dette har havvindselskapa våre og vi venta lenge på, og endeleg er ventetida over. Det er bra regjeringa har halde framdrifta dei har lova. Fleire land ser dei same moglegheitene for å utvikle ei havvindnæring og leverandørindustri, og det er derfor avgjerande at regjeringa held oppe tempoet. Det er bra at regjeringa no legg til rette for at to prosjekt på Utsira Nord kan få støtte. Så må vi sjå om alle prosjekta kan realiserasa med det som no blir lagt fram. Det vil vere viktig for å sikre investeringar i leverandørkjedene, no ambisjonane vi har sett oss for havvind og at det blir lagt til rette for oppbygginga av ein heimemarknad. Ei rett havvindsatsing vil auke krafttilgangen til Noreg, gi auka forsyningstryggleik og sikre norsk sokkels posisjon som energileverandør. Det kan også bidra til å nå norske og europeiske klimamål.

Siv Mossleth (Sp), medlem i energi- og miljøkomiteen

– Noreg treng meir fornybar kraft til både ny og eksisterande industri. Norske leverandørar har gode høve til å vinne frami konkurransen med kunnskapen og erfaringa si. Det er valt tildelingskriterium der det blir vektlagt både lokale ringverknader, berekraft og gjennomføringsevne. Eg tenkjer at Westcon Helgeland no får ein god sjanse til å realisere havvindsatsinga si.

Sigrun Gjerløw Aasland, leiar i Zero

‒ Dette er ein stor og viktig dag for klima og utvikling av havvind som næring i Noreg. ZERO vil rose regjeringa for at tempoet i havvindsatsinga endeleg blir sett opp. Dette vil bidra til mykje ny fornybar straum vi treng for å kutte utslepp og for nye industrietableringar. Rask utbygging av havvind er avgjerande for å no norske klimamål framover. ZERO har etterlyst talfesta mål også for 2030, og meiner ambisjonsnivået må opp. Det betyr at nye utlysingar bør komme raskt. ZERO meiner at utlysinga burde inkludert insentiv for utvikling og bruk av utsleppsfrie skip på desse områda. På sikt må havvind byggjast ut med nullutslepp gjennom heile verdikjeda.

Hanna Bauge, Fiskebåt Havfiskeflåtens Organisasjon

– Vi forventar tydelegare føringar frå Regjeringa om korleis fiskerinæringa skal takast omsyn til i denne prosessen, under dette at utlysinga stadfestar det Regjeringa (statsminister, olje- og energiminister og fiskeri- og havminister) ved fleire høve har uttalt munnleg, nemleg at det ikkje skal byggjast ut havvind i viktige fiske- og gytefelt. Dette kjem også fram av Regjeringserklæringen, og no blir det viktig at dette blir følgt opp i praksis. Det er også sentralt for oss at Regjeringa og departementet legg opp til ein mest mogleg arealeffektiv utbygging av havvind i desse områda, og vi forventar at eventuelle moglegheiter for å auke kapasiteten og utnyttinga innanfor desse områda er vurderte og vurderte når utlysinga kjem i dag.

Ane Mette Lysbech-kleis, Head of Vattenfall Offshore Development

– Vi gratulerer norske styresmakter med dette viktige steget. Havvind er ein sentral del av Vattenfalls strategi for å bli fossilfri innan éin generasjon. Vi driv allereie Skandinavias største havvindpark i Danmark, vi byggjer verdas første subsidiefrie havvindpark i Holland, og nyleg fekk vi retten til å utvikle Finlands første store havvindpark. Samarbeidet med Seagust representerer inntoget vårt i den norske vindmarknaden. Vi ser fram til å jobbe saman og utvikle det som garantert vil bli ein suksessrik industri i Noreg.

Simen Elvestad, administrerande direktør i Seagust

– Vi er svært glade for at denne prosessen no startar, og vi ser fram til å presentere våre løysingar og initiativ. Seagust og eigarane våre har ei imponerande historie med utvikling av norsk industri kombinert med leiande posisjonar innan berekraft. Partnarskapet med Vattenfall vil posisjonere oss som ein leiande konkurrent på grunn av dei utfyllande styrkane til partnarane. Vatteinfall har tung internasjonal havvinderfaring som sikrar gjennomføringsevne og gir eit internasjonalt marknadspotensial for norske leverandørar. Saman med Vattenfall vil vi byggje vidare på det sterke, langsiktige energisamarbeidet mellom Sverige og Noreg.

Stian Sagvold, klubbleiar på Aker Solutions Verdal

– Det er heilt avgjerande at den norske leverandørindustrien får vere med å konkurrere, og dei kriteria som blir gitt for framtidige konsesjonar viser at regjeringa har teke høyringsutspela våre på alvor. Dette vil kan få gode lokale ringverknader og er eit av dei sentrale krava vi fremjar saman med Natur og Ungdom.

Tuva Mjelde Refsum, nestleiar i Natur og Ungdom

– Det er bra at søkjarane må ha erfaring med og ein plan for bruk av fagarbeidarar og lærlingar i prosjektet. Vi treng fleire fagarbeidarar til det grøne skiftet, og dette kravet verdset norsk kompetanse. Å byggje opp solide kompetansemiljø, utdanne fleire fagfolk og utnytte kapasiteten i den norske leverandørindustrien til å byggje havvind, er avgjerande for å ha grøne jobbar for unge i framtida.

Arvid Nesse, Norwegian Offshore Wind

– Endeleg er vi i gang. Vi er svært fornøgde med at regjeringa har lytta til innspela våre om at kapasiteten på Utsira Nord kan utvidast. Vi i bransjen forventar no at tildeling av områda skjer som lova i løpet av 2023, slik at vi held ei rask framdrift som sikrar at vi blir verdsleiande. Vi kan mogleg klare å ha turbinar på plass før 2030 dersom prosessen vidare går raskt. Då kan vi slå skotta, som tildelte areal tidleg i 2022. Men, det er viktig at vi finn ei løysing som gjer at tre prosjekt kan byggjast ut. På den måten sikrar vi eit størst mogleg mangfald i leverandørkjeda. Det er mange bedrifter som no klare til å levere. Modellen dei la fram i dag bidreg dessverre ikkje til dette, og her kom vi i bransjen med eit konkret alternativ som hadde sikra både konkurranse og statsstøtte til tre prosjekt.

John Olav Giæver Tande, direktør i NorthWind

– Det er svært positivt at regjeringa held seg til tidsplanen han har sett for seg sjølv, og at dei seier dei vil at Noreg skal bli ein leiande havvindnasjon. Eit anna positivt signal er at kvalifikasjonskriteria inkluderer berekraft, positive ringverknader og gjennomføringsevna til søkjarane. Spesielt interessant for oss i forskingsmiljøet er at søkjarane må inkludere planane sine for forsking og kompetansebygging som ein del av søknaden. Det at vi heile tida er i første front med kunnskap og innovasjon er ein føresetnad for at vi skal lykkast med havvindsatsinga.

Pål Tore Svendsen, leiar for havvind i Hydro Rein

– No går verkeleg startskotet for havvindutvikling i Noreg, og Hydro meiner det er positivt at regjeringa har kunngjort konkurranse om prosjektområda innan fristen dei tidlegare har kommunisert. Frå Hydros side skal vi no setje oss inn i materialet saman med partnarane våre Equinor og RWE. Målet vårt er å sikre meir kraft til forbrukarar og norsk industri i framtida, og vi håpar på hurtig og god prosess vidare.

Are Tomasgard, LO-sekretær

– Dette er ein avgjerande og viktig milepæl og ein merkedag på vegen mot utviklinga av den norske havvindnæringa. Havvindnæring er den viktigaste satsinga som skal gi leverandørindustrien til olje og gass fleire bein å stå på. Energikommisjonen stadfesta at viss vi skal nå klimamåla våre og sikre og realisere nye industrielle moglegheiter treng vi ein større elektrisitetsproduksjon. Dette bidreg til å nå det målet.

Arne Lie-Rasmussen, leiar for havvind i Hafslund

– Vi vil gratulere regjeringa for ein svært ambisiøs og viktig politikk som vil gi ein god start for havvind i Noreg. Det er mykje positivt, mellom anna at utbyggjarane får ansvar for å byggje og eige nettsambandet og at natur og miljø har vorte eige kriterium. Ein streng prekvalifisering på Sørlige Nordsjø med maksimum åtte, og minimum seks aktørar er fornuftig. Det sikrar ei god gjennomføring. Så skulle vi sjølvsagt sett at alle tre områda på Utsira Nord fekk støtte, og håpar prosjektet som ikkje når opp kan delta i seinare støttekonkurransar.

NVE: Ulemper med enveiskablar

Måndag la Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram ein analyse for neste fase i utbygginga av Sørlige Nordsjø 2. Dei gir ingen politiske føringar, men gjorde eit poeng av at det er ulemper ved å føre all straumen frå vindmøllene direkte inn i eit «underdimensjonert norsk straumnett».

Dette seier tilleggsmeldinga om havvind

Regjeringa tek arbeidet med å leggje til rette for lønnsam produksjon av vindkraft til havs eit stort steg vidare. Regjeringa vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tida fram mot bygging av havvind, slik at dei første havvindprosjekta kan vere i drift før 2030.

Regjeringa har innført kvalitative kriterium for Utsira Nord.

Regjeringa foreslår nye tiltak som kan bidra til at vi kjem raskare i gang, til dømes blir førebudde oppstart av forundersøkingar, med atterhald om at regjeringa legg fram forslag til tilleggsløyving i samband med revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringa vil leggje til rette for at nettkundane på land ikkje skal bere investeringskostnaden av nettet til havs for dei første prosjekta.

Kjelde: regjeringen.no

I april skal NVE leggje fram forslag til ytterlegare felt som kan eigne seg for havvind langs norskekysten. NVE fekk det nye oppdraget samtidig med at regjeringa presenterte den nye havvindsatsinga si i fjor.

I Havvindplanen frå 2012 foreslo NVE å greie ut 15 område dedikert til havvind.

Ei kartlegging gjort av NRK viser at det er enorme sprik i anslaga for kor mykje havvind det er realistisk å rekne med i 2030.

I ein analyse frå ingeniørselskapet Sweco heiter det at «havvind innan 2030 heng i ein tynn tråd».

Dei konkluderer: «Utviklinga av det første utbyggingstrinnet vil neppe bli ferdig før våren 2032».

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter

Kilde:

SSB

Gå til NRKs Klimastatus

Hva er Norges klimamål?

Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.

Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.

Hvordan skal Norge nå klimamålet?

Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:

Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».

For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.

Hva skjer om Norge ikke når klimamålet?

Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.

Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.

NRK forklarer

Hva er regjeringas satsing på havvind?

I februar ble det bestemt at Regjeringen åpner for utbygging av havvind i Nordsjøen.

Olje- og energidepartementet har sendt et forslag på høring til inndeling i utlysningsområde for både Utsira nord og Sørlige Nordsjø II.

Ved Utsira nord er det snakk om flytende havvind, mens vindturbiner i Sørlige Norsjø II vil være bunnfaste.

Hvor skal vindturbinene til havs stå?

Selv om området ved Sørlige Nordsjø II ligger helt på grensen mot Danmark så skal kraften bare kobles til Norge.

– Det handler om å sikre tilgang på ren og rimelig kraft. Det er situasjonen vi står i nå en påminnelse om, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), da han la frem satsingen.

Når skal dette stå klart?

Støre anslår at de første vindmøllene til havs vil komme på siste halvdel av 2020-tallet.

Feltene vil kunne lyses ut høsten 2022. Auksjon skal være hovedmetoden.

Er alle enige i at dette er en god idé?

Satsingen har møtt motbør. Opposisjonen frykter at det ikke vil være lønnsomt og at skattebetalerne må ta risikoen. Dette fordi kraften ikke kobles på et europeisk marked.

Regjeringen er dermed blitt kritisert for at satsingen er avhengig av subsidier.

No opnar dei første tomtene for havvind

Ordførar: – Det betyr så mykje for oss

Havvind skal ta igjen vasskraft

– Dette er ein milepæl

Les også: Plan om 1500 vindturbinar i Nordsjøen vekkjer uro hos fiskarar

NVE: Ulemper med enveiskablar

Les også: Usemje om havvind vil gje straum i Noreg innan 2030