Hopp til innhold

No opnar dei første tomtene for havvind

Regjeringa har i dag lyst ut den første konkurransen på to område for havvind i Nordsjøen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) spiser svele med brunost før pressekonferanse om havvind, ombord i den helelektriske båten MS Brisen på tur i Oslofjorden. Der presenterer de utlysingen av de første områdene for fornybar energiproduksjon til havs i Norge.

SVELE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) annonserte i dag at dei første «tomtene» for havvind på norsk sokkel er for «opna» å rekne.

Foto: Heiko Junge / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) annonserte i dag at dei første «tomtene» for havvind på norsk sokkel er for «opna» å rekne.

Ei rekkje selskap har alt meldt interesse for å ta på seg oppdraga, og «vinnarane» skal kårast innan utgangen av året.

Det eine området («Sørlige Nordsjø 2») ligg ved havgrensa til Danmark; det andre området («Utsira nord») ligg utanfor Haugesund.

Botnen ned mot Danmark er berre 60 meter djup og legg til rette for botnfaste vindturbinar. Utsira nord skal ha flytande vindmøller.

Dei to områda skal etter planen levere 3 gigawatt. Om vi reknar 4000 timar driftstid i året (eit år er 8760 timar), blir dette 12 terawattimar (TWh) i året og svarer til kraftforbruket til i underkant 1 million norske husstandar.

Disse feltene utenfor Norge vurderes til flytende havvind

– Noreg har store moglegheiter innan havvind. Dei norske havområda er fem gonger større enn landsareala våre, og det er mykje vind langs kysten vår. I tillegg har vi dyktige fagfolk og bedrifter som bidreg til å utvikle denne teknologien, seier Jonas Gahr Støre.

Ordførar: – Det betyr så mykje for oss

Utsira er den minste kommunen i landet, med omtrent 200 innbyggjarar, og dei 140 vindmøllene vil vere godt synlege frå øya.

Under pressekonferansen onsdag sa olje- og energiminister Terje Aasland at lokalsamfunnet skal bli vareteke.

På Utsira sat varaordførar Tove Grimsby og følgde pressekonferansen, med tårer i auga.

– Det er heilt fantastisk. Det betyr så mykje for oss. Dette handlar om framtida vår. 75 prosent av feltet ligg i kommunen vår, og vi kjem til å sjå det kvar dag.

Ho håpar utlysinga er startskotet for ei ny tid der innbyggartalet i kommunen skal stige.

Ein rundspørjing på øya viser at fleire er positive til utbygginga, så lenge dei får noko att for det.

– Eg synest planane er spenstige. Eg trur vi må svelgje nokre kamelar om vi får noko igjen for det. Ulemper blir det jo, det er til dømes ikkje det vakraste synet i verda i horisonten, seier Vidar Aas.

Knut Ese

– Det er heilt greitt at det kjem møller her. Det er flott å vere ein del av den store rekneskapen på straum, seier Knut Ese.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Havvind skal ta igjen vasskraft

Innan 2040 er målet å lyse ut areal til å produsere ti gonger så mykje vindkraft i Nordsjøen.

Om alt går etter planen, skal havvind «ta igjen» vassturbinar som Noregs primære straumprodusent.

Det har vore politisk strid om straumen frå vindturbinane ved danskegrensa skal inn i «hybridkablar» (som går «begge vegar») eller berre gå direkte til det norske fastlandet (via «radialkabler»).

Enn så lenge er avgjerda til regjeringa at kablane berre skal gå til Noreg.

Dette er ein milepæl

Utlysinga markerer starten for storskala utbygging av havvind i Noreg, og blir motteken som ein «merkedag» for havvindutbygginga i Noreg.

Dette er ein milepæl, seier Jon Evang, som er fagsjef for havvind i Fornybar Noreg.

Han rosar regjeringa for å ha halde si eiga tidslinje, men oppmodar samtidig til å setje opp farten ytterlegare.

Eg ønskjer meg nye utlysingar så raskt som mogleg, helst innan utgangen av året, seier han.

I fjor uttrykte ei rekkje aktørar i og rundt vindbransjen at dei var skuffa over at regjeringa ikkje skjerpa måla for norsk havvind i tilleggsmeldinga om energi.

Les også Plan om 1500 vindturbinar i Nordsjøen vekkjer uro hos fiskarar

Hywind Tampen

På same tid fekk Dagens Næringsliv tak i eit internt UD-notat som åtvara om at det er «stor risiko for at Noreg hamnar bakpå på havvind».

Bakgrunnen var eit havvindtoppmøte med regjeringsleiarar frå Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark der Noreg ikkje var invitert.

«Når det vert snakka om Nordsjøen som Europa grøne kraftverk utan at Noreg er med, inneber det at Danmark er i ferd med å ta ein leiarposisjon som kan vere vanskeleg å innhente», åtvara UD-notatet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at den globale havvindmarknaden vil vekse med 13 prosent kvart år, og at det vil ha ein samla installert kapasitet på 560 GW i 2040.

Havvind til besvær

På «sameksistens-konferansen» i april uttalte Giles Dickson, som er leiar i Wind Europe, at «EUs mål for offshore vindkraft vil leggje beslag på 7 prosent av sjøarealet til EU».

NVE: Ulemper med enveiskablar

Måndag la Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram ein analyse for neste fase i utbygginga av Sørlige Nordsjø 2. Dei gir ingen politiske føringar, men gjorde eit poeng av at det er ulemper ved å føre all straumen frå vindmøllene direkte inn i eit «underdimensjonert norsk straumnett».

I april skal NVE leggje fram forslag til ytterlegare felt som kan eigne seg for havvind langs norskekysten. NVE fekk det nye oppdraget samtidig med at regjeringa presenterte den nye havvindsatsinga si i fjor.

Les også Usemje om havvind vil gje straum i Noreg innan 2030

Dudgeon offshore wind

I Havvindplanen frå 2012 foreslo NVE å greie ut 15 område dedikert til havvind.

Ei kartlegging gjort av NRK viser at det er enorme sprik i anslaga for kor mykje havvind det er realistisk å rekne med i 2030.

I ein analyse frå ingeniørselskapet Sweco heiter det at «havvind innan 2030 heng i ein tynn tråd».

Dei konkluderer: «Utviklinga av det første utbyggingstrinnet vil neppe bli ferdig før våren 2032».

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

NRK forklarer

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hva er regjeringas satsing på havvind?

I februar ble det bestemt at Regjeringen åpner for utbygging av havvind i Nordsjøen.

Olje- og energidepartementet har sendt et forslag på høring til inndeling i utlysningsområde for både Utsira nord og Sørlige Nordsjø II.

Ved Utsira nord er det snakk om flytende havvind, mens vindturbiner i Sørlige Norsjø II vil være bunnfaste.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hvor skal vindturbinene til havs stå?

Selv om området ved Sørlige Nordsjø II ligger helt på grensen mot Danmark så skal kraften bare kobles til Norge.

– Det handler om å sikre tilgang på ren og rimelig kraft. Det er situasjonen vi står i nå en påminnelse om, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), da han la frem satsingen.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Når skal dette stå klart?

Støre anslår at de første vindmøllene til havs vil komme på siste halvdel av 2020-tallet.

Feltene vil kunne lyses ut høsten 2022. Auksjon skal være hovedmetoden.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Er alle enige i at dette er en god idé?

Satsingen har møtt motbør. Opposisjonen frykter at det ikke vil være lønnsomt og at skattebetalerne må ta risikoen. Dette fordi kraften ikke kobles på et europeisk marked.

Regjeringen er dermed blitt kritisert for at satsingen er avhengig av subsidier.