Hopp til innhold

Ny rapport: Oppdrettslaksen dør av infeksjoner og skader

Over 70 prosent av den selvdøde fisken dør av infeksjoner og skader, viser fersk rapport. Nå etterlyser flere strengere krav til dyrevelferd for oppdretterne.

Her ute ved merdene ved Rinøya i Lødingen der død laks ligger med buken opp flytende i vannet.

BUKEN OPP: Oppdrettsfisken dør av infeksjoner , skader, traumer og sår. Utviklingen går feil vei, viser rapport fra Veterinærinstituttet

Foto: Berit Roald / NTB

– Dødeligheten har en stigende trend, vi er på feil kurs. Dette må det gjøres noe med, sier direktør Edgar Brun i Veterinærinstituttet.

Tirsdag legger Veterinærinstituttet frem den årlige fiskehelserapporten i Bergen. Nytt er en omfattende gjennomgang av årsaken til dødeligheten i norske oppdrettsanlegg.

De siste månedene har NRK fortalt at oppdrettsbransjen har store utfordringer med massedød av fisk, gjelle- og hjertesykdommer, listeriautbrudd, store luseutfordringer og funn av selvdød laks.

Hver sjette fisk i norske oppdrettsanlegg dør av sykdom. I fjor døde 62,8 millioner laks og 2,5 millioner regnbueørret med store lidelser.

Nå har Veterinærinstituttet kartlagt hvilke sykdommer fisken dør av.

Hovedkonklusjonen er at 38 prosent dør av infeksjoner og rundt 33 prosent dør av skader, traumer og sårskader.

VINTERSÅR: Oppdretterne har ikke klart å få bukt med vintersår. Ofte kommer sårene etter lusebehandling.

SÅR: Sår er en av de vanligste årsakene til lidelser og død hos oppdrettslaksen

– Det er altfor stor dødelighet. Nå må næringen ta grep og gjøre noe med dette, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) har delt ut midler til likestillingsarbeid i fiskerinæringen.

LÆRDOM: Fiskeri og havminister Cecilie Myrseth (Ap) mener bransjen må jobbe aktivt for å få ned dødelighet og sykdom, ved å lære av de som lykkes.

Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Sjømat Norge fremhever at næringen er klar på at dødeligheten skal ned.

– Det jobbes med en bred front for å bedre fiskevelferden gjennom ny teknologi, nytt fôr, nytt utstyr, nye vaksiner, nye forskningsprosjekter og en omfattende satsing på økt biosikkerhet. Men det tar tid, sier direktør Jon Arne Grøttum i en pressemelding.

Sjømat Norge viser til at det tar rundt tre år å fø frem en slaktbar laks.

Les også Tekna: – Det må ikke lønne seg med høy dødelighet

Fiskehelsebiolog Mattias Bendiksen Lind

Disse sykdommene herjer med fisken

Dødeligheten er aller størst på Vestlandet. I området fra Karmøy til Sotra dør hele 25 prosent av fisken. Lavest er dødeligheten i Nord-Norge.

De fem vanligste infeksjonssykdommer er: Vintersår, hjertesprekk (kardiomyopatisyndrom), gjellesykdom og hjerte – og skjelettmuskelbetennelse og en bakteriesykdom pasteurellose.

– Lusebehandlinger og stressende håndtering kan svekke fisken og gjøre den mer utsatt for infeksjonssykdommer, og infeksjoner gjør at den tåler dårligere lusebehandlinger. Slik sett er det en ond sirkel som er vanskelig, sier Brun.

Vintersår utgjør den største helse og velferdsutfordringen for laksen. Antall anlegg som har store utfordringer med dette øker.

Vintersår hos laks

Laks som har fått vintersår. Bildene er hentet fra Fiskehelserapporten.

Foto: Veterinærinstituttet
Store fiskelus på buken til en ørret

Store fiskelus på buken til en ørret.

Foto: Veterinærinstituttet
Amøbe gjellesykdom (AGD) hos laks

Bildet viser amøbe gjellesykdom (AGD) hos laks. De hvite flekkene på gjellene skyldes amøben Paramoebaperurans.

Foto: Jannicke Wiik-Nielsen / Veterinærinstituttet
Hudskade fra lusespyling

Hudskade fra lusespyling.

Foto: Veterinærinstituttet
Neslecelle forstørret 15.000 ganger

Maneter er et stort problem for fisken. De har nesleceller med gift og mothaker som lammer og skader fisken. Bildet viser en neslecelle forstørret 15.000 ganger. Det er tatt med skanning av elektronmikroskop og fargelagt.

Foto: Jannicke Wiik-Nielsen / Veterinærinstituttet
Infeksiøs lakseanemi (ILA)

Infeksiøs lakseanemi (ILA) kan gi sykdomstegn som bleke gjeller, mørk lever og blødninger i indre organerog øye. Nede til venstre formerer viruset (i rødt) seg blant celler. Til høyre: viruset (farget grønt) fester seg til blodceller.

Nytt er at mye skader på fisk nå skyldes maneter, dette er blant de ti vanligste årsakene.

Dessuten økte bakteriell nyresyke kraftig i fjor. Her tror man at smitten skjer gjennom transport av infisert fisk eller på brønnbåter. Også i fjor viste rapporten en nedslående utvikling med sykdom og høy dødelighet

Les også Mattilsynet mener syk og selvdød laks var på vei til forbrukerne

Død fisk i sjøoverflaten på Lerøy-anlegg på Hitra

Ubrukt kunnskap

Veterinærinstituttet mener bransjen kunne bekjempet problemene bedre ved å bruke kunnskap som finnes.

– Det finnes mye forskning og kunnskap om bransjen som ikke benyttes. Her er det et stort potensial, sier Brun.

Gjennomsiktig laks på Lerøy-anlegg

SKADER: En av seks oppdrettsfisk dør av skader og infeksjoner.

Foto: Mattilsynet

– Infeksjonssykdommene er et omfattende problem for fiskens velferd og overlevelse sjøen. Det finnes mye kunnskap om hvordan smitterisiko kan reduseres og det er et stort potensial for forbedring. Det krever at kunnskapens tas i bruk og omsettes til handling i oppdrettsnæringen. Dette er lavthengende frukt, sier Brun.

Fiskeriministeren mener også at bransjen må hente kunnskap fra de som sitter på forskning og erfaring.

– Det er mange oppdrettsselskaper som lykkes med lav dødelighet. Dette viser at det går an å få det til, og her må de andre selskapene hente kunnskap fra slik at de får ned dødelighet og forbedrere fiskehelsen. Regjeringen vil bidra med politikk for å bedre utviklingen, sier Myrseth.

Strakstiltak må til

Tekna som organiserer blant annet masterutdannede fiskehelsebiologer mener det haster å gjennomføre tiltak.

– Det må bli mer tydelige krav til oppdretterne om å bedre velferden og få ned dødeligheten. Det haster og er nødvendig med strakstiltak for å bedre velferden, vi kan ikke vente på dyrevelferdsmeldingen, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Elisabet Haugsbø, visepresident Tekna

HASTER. Tekna-president Elisabet Haugsbø mener det haster å innføre tiltak

Foto: Tekna

Natur og Ungdom mener at fiskehelserapporter for lenge har slått fast at helsetilstanden til oppdrettsfisken er dårlig.

– Det beviser at næringen ikke klarer å holde seg til regelverket og har alt for frie tøyler.Vi trenger å stramme inn regelverket og styrke kontrollmyndighetene. Det haster at regjeringen kommer på banen, sier Ada Amalia Skjensvold, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Dyrevernalliansen mener at det rett og slett må bli et politisk mål å ivareta fisken.

– Så banalt det enn høres ut, er det faktisk nødvendig at det blir satt krav til velferd, slik at oppdretterne ikke har mer fisk enn de klarar å ta vare på, Susanna Lybæk fagrådgiver i Dyrevernalliansen.

Susanna Lybæk, senior fagrådgiver, Dyrevernalliansen

BEKYMRET: Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.

Foto: Magnus Thorén / NRK

Krever strengere regler

SV mener hele ryktet til bransjen står på spill, med konsekvenser blant annet for arbeidsplasser og lokalplasser.

– Nå må regjeringen slutte å be næringen skjerpe seg, og heller gå inn for SVs forslag om strengere reguleringer og en politikk som fører til omstilling i oppdrettsnæringen, sier SVs fiskeripolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.

Også MDG vil ha fortgang og mener at regjeringen gjør for lite.

– Regelverket er for svakt. Det tillater oppdrettsnæringen å drive på denne måten, og det er helt bevisst politikk fra Ap, Høyre, Sp og Frp. De har ansvaret. Ingen andre, sier næringspolitisk talsperson Rasmus Hansson i MDG.

Rødt mener også at regjeringen nå må ta grep.

– Vi står midt i en pågående dyretragedie. Nå må Myrseth få ut fingeren og komme med tiltak som monner. Det går ikke lenger bare å henstille til næringen om å få bukt med problemet. Dødelighet må inn som et av kriteriene i trafikklyssystemet som regulerer produksjonen, sier næringspolitisk talsperson Geir Jørgensen.

Fiskeriministeren vil før sommeren legge frem en stortingsmelding om dyrevelferd.

NRK anbefaler