Mener Riksadvokaten «tryller bort» alvoret i hendelsene han ble utsatt for

Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers krav om en tilleggsbegrunnelse for hvorfor ingen politiledere straffes etter Monika-varslingen. Dermed er siste punktum satt i Schaefers varslingssak.

I oktober konkluderte Riksadvokaten med at ingen enkeltpersoner eller Hordaland politidistrikt som helhet kunne straffes for behandlingen Schaefer fikk etter å ha varslet om alvorlige feil og mangler i etterforskningen av Monika-saken.

Schaefer og hans advokat Toril Wik var misfornøyde med konklusjonen, og ikke minst kritiske til måten Riksadvokaten argumenterte for den på.

Derfor sendte de i november et seks sider langt brev til Riksadvokaten. I det peker de punkt for punkt på forhold de mener han har vurdert feil eller unnlatt å vurdere.

Krevde begrunnelse – fikk nei

Riksadvokaten «tryller bort» alvoret i hendelsene Schaefer ble utsatt for, skriver Wik i brevet, der hun i tydelige ordelag argumenterer for hvorfor Riksadvokaten burde gi dem en tilleggsbegrunnelse.

Men Wik og Schaefer må innse at de aldri vil få noen ytterligere begrunnelse for vedtaket. I den hittil ukjente dialogen mellom Norges for tiden mest kjente varsler og landets øverste påtalemyndighet, som fant sted før jul, avviser nemlig Riksadvokaten kravet om en tilleggsbegrunnelse – og legger saken død.

«Avgjørelsen vil ikke bli begrunnet ytterligere, og brevet gir heller ikke grunnlag for omgjøring av vår beslutning. Klagebehandlingen anses avsluttet her», skriver statsadvokat hos Riksadvokaten, Birgitte Istad, i svarbrevet til Wik og Schaefer, som er signert henne og riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– Ikke tilfredsstillende

Dermed er det ikke mer Schaefer kan gjøre i saken, dersom han ikke skal gå til søksmål, noe NRK får opplyst er uaktuelt.

Men det betyr på ingen måte at han er fornøyd med utfallet saken til slutt fikk.

– Når vi går så langt at vi setter oss ned, går grundig til verks, og ber om en tilleggsbegrunnelse, er det jo fordi vi reagerer på saksbehandlingen til Riksadvokaten. Når man da ikke får noe svar, er det jo klart at det ikke er tilfredsstillende, sier Wik til NRK.

Wik og klienten mener Riksadvokatens avgjørelse fremstår «lite gjennomarbeidet», og at det er uklart hvordan han har kommet frem til konklusjonene.

I brevet retter advokaten og Schaefer kraftig kritikk mot Riksadvokaten på flere punkter:

– Omdefinerer varsel til plikt

– Det mest sentrale er at Riksadvokaten omdefinerer Schaefer sitt varsel til å være noe han har plikt til å melde fra om etter politiinstruksen, sier Wik til NRK.

Når Schaefer ikke regnes som varsler, men som en som har plikt til å melde fra, beskytter loven ham heller ikke mot sanksjoner gjennom gjengjeldelsesforbudet. Det medfører at ingen politiledere kan straffes for måten de behandlet Monika-varsleren på.

Wik mener Schaefer åpenbart må regnes som varsler fra et tidligere tidspunkt enn det Riksadvokaten gjør, noe også Wiersholm-rapporten fra 2015 støtter henne i.

Wik mener også Riksadvokaten burde vurdert foretaksstraff til politidistriktet for mangler i varslingsrutinene. Hun synes videre at Schaefers møte med avdelingslederen i Politidirektoratet, der sistnevnte spurte Schaefer hvordan man kunne hindre at dette ble en varslersak, burde vært diskutert nærmere.

– Det burde i det minste vært vurdert som en enkeltstående gjengjeldelseshandling, sier Wik.

– Hvis Riksadvokaten hadde hatt en skikkelig saksbehandling, ville man kommentert enkelthendelsene. Det er ikke omstridt at de utsagnene kom i det møtet, og det ville vært svært interessant å se hvordan Riksadvokaten skulle argumentert for hvordan dette ikke var en gjengjeldelseshandling, mener Wik.

Schaefer: – Rettssikkerheten er for dårlig

Robin Schaefer ønsker ikke å la seg intervjue om varslingsaspektet av Monika-saken før drapssaken har fått sitt rettslige punktum, og drapsdømte Donatas Lukosevicius har som kjent anket lagmannsrettens hevingskjennelse.

Via sin advokat sier Schaefer likevel følgende til NRK om Riksadvokatens behandling:

– Når den øverste påtalemyndighet unnlater å svare på helt sentrale elementer av saken som er påpekt i klagen, gir det en klar indikasjon på at rettssikkerheten i Norge ikke er slik den burde være. Samtidig forteller det at den eneste grunnen til at Riksadvokaten ikke svarer, er fordi noen ville blitt svar skyldig.

– Svært alvorlig lovforståelse

I Riksadvokatens opprinnelige vedtak (ekstern lenke) understreker han at Schaefer var omfattet av politiinstruksens plikt til å rapportere internt.

Men om, og når, Schaefer hadde rettighetene som følger av en varslerstatus, sår Riksadvokaten langt mer tvil rundt.

Riksadvokaten skriver at han er usikker på om varslingslovgivningen i det hele tatt gjelder den typen «enkeltstående feil» Schaefer kritiserte i Monika-saken, og synes også det er tvilsomt om flere av Schaefers henvendelser til politiledelsen kan «ses på som et varsel i henhold til arbeidsmiljøloven».

Wik er svært kritisk til Riksadvokatens vurdering av rapporteringsplikten opp mot varslervernet, og frykter følgene for andre varslere.

– Det er prinsipielt svært alvorlig at man foretar den typen lovforståelse. Den naturlige tolkningen av det Riksadvokaten her sier, er at samtlige med rapporteringsplikt ikke er vernet av varslingsbestemmelsene. Det vil nok skape stor usikkerhet, spesielt hos polititjenestemenn, om hvorvidt de kan regne med å få varslervern, eller bare har plikt til å melde ifra, sier Wik.

Hun mener det er helt åpenbart at det å være omfattet av rapporteringsplikten ikke er til hinder for samtidig å beskyttes av varslingsregelverket.

– Jeg finner det svært underlig at jurister på et presumptivt svært faglig høyt nivå kan komme til et slikt resultat. Hvorfor, vil jeg ikke spekulere i, men dette er ganske åpenbar jus, sier Wik om Riksadvokatens vedtak.

Riksadvokaten: – En gåte for oss

NRK har bedt Riksadvokaten om et intervju om Wiks krav om tilleggsbegrunnelse og Riksadvokatens svar.

Statsadvokat Birgitte Istad, som har hatt ansvaret for saken hos Riksadvokaten, henviser til kommunikasjonssjef Mie Skarpaas når NRK tar kontakt. Etter å ha konferert med Istad, skriver Skarpaas følgende i en e-post:

«Den påtalemessige behandlingen av saken er [ ...] avsluttet og det er ikke aktuelt for riksadvokaten å gi noen ytterligere begrunnelse. Normalt gis det svært kortfattede begrunnelser for henleggelser, i denne saken foreligger det etter vår mening en nokså utførlig begrunnelse».

«Vi finner det ikke naturlig å gi noe intervju om denne avsluttede saken nå».

Svaret er det samme når vi ber om et mer generelt intervju om problemstillingene saken reiser.

Etter å ha forelagt Riksadvokaten Wik og Schaefers uttalelser, og stilt flere konkrete spørsmål om hvilke vurderinger som er gjort i klagebehandlingen, mottar NRK følgende sitater fra riksadvokat Tor-Aksel Busch, via kommunikasjonssjefen:

«Spørsmålene inviterer til en debatt om riksadvokatens avgjørelse, hvilket vi selvsagt ikke har noe imot. Men ved Riksadvokatembetet er det ingen tradisjon for å delta i debatter om beslutninger som er truffet av oss selv, og som står ved lag. Vi har ingen planer om å forlate dette prinsipielle utgangspunktet, men hvordan det er mulig å hevde at vi "tryller bort alvoret" i saken om man leser våre ulike avgjørelser med utgangspunkt i Monika-saken er for oss en gåte. Utover det har vi ingen kommentarer».

– Svært lite heldig avslutning

Når Riksadvokaten nå altså har satt sitt endelige punktum, markerer det slutten på den lange rekken rapporter og evalueringer i kjølvannet av Monika-saken.

Riksadvokatens arbeidsgruppe har kritisert politiets etterforskning, Hordaland politidistrikt har fått bot på 100.000 kroner, tidligere politimester Geir Gudmundsen har gått av og Riksadvokaten har sendt ut nye etterforskningsråd til politidistriktene.

Og Robin Schaefer har fått erstatning fra staten, selv om Riksadvokaten nå altså slår fast at han ikke ble utsatt for straffbar gjengjeldelse. Wik mener konklusjonene spriker.

– Hvordan vil du oppsummere måten norsk politi og rettsvesen har behandlet Robin Schaefer som varsler på?

– Det er en svært inkonsistent håndtering, som skaper forvirring. Og det er svært lite heldig at saken avsluttes på denne måten, med til dels motstridende konklusjoner, som helt klart kan få følger for rettssikkerheten for varslere i fremtiden, sier Wik.

• Les også: Kunne det opprinnelige vedtaket vært annerledes?: Arbeidstilsynet sa nei da Spesialenheten ba om hjelp i Schaefer-saken