Lærer Joakim streiket i 111 dager: – Ikke mistet streikelysten

Lærerstreiken i fjor varte nesten i fire måneder, før regjeringen vedtok at saken skulle til tvungen lønnsnemnd.

Dermed var det Rikslønnsnemnda som fikk i oppgave å bestemme lønnen til lærerne.

Norgeshistoriens lengste lærerstreik fikk imidlertid ikke gjennomslag for sine krav, og får dermed den tariffavtalen de streiket mot.

Ungdomsskolelærer Joakim Haugen, som var én av de tre første som ble tatt ut i streik, 8. juni i Bergen er skuffet.

– Denne avgjørelsen tror jeg gjør at faren for streik og ny konflikt er stor, sier han som også er hovedtillitsvalgt i skolenes landsforbund.

– Har dette fratatt deg lysten fra å stå på barrikaden igjen?

– Nei ikke i det hele tatt. Det er ikke slik at hvis man taper så skal man gi opp, sier Haugen.

Utdanningsforbundet: – Fagforeningsknusing

Lærerne har overfor nemnda krevd at lønnsoppgjøret skulle få virkning fra 1. juni i fjor, men nemnda har bestemt å følge prinsippet om at det gjelder fra 27. september, heter det i avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda.

Det betyr at Hovedtariffavtalen i KS-tariffområde mellom KS og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene, gjøres gjeldende først etter at streiken ble avsluttet.

– Vi opplever å bli fratatt streikeretten. Jeg mener dette er et forsøk på fagforeningsknusing, sier lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit.

Hun blir støttet av leder av Utdanningsforbundet nasjonalt, Steffen Handal:

– Medlemmene våre er forbannet. De opplever en arbeidsgiver som ikke kommer dem i møte og som nå bruker anledningen til å straffe oss ekstra hardt etter lærerstreiken.

Alle lærerne som har ventet på fjorårets lønnsøkninger, vil nå få lønnstillegg på mellom 14.700 og 16.100 kroner, avhengig av utdanningslengde og erfaring, opplyser KS. Lærere med under fire års ansiennitet får ytterligere lønnstillegg mellom kr 5.000 og 21.200, skriver NTB.

– Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, skriver Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, i en pressemelding.

Ett gjennomslag

Skolenes landsforbud fikk ett gjennomslag: Yrkesfaglærere med ett ekstra fagbrev gis 60 studiepoeng, som betyr lønnsøkning.

SV stemte mot tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken.

– Hele situasjonen er bensin på bålet for uroen og mistilliten i norsk skole. Jeg frykter vi får færre lærere i klasserommene våre fremover som følge av regjeringens tvang og det høye konfliktnivået, sier kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård.

Frykter å miste flere lærere

Myrtveit i Utdanningsforbundet retter skyts mot regjeringens valg om å avslutte streiken.

– Det er svært skuffende og står overhodet ikke i sammenheng med de samme politikernes ønsker om en solid velferdsstat, med god utdanning og kvalifiserte folk på jobben, sier hun.

– Hva kan utfallet bety for en eventuell ny streik?

– Tilliten til KS er lik null. De hadde en gylden mulighet til omdømmebygging før årets oppgjør. Jeg kan ikke skjønne hvordan KS og nemnden har endt opp med at dette er klokt å gjøre inn mot årets oppgjør, sier Myrtveit.

– Tror du at vi kommer til å miste flere lærere på grunn av denne avgjørelsen?

– Ja, det er det ingen tvil om.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), ønsker ikke å stille til intervju med NRK fredag.