Hopp til innhold

Insekta bygger hus av mikroplast: – Det kjennest apokalyptisk

Den vesle vårfluga har laga seg hus av det ho finn mest av i dammen sin. Langs forsøpla strender gir mikroplast den beste kamuflasjen.

Vårflue som har bygd huset sitt av plastbitar

«APOKALYPTISK» SYMPTOM: Når kysten er full av plastsøppel, er mikroplast blitt det lettast tilgjengelege materialet og den beste kamuflasjen for vårfluga og larva hennar.

Foto: Pandora Film

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Kenneth Bruvik er på veg ut til «plastvika» på Lisle Lyngøy.

– Eg har vore der sikkert 50 gonger. Staden vekker sterke kjensler.

I 2018 vart han gjort merksam på enorme mengder plastsøppel i den sørvestvende vika. Den ligg utanfor Øygarden, nordvest for Bergen, med storhavet rett utanfor.

– Eg hadde sett mange stygt forsøpla strender før, men fekk heilt sjokk første gong eg såg denne vika. Det var så massivt.

Sidan har han laga TV-serien «Plasthavet», som har premiere på NRK1 i dag.

Strandrydding på Lisle Lyngøy

STRANDRYDDING: Lisle Lyngøy i Øygarden er blant dei verst forsøpla strandsonene langs norskekysten.

Foto: Pandora Film

– Apokalyptisk oppdaging

No har han tatt oss med til øya for å visa oss noko han oppdaga under arbeidet med TV-serien.

– Det eg såg tok pusten frå meg totalt. Det er apokalyptisk, seier han i det båten til Bergen og omland friluftsråd set oss i land.

Vårflue med hus.
Vårfluger byggjer seg vanlegvis hus av kvistbitar, strå og sandkorn.
Vårflue med hus av plast.
Men i eit miljø dominert av søppel, gir plasthus best kamuflasje.
Vårflue med hus av plast.
Og mikroplasten er så lett tilgjengeleg i store mengder.
Suler på reir av garnrestar
Litt slik som når havsuler byggjer reir av garnrestar.
Vårflue-hus av plast/malingsflak og naturmateriale
Ei vårfluge har bygd tradisjonelt av strå, éi har brukt kvite målingsflak.
Vårflue med hus av plast.
Forskarane veit ikkje kva effekt plasthusa får i økosystemet.
Vårflue med hus av plast.
Men botnsedimenta som vårfluelarvane et, er fulle av plast.
Vårflue med hus av plast.
Og vårfluger er ei viktig matkjelde for fisk og fuglar.
Plastsøppel i sjøkanten
Ein kan rydde plastsøppel langs strendene, men mikroplasten i jorda kan ikkje plukkast vekk.
Pandora Film

«Plastkvalen» som i 2017 vart funne utsvelta på Sotra, med magesekken stappfull av søppel, vart ein nasjonal augeopnar. I åra både før og etter har Bruvik vore ein pådrivar for strandrydding i kampen mot plastsøppel langs norskekysten.

Symptomet

Lisle Lyngøy har no blitt ein viktig stad for forsking på korleis plast påverkar økosystem.

Mykje av den synlege forsøplinga er blitt fjerna, men ny kjem stadig til. Flasker, tau, posar og andre ting. Avskrekkande mykje har likevel ikkje samla seg opp sidan den førre ryddeaksjonen i august.

Men i myr, torv og dammar ligg det fullt av synleg og usynleg mikroplast. Det er berre å stikka fingeren i jorda, så finn ein små plastbitar i alle fargar.

Mikroplast i torv

OVERALT: På Lisle Lyngøy er opptil 90 prosent av jordsmonnet infiltrert av mikroplast, etter mange tiår med oppsamla søppel frå havet.

Foto: Pandora Film

Plasthuset

Bruvik tar med seg ein håv bort til ein liten dam rett innanfor vika. Det han finn der, er symptom på at plastforsøplinga har endra livsvilkåra under overflata.

– Her ser du ein, seier han og vippar håven forsiktig opp.

Ein liten klump med tilsynelatande kvite målingsflak klistra saman til ei to centimeter lang pølse.

– Det er eit vårfluge-hus. Desse insekta lagar eigentleg hus av sandkorn, bitte små trebitar, strå. Men i denne vika er det så mykje mikroplast at dei heller har byrja å bruka plast som byggematerialar.

Kenneth Bruvik på Lisle Lyngøy. Båten til Bergen og omegn friluftsråd.

PLASTVIKA: Etter at han oppdaga den ekstreme forureininga ved denne vika for tre år sidan, har Kenneth Bruvik laga TV-serien «Plasthavet».

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Ferskvassbiolog Gaute Velle ved Norce måpar når han i TV-serien snakkar om dette.

– Det er heilt sprøtt. Eg har aldri sett noko liknande. Nesten heile huset består utelukkande av små plastbitar, limt saman med spytt. Utruleg spesielt.

Kunstig kamuflasje

Han meiner det er to grunnar.

  • Dei enorme mengdene plast i vatnet her. For vårfluga er det lett å finna mikroplast i dette forsøpla miljøet.
  • Huset er vårfluga sin skjulestad. Den beste kamuflasjen på ein stad som denne er eit hus av plast, for alt anna er plast her.

– Det er ei bisarr oppleving å sjå korleis insekta tilpassar seg desse enorme plastmengdene. Dei som kamuflerer seg med plast, får ein fordel.

– Vil naturleg seleksjon då gjera at vårfluger med plasthus klarer seg best og overlever lettare?

– Me veit førebels ikkje. Heller ikkje korleis dette påverkar næringskjeda, reproduksjonen, artssamansetninga. Me må prøva å finna det ut, seier Velle.

Vårfluge-hus av plast

– HEILT SPRØTT: Ferskvassbiolog Gaute Velle viser fram eit knippe vårfluge-hus laga av mikroplast.

Foto: Gaute Velle / Norce

Insekta et plast

Han forklarer at både vårflugene og mange andre insekt og dyr et botnsediment frå slike dammar.

– Dette organiske materialet blir del av kroppen til larvar og andre, som i sin tur blir spist av fisk og fuglar. Spørsmålet er om dei alle får plast i heile kroppen.

På Lisle Lyngøy forskar Norce og Universitetet i Bergen mellom anna på miljøgifter og andelen plast i jorda.

Jan Inge Skogheim (t.v.) og Kenneth Bruvik på Lisle Lyngøy
I løpet av fleire tiår har det bygd seg opp jord i og over plastsøppelet
Mikroplast i torv
Nokre stader inneheld jorda 70-90% plast
Planter som vokser på plast
Det oppstår øyer av flytande plastflak dekka av jord og planter
Plantar veks på "plast-øy"
Eit apokalyptisk bilete, tykkjer biolog Gaute Velle
Tannkost og plastsøppel i jord. Strandrydding.
Plasthaldig jord inneheld mykje bly
Forsøpling i naturen
Miljøgifta kjem truleg frå fargestoff i plast
Gaute Velle/Norce (bilde 3, 4, 6), Pandora Film (bilde 2, 5), NRK (bilde 1)

Mellom anna har forskinga på Lisle Lyngøy vist jordanalysar som tyder på veldig mykje bly i plastjorda.

– Dette kan stamma frå fargestoff i plasten.

Det seier seniorforskar og økotoksikolog Marte Haave ved Norce.

– Dersom dette er typisk langs heile norskekysten, har me endå eit vektig argument for å rydda opp: både stoppa forsøplinga og fjerna plast langs strendene.

Plastsøppel av garn og blåse

FRI FLYT: Overalt på havet og langs strendene flyt plast og anna søppel, før naturen kvernar det til uhandterleg små bitar som er umogleg å rydda vekk.

Foto: Pandora Film

Jord med 90 prosent plast

Forskarane ser også på korleis plasten faktisk formar landskapet her. Opp gjennom åra er det blitt bygd opp ein voll med plast og jord lagvis, slik at tjernet rett innanfor har blitt demt opp og blitt større.

Mange øyar langs norskekysten har naturleg berre eit tynt jordlag. Haave forklarer at plast blir som eit nettverk som held på tang og jord. Dermed samlar det seg eit djupt jordsmonn.

– Me ser at plastforsøpling gir tjukk, blaut og fuktig jord. Lisle Lyngøy har eit tjukkare jordsmonn der plasten samlar seg, over éin meter. Under det er det ti centimeter med opphavleg jordsmonn.

Nokre stader utgjer plasten 70-90 prosent av volumet og nesten halvparten av vekta av jorda.

Flytande plast-øyer

Det har også blitt danna små øyar i tjernet ved at flytande plastflak har blitt dekka av organisk materiale.

– Slike «plast-øyer» har nesten blitt eigne, små økosystem.

Plantar veks på "plast-øy"

ØKOSYSTEM PÅ PLAST: Planter har slått rot på flytande plastflak. – Det er nesten apokalyptisk, seier ferskvassbiolog Gaute Valle.

Foto: Gaute Velle / Norce

Forskaren brukar same ordet som Kenneth Bruvik.

– Det er nesten apokalyptisk å sjå, seier Velle.

– Skal ein grava vekk all jorda, heilt ned til berget, i denne vika og resten av verda?

– Nei, men eg håpar verda finn metodar for å fjerna meir av mikroplasten. Menneska finn løysingar, meiner Bruvik.

– Plastrydding langs norskekysten hindrar ikkje tilførsel av ny plast på alle verdshav?

– Nei, me er nøydde til å stoppa tilførselen. Og me håpar befolkninga skal vakna når me viser denne TV-serien om problema, forskinga og løysingane. Håpet er å få vekk søppelet, slik at vårfluga ikkje lenger vel å bygga i plast.

Kenneth Bruvik ved "plastvika" på Lisle Lyngøy

UNDER OVERFLATA: Det synlege søppelet er stort sett fjerna på Lisle Lyngøy, men jordsmonnet inneheld enorme mengder mikroplast.

Foto: Leif Rune Løland / NRK