Plast slipper ut mer gift enn vi har trodd

Tidligere har vi bekymra oss for plastsøppel i naturen og hvaler og fugler som er fulle av plast. Et annet spørsmål er om kjemikaliene i plasten er farlige for oss mennesker.

En gruppe forskere fra NTNU og universitetet i Frankfurt har undersøkt hva plasten faktisk slipper ut av stoffer når den ligger i vann.

– Det har vært vanlig å tro at plast er et stabilt materiale, som ikke lekker ut så mye av det den inneholder.

Det sier Martin Wagner ved NTNU i Trondheim. Han er en av seks forskere som nå har publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet til American Chemical Society, ACS.

Plast vi omgir oss med til daglig

I studien ble totalt 24 produkter undersøkt. Blant disse var yoghurtbeger, plastfolie, badesandaler, sjampoflaske, badesvamp og gulvbelegg, plastpose, kjølebag, lokk til kaffekopp, godteriemballasje og juiceflaske.

Forskerne la plastproduktene i vann som holdt 40 grader i ti dager. Alt innhold ble fjernet, og emballasjen ble grundig rengjort før forsøket.

– Det som er slående med vår nye studie er at mange flere stoffer lekker ut i vann enn tidligere antatt, sier Martin Wagner.

Forskningsartikkelen viser at plast slipper ut tusenvis av kjemikalier.

Det varierte hvor mange stoffer de ulike plastproduktene ga fra seg, men alle produktene lekket.

– Mange av disse kjemiske stoffene, eller miksen av dem, er giftige.

Ulike typer skadelige stoffer

• 22 av de 24 produktene lekket stoffer som er knytta til oksidativt stress i kroppen. Det forbindes med sykdommer som betennelse, kreft, diabetes, høyt blodtrykk og åreforkalkning.
• 13 av plastproduktene slapp ut stoffer som hemmer virkninga av det mannlige kjønnshormonet testosteron, og kan påvirke menns fruktbarhet
• Ett av produktene, en spisebrikke, avga østrogener. De er hormonhermende substanser som virker som kvinnelige kjønnshormoner. De kan påvirke fruktbarheten hos både kvinner og menn.

Forskerne undersøkte to plastfolier, og fant ut at den ene ga fra seg nær 4500 ulike kjemiske stoffer. Et av yoghurtbegrene lekket ut 3400 forskjellige kjemikalier. Produktet som kom best ut var en plastkopp, som frigjorde 17 stoffer.

Alarmerende

– Forskningsartikkelen som nå er publisert er både viktig og alarmerende, sier Merete Eggesbø.

Hun er lege og seniorforsker hos Folkehelseinstituttet, FHI.

Eggesbø har i mange år forska på miljøgifters virkning på kroppen, og hun har vært spesielt opptatt av mattrygghet.

Hun mener forskninga til Martin Wagner og kollegene er spennende fordi det kan være med å forklare hvorfor de finner antiandrogene stoffer i morsmelka til norske kvinner.

Eggesbø er leder for Den norske morsmelkundersøkelsen, Humis. Siden 2002 har de tatt prøver av melk fra 2600 kvinner. Studien har funnet mange ulike miljøgifter i samtlige av disse prøvene.

Nylig undersøkte de også om morsmelka hadde hormonell effekt. Etter at naturlige hormoner var fjernet var det fortsatt stor hormonell effekt i melka, spesielt mot mannlige kjønnshormoner.

Nivået på denne antiandrogene effekten var høyere enn det som anses trygt. FHI har ikke kunnet si noe sikkert om hvor disse stoffene kommer fra.

Eggesbø sier at funnene til det tyske og norske forskerteamet tyder på at kjemikalier som kommer fra plast kan være en mulig forklaring.

Påvirker hormonene våre

– Jeg er overraska over at hele 13 av de 24 plastproduktene som ble testa motvirka det mannlige kjønnshormonet. Det er ikke hyggelig å tenke på at disse stoffene er påvist fra helt vanlig matemballasje som et yoghurtbeger, sier Merete Eggesbø.

Hun forteller at hun nylig var på et hotell der serveringspersonalet brukte plasthansker i direkte kontakt med varm mat.

– Håndvask hadde vært nok. Vi er blitt for redde for vanlige bakterier som vi har for lite av, og utsetter oss i stedet for helseskadelige kjemikalier, mener Eggesbø.

Hormonsystemet er en finstemt mekanisme, forklarer Eggesbø og sier at når stoffer utenfra tuller med hormonbalansen, kan det blant annet føre til nedsatt fruktbarhet og kreft.

Vet ikke nok om effektene

I Norge har vi en høy forekomst av testikkelkreft, og vi kjenner ikke årsaken til det. Merete Eggesbø tar til orde for at det må forskes mer på helseeffektene av plastkjemikalier og at bruken av plast må reduseres.

Hun sier vi på langt nær vet nok om hvilken betydning alle disse stoffene har på kroppen vår.

Martin Wagner sier han tror det kan være lurt å unngå mye nærkontakt med spesielt plasttyper som PU og PVC.

– I et større perspektiv trenger vi en innsats for å gjøre plast kjemisk tryggere, for eksempel ved at myndighetene begrenser bruken av de mest farlige forbindelsene, mener Wagner.