Hval og fugler spiser plast, fisk spiser tidvis plast og insekter både spiser og bygger hus av plast. Men hva skjer med naturen, dyrene og omgivelsene rundt oss, når plasten ender opp over alt? Ender plasten inni kroppene?
Plastlaboratorium utenfor Bergen
Programleder Kenneth Bruvik ønsker å finne svar. For bølger, vær og vind har fraktet store mengder plast opp på land og plasten sprer seg i naturen.
På Lisle Lyngøy utenfor Bergen har forskerne funnet et slags «laboratorium» i naturen, der de ønsker å finne ut hvordan plasten påvirker landskapet, dyrene og plantelivet.
Her har store mengder plast akkumulert seg over tid, trukket ned i myr og vegetasjon og blitt til mikroplast. - Når det har kommet til dette stadiet er det fullstendig ute av kontroll og vi har ingen mulighet til å plukke det opp, sier Marte Haave i NORCE (Norwegian Research Centre AS).
Havhester fulle av plast
Etter at «Plasthvalen» ble funnet vinteren 2017, med 30 plastposer i magen, er det bruk utallige timer på å rydde kysten vår. Men mye ligger igjen. Kenneth Bruvik drar til Svalbard og India. Hvordan påvirker plasten miljøet her?
På Svalbard er fortvilelsen stor, da forskerne fra Polarinstituttet åpner magen på en havhestunge, hele magen er full av plast. - Vi ser mer og mer plast i magen til havhestene, sier forsker Geir Wing Gabrielsen.
Forskere med fokus på plastproblemet
Over hele Norge jobber forskere med å løse plastproblemet. På NTNU er de bekymret for kjemikaliene som brukes i plastproduksjonen. Over 80 % av kjemikaliene de finner i plastemballasje, er stoffer som er ukjente og som ikke en gang har et navn. - Hvordan kan vi vite at disse er trygge?, spør forsker Martin Wagner.
I laboratoriet finner forskerne at giftstoffene som følger med plasten får fettceller til å akkumulere ekstra fett. Kan dette være en medvirkende årsakene til økt fedme? Og kan bakterier som spiser plast, hjelpe oss å rydde opp i det vi ikke klarer selv?