Fire av ti har endret plastvaner på grunn av plasthvalen

BERGEN (NRK): Ny undersøkelse viser at hvalen som var full av plastposer ikke døde forgjeves. – Vi kan snakke om et «før» og «etter» plasthvalen, sier zoolog.

Plast i magesekken til hvalen.

PLASTHVAL: Mer enn 40 plastposer, plastflak og sekker av plast ble funnet i magen på hvalen.

Foto: CHRISTOPH NOEVER / UiB

Tirsdag er det tre år siden det syke dyret ble funnet utenfor Sotra. I løpet av få dager var hvalens triste skjebne på alles lepper.

Nå viser en fersk meningsmåling at bildene av alt plastavfallet i hvalens mage har fått varig innflytelse på folks vaner.

– Plasthvalen lever videre. Det er synd med dyr som må lide på denne måten på grunn av forurensning, men denne hvalen er blitt dyrenes representant for å fremme budskapet om at plast er blitt et stort miljøproblem, sier zoolog Terje Lislevand ved Universitetsmuséet i Bergen.

Terje Lislevand

GLAD: Hvalen er nå havnet på museum. Zoolog Terje Lislevand er svært glad for at dyrets triste skjebne ser ut til å ha hatt varig påvirkning.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Forutså ikke engasjementet

Undersøkelsen gjort av Opinion for Universitetet i Bergen (UiB) viser at rundt halvparten av de spurte mener at hvalen ble en vekker for dem personlig.

1011 personer fra hele landet, fra 15 år og opp, er spurt om deres inntrykk.

Åtte av ti svarer at de husker hvalen.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at fire av ti mener at hvalen har endret deres vaner knyttet til plast.

Lislevand mener vi kan snakke om et «før» og «etter» plasthval-funnet.

– Da vi åpnet hvalen, skjønte vi at det ville bli mye interesse rundt den. Men ingen forutså at det kom til å bli så mye. Hver gang det snakkes om plastforurensning, er det plasthvalen som er referansepunktet, sier han.

Plasthvalen på universitetsmuseet i Bergen.

MUSEUMSGJENSTAND: Hvalen blir brukt av Universitetsmuseet til å formidle informasjon om plastforsøpling.

Foto: NRK

Flere vil plukke plast

Ifølge undersøkelsen har nesten annenhver nordmann fått økt miljøengasjement på grunn av plasthvalen. Åtte av ti sier de er villige til å rydde plast i strandsonen.

– Mange tenker seg nok om en ekstra gang før de sier ja til å ta imot plastpose på butikken, sier Lislevand, som karakteriserer resultatene i meningsmålingen som gledelige.

– Det har vært fantastisk å se hvordan folk har blitt inspirert til å rydde strender og å se politikere snakke om plast. Hvalen fikk også forskere til å ville se nærmere på plastforsøpling, sier han.

– Fare for apati og skyldfølelse

Ingerid Straume, doktor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), har skrevet bok om hvorfor mennesker ikke gjør mer for å bremse miljøforandringene.

Ingrid Straume er professor i pedagogisk filosofi

– EN VEKKER: Doktor i pedagogisk filosofi, Ingerid Straume, sier at plasthvalen var en vekker for mange. Likevel mener hun at bevisstgjøring ikke nødvendigvis fører til handling.

Foto: Stine Marie Barsjø

Hun tror plasthvalen var en vekker for enda flere enn de som har endret vanene sine.

– Manglende bevisstgjøring er ikke hovedproblemet, men at folk har for få handlingsmuligheter. Når man skylder på mangelen på engasjement, er det fare for at man får mer apati og skyldfølelse i befolkningen enn nødvendig, sier Straume.

UiO-doktoren mener det må bli enklere å velge bort plast.

– Jeg er helt sikker på at de fleste vil handle så lenge man vet hvordan, sier hun.