Hareide: – Historieløst å si nei til skolegudstjenester

– Jeg er svært skuffet. Paradoksalt nok var det kirken som stod for den første skoleundervisningen i Norge, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.

Han mener rektorene utkjemper en verdikamp på vegner av elever og foreldre når rektorene på samtlige skoler på Voss har bestemt at ingen elever får dra på julegudstjenester med skolen fra og med i år.

– Julegudstjenesten har vært en institusjon, men den har vært frivillig og det har vært lov å si nei. Ved å si nei, tar rektorene et aktivt verdivalg og bestemmer hvilken kultur vi tar med oss videre, mener KrF-lederen.

– Rektorene abdiserer

I et innlegg på sin Facebook-side kaller Hareide avslaget historieløst og skriver at rektorene ved Voss-skolene «abdiserer for Human-Etisk Forbund».

Human-Etisk Forbund gikk tirsdag ut med full støtte til rektorene etter at saken skapte sterke reaksjoner i sosiale medier.

• Les saken: Human-Etisk Forbund: – Rektorene på Voss viser vei

Hareide avviser at utspillet er et angrep.

– Det var et svar på deres syn på saken. Det er ingen tvil om at de har en agenda. De vil ha religion bort fra skolen. Selv om vi i dag lever i et mer mangfoldig, fargerikt og vakrere samfunn enn noen gang, betyr ikke det at vi må legge vekk tradisjonene og røske opp våre kulturhistoriske røtter.

Bekymret for samfunnsutvikling

Partilederen i KrF er bekymret for utviklingen i den norske samfunnsdebatten. Hareide viser til debatten i Østfold der en rektor oppfordret til å droppe begrepet «julelunsj» .

– I stedet for å stå opp for den norske kulturarven, blir man redd for å såre eller skuffe andre. Jeg er redd for at denne type debatter gir et inntrykk av at Norge er på vei bort fra våre gode verdier.

Biskop i Bjørgvin bispedømme, Halvor Nordhaug, kaller situasjonen sterkt beklagelig.

– Jeg synes det er trist at man i Voss velger å avvikle en ordning som jeg tror betyr mye for elever og foreldre.

Biskopen innser at ikke alle foreldre setter pris på skolegudstjenestene, men har inntrykk av at ordningen har bred oppslutning i Hordaland.

Vil ikke «sette strek» over historien

Hareide sier KrF foreløpig ikke vil undersøke om det er mulig å foreta seg noe i dette konkrete spørsmålet.

– Dette må best løses av de involverte i lokalsamfunnet. Men vi er opptatt av at regelverket ikke gjør det for tungvint å delta i skolegudstjenester.

Partilederen vil imidlertid være på vakt for at saken fra Voss skaper presedens.

– Hvis det blir en trend at skolene tar avstand fra skolegudstjenester i kirken, vil vi vurdere å ta initiativ for å vurdere denne saken.

Skolepolitisk talsmann i KrF, Anders Tyvand, mener kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), som har ansvar for kirken, må komme på banen og avklare hvilket forhold Norge skal ha til sin kristne historie.

– Jeg skulle ønske kulturministeren sa at vi er et flerkulturelt samfunn med trosfrihet, men at hun ikke ønsker å sette en strek over vår egen historie, kultur og identitet, slik jeg opplever at vi gjør når vi sier nei til skolegudstjenester, sier Tyvand, som mener «avkristning» av julesanger er blant andre bekymringsfulle tegn.

• Les også: Avkristner «Deilig er jorden»

​Avventer «den store trossamtalen»

NRK ba tirsdag kulturminister Linda Hofstad Helleland svare på flere spørsmål knyttet til Voss-rektorenes nei til julegudstjenester. Det har hun ikke gjort.

Forelagt Tyvands uttalelser, opplyser Kulturdepartementet at Helleland ikke vil kommentere saken utover følgende uttalelse:

«Statsråden er kjent med at KrF vil ta et initiativ knyttet til det arbeidet vi gjør i forbindelse med den «store trossamtalen» og vil avvente dette».

«Den store trossamtalen» er regjeringens arbeid med å utforme en helhetlig politikk for tros- og livssynsfeltet (ekstern lenke).

• Bakgrunn: Skolene på Voss dropper julegudstjenesten