Mer biodrivstoff er en del av det grønne skiftet både i Norge og i våre naboland.
I vår ble det innført en ny, grønnere standardbensin i Norge: E10.
Det er bransjen selv som står bak innføringen. Målet er å få ned mengden fossilt drivstoff i trafikken, ved å øke mengden biodrivstoff.
Men professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen kaller det en «risikosport» å øke bruken av biodrivstoff for å få ned klimagassutslippene i Norge.
– Det skal veldig mye til for at det har en stor positiv effekt på klimaet, og det er en veldig stor risiko for at det har en negativ effekt.
Kritisk til økt bruk
NRK kunne denne uken fortelle at innføringen av E10-bensinen, som inneholder mer biodrivstoff, ikke fører til mindre klimagassutslipp fra veitrafikken i Norge.
For å få ned andelen fossilt drivstoff er det omsetningskravet som må endres.
I dag krever staten at 17 prosent av alt drivstoff som blir solgt på bensinstasjoner skal være biodrivstoff.
Dette er forslått økt til 19 prosent. Forslaget fra Klima- og miljødepartementet er inne på høring.
Men en økning i bruk av biodrivstoff er ikke veien å gå mener Vandvik.
– Det er helt klart en stor risiko for at vi forflytter klimaproblemene fra våre regnskap til andre deler av verden.
Hun understreker at biodrivstoff er arealkrevende «uansett hvordan du ser på det».
– Å redusere arealbruken vår i stedet for å øke den er utrolig viktig hvis vi skal klare å nå klimamålene.
Departementet: – Raske kutt
Vandvik peker på elektrifisering som et bedre alternativ for veitrafikken.
– Vi har allerede mye bedre teknologi tilgjengelig. Å gå via bioetanol og de drivstoffene og vri litt på hvordan vi bruker dem er ikke spesielt effektivt.
– Forskeren trekker opp noen høyst relevante problemstillinger som vi i regjeringen er svært bevisste på, sier statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet.
Syrstad understreker viktigheten av å ikke overbruke biodrivstoff som en klimaløsning, og sier det kommer i tillegg til elektrifisering av transporten.
Hun mener likevel at det er et viktig tiltak.
– Det er et av tiltakene som i raskest utslag på våre klimagassutslipp.
– Hvorfor går man ikke direkte over til elektrisk?
– Etter hvert vil det nok bli mer og mer elektrisk transport og behovet for biodrivstoff mindre. Vi har troen på at vi får til raske kutt med biodrivstoff nå, og på lengre sikt mer og mer elektriske fremkomstmidler.
SV: – Lite grunn til å være så urolig
SV fikk gjennom et forslag i revidert nasjonalbudsjett om økt bruk av biodrivstoff.
Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, kaller biodrivstoff for en «nødvendig mellomløsning».
Hun beskriver likevel debatten om bærekraften i bruken av biodrivstoff for viktig, samtidig som hun peker på at kravene til biodrivstoff blir strengere.
– Jeg mener det er lite grunn til å være så urolig på grunn av de bærekraftskravene som stilles til biodrivstoff både i Norge og EU. Det er ikke slik at hoveddelen av biodrivstoffet som er på markedet nå kommer fra arealer der vi heller burde produsert mat, heldigvis.
Vil ha mer bærekraftig biodrivstoff
Med årene har man gått fra å bruke konvensjonelt biodrivstoff, til å gå over til avansert biodrivstoff.
Avansert biodrivstoff er i hovedsak er fremstilt av avfall og rester og inkluderer i Norge både A- og B-råstoff. I EU er kun del A-råstoff definert som avansert.
I dag kommer over 80 prosent av biodrivstoffet i veitrafikken fra B-råstoff. Dette ønsker regjeringen å endre på.
Forslaget departementet har inne på høring innebærer et krav om mer avansert biodrivstoff fra A-råstoff.
– Vi har gradvis vridd biodrivstoffbruken i en mer bærekraftig retning. Fra veldig arealkrevende bruk i starten til større vekt på biodrivstoff som er laget på avfall og rester, sier Syrstad.
Vandvik er positiv til at det fokuseres mer på A-råstoff. Det er også Kaski, selv om hun mener det har tatt for lang tid.
– Det går altfor tregt her, og vi er nødt til å gjøre mye mer. Både med å ta i bruk biodrivstoff, men også andre virkemidler.