3 738 stemmesedler ble forkastet etter årets stortingsvalg, viser den endelige opptellingen fra Valgdirektoratet.
Men selv om mange ikke får sin stemme godkjent, er antall forkastede stemmer rundt 1300 færre enn ved stortingsvalget i 2017.
Tellekorpset til Vestland fylkeskommune så den samme tendensen da 99 prosent av stemmene var talt opp torsdag kveld.
I Vestland fylke, som omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane valgdistrikt, har 532 stemmesedler blitt forkastet.
Det er rundt halvparten så mange som ved kommunevalget for to år siden.
– Folk er flinke til å ta imot råd, sier valgansvarlig i Vestland Bertil Søfteland.
GÅR I SØPLA: Disse stemmesedlene fikk ikke være med i tellingen under årets valg.
Foto: Jan Børge Leirvik / NRKMangler stempel
Søfteland viser frem flere stemmesedler uten stempel. Dette er den vanligste årsaken til at stemmesedler blir forkastet.
Noen ganger legger folk en ekstra stemmeseddel som omslag rundt stemmen sin. Stempelet hindrer at noen får registrert flere stemmeavgivninger.
– Man trenger ikke bruke en ordinær stemmeseddel. Man kan bruke et ark, skrive partiet man ønsker og hvilket valg det gjelder. Men dersom den mangler stempel, blir den forkastet, sier Søfteland
En stemme kan også gå i søpla dersom personen som har avgitt den ikke har stemmerett, eller det er oppgitt galt personnummer.
Så langt har Vestland, med sine 532 forkastede stemmer, en høyere grad av stemmer som har gått i søpla enn andre folkerike valgdistrikt:
- Oslo: 149 totalt – 119 av disse var forhåndsstemmer.
- Sør-Trøndelag: 307 totalt – 236 av disse var forhåndsstemmer.
- Rogaland: 420 totalt – 305 av disse var forhåndsstemmer.
- Troms: 139 totalt – 116 av disse var forhåndsstemmer.
TELLEKORPS: Kontrolltelling på fylkesnivå var det siste som skjedde før årets valgresultat ble helt klart.
Foto: Jan Børge Leirvik / NRKFlest forhåndstemmer forkastes
75 prosent av stemmesedlene som ble forkastet er forhåndsstemmer. Totalt 2802 stemmesedler fra forhåndsvalget gikk i søpla av ulike årsaker.
Hovedårsaken til at forhåndsstemmer blir forkastet er at velgeren ikke er norske statsborgere og derfor ikke står i manntallet.
– Noen ganger er opplysningene om velgere mangelfulle, slik at vi ikke kan identifisere dem. Andre ganger kan det være to stemmesedler i konvolutten vi får tilsendt. Da kan vi ikke vite hva velgeren ønsker å stemme, og må forkaste begge, sier Elin Solberg som er rådgiver i valgstyret til Bergen kommune.
- Les også:
KONTROLLTELLER: Fylkeskommunen kontrollteller stemmesedlene etter at kommunen har gjennomført sin opptelling.
Foto: Jan Børge Leirvik / NRKStrengt kontrollert
Stemmene telles, skannes inn på en datamaskin og blir deretter kontrollert av et menneske.
Tellingen foregår under streng bevoktning. Vanligvis inviteres valgobservatører fra utlandet, men på grunn av koronapandemien skjedde ikke dette under årets valg.
Organisasjonen European Dialogue and Democracy Association (EDDA) ved Universitet i Bergen har heller bidratt med 15 valgobservatører.
Hvis tellekorpset er i tvil om en stemme skal forkastes eller ikke, legges denne frem for fylkesvalgstyret som tar en endelig beslutning.
– Kan forkastede stemmer føre til endringer i valgresultatet?
– Ja, det kan det, men det er lite sannsynlig at det vil ha noen innvirkning dette året fra våre to valgdistrikt, sier valgansvarlig Bertil Søfteland i Vestland.
