Ny metode for organdonasjon fikk grønt lys: – Trenger tid til å gå gjennom den

Flere donorsykehus vet ikke om de vil ta i bruk omstridt metode for organdonasjon.

Clara Gjesdal, viseadministerende direktør i Helse Bergen

VURDERER METODEN: Fagmiljø på Haukelands universitetssjukehuset skal ta en faglig gjennomgang av den nye, omstridte metoden for organdonasjon.

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK

Mandag forrige uke kom nyheten om at sykehusene har fått grønt lys til å ta i bruk ny metode for organdonasjon.

Metoden, som kalles donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD), kan øke donorratene i Norge med 10 til 20 prosent. Årsaken er at flere pasienter med alvorlige hjerneskader kan kvalifisere til å bli donorer.

Selv om sykehusene har fått klarsignal, gjenstår fortsatt mye arbeid før metoden faktisk blir tatt i bruk på sykehusene.

En kartlegging NRK har gjort, viser at det fortsatt er uavklart for flere av donasjonssykehusene i landet om de ønsker å ta i bruk metoden.

Oppdatert prosedyre

Frem til i dag har legene alltid måttet dokumentere at hjernen er død før organer kan doneres. Hjernedøden blir påvist ved hjelp av et røntgenbilde.

Med den nye metoden kan en donor også erklæres død ved puste- og hjertestans etter at all livsforlengende behandling er trukket tilbake. Da kobles pustemaskinen fra pasienten.

Slangen til respiratoren er trukket ut. Pasienten får ikke lenger hjelp til å puste. Men det kan ta tid før hans egen pust stanser, og hjertet slutter å slå.

Imens svekkes blodtilførselen til organene i kroppen. Går det for lang tid, kan de ikke brukes til donasjon.

Når hjertet er stanset, haster det med å redde organene som skal doneres. Men legene kan ikke fjerne organer fra kroppen før det er sikkert at pasienten er død.

Det er på forhånd bestemt at legene ikke skal gi hjerte-lunge-redning. 5 minutt etter hjertestansen, erklæres pasienten død.

Tidligere mente Oslo universitetssykehus, som utviklet metoden, at fem minutter uten pust og puls var et sikkert tegn på hjernedød

Men andre leger og sykehus mente at dette ikke er sikkert nok. Nå er det innført flere nevrologiske tester i prosedyren, som for eksempel testing av øyerefleksen.

Nå skal det være helt sikkert at pasienten er død, og ikke kan komme tilbake.

– Trenger tid

Fagmiljøet på Haukeland universitetssjukehus sa i 2017 nei til metoden. Kritikere fryktet at donorer i verste fall blir erklært død i strid med loven.

Legene på sykehuset hadde flere innvendinger mot den daværende prosedyren for metoden i en høringsrunde. Det samme hadde blant annet Sykehuset Innlandet og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

organ-respirator

Pasienten må ha hjerte- og pustestans i fem minutter innen 90 minutter etter at respirator er koblet fra ved bruk av den nye metoden, donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD),

Foto: Therese Pisani / NRK

– Vi må få tid til å gå gjennom den, fordi den har akkurat kommet til fagmiljøet vårt. Og så er beslutningen i beslutningsforum at metoden kan tas i bruk, sier Clara Gjesdal, administrerende direktør i Helse Bergen.

Hun er fornøyd med at metoden har blitt utviklet videre de siste årene.

– Vi ønsket en bredere gjennomgang og en klargjøring av metoden. Det har vi har nå fått. Det har vært åpen høring og dialog på tvers. Det har gitt helt spesifikke forbedringer av metoden, og det er vi veldig glade for, sier Gjesdal.

– Må rydde uklarheter ut av veien

Men fortsatt gjenstår en faglig, intern diskusjon på sykehuset før sykehuset bestemmer seg.

Den nasjonale tjenesten for organdonasjon skal også reise rundt til fagmiljøene knyttet til de 27 donasjonssykehusene i Norge for å gjennomgå metoden. Metoden skal først bli testet i to år, før Beslutningsforum krever ny evaluering.

– Rikshospitalet og den nasjonale tjenesten skal ha kontakt med donorsykehusene, altså oss, for å gå gjennom prosedyren i detalj for å sikre at vi har samme forståelse av hvordan prosedyren skal håndheves. Dette må vi først gjennom slik at vi får ryddet uklarheter av veien, sier Gjesdal.

Metoden har vært diskutert lenge. Etter et godkjent forskningsprosjekt med den nye metoden, ble den stanset da ble oppdaget at den også var brukt etter at prosjektet var avsluttet.

Flere har vært kritiske til om det er riktig å endre betingelsene for døden. Mye av kritikken har handlet om bruken av en ballong som blir ført opp i hovedpulsåren i buken på donoren. Dette hindrer oksygentilførsel til hjertet og hjernen.

Aortaballong røntgenbilde med markør

OMSTRIDT: Ballongen blokkerer oksygentilførsel til hjertet og hjernen etter at donoren er erklært død. Det har skapt debatt om etikken knyttet til metoden.

Foto: Rikshospitalet / Faksimile

Metoden er fortsatt del av prosedyren etter at pasienten er erklært død og donasjonsprosessen er satt i gang.

– Delte meninger

I fagmiljøet på Universitetssykehuset i Nord-Norge var også flere leger kritiske. Sykehuset følger nå avgjørelsen til Beslutningsforum om å arbeide for å teste metoden i to år.

– Våre helsepersonell har delte meninger i denne saken, men det er bred enighet om at vi bare kan hente organer fra en donor som vi er sikker på at er død, skriver fagsjef Haakon Lindekleiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en e-post til NRK.

Flere på sykehuset var kritiske til å stenge blodtilførselen til hjernen og hjerte med ballongen da metoden først ble brukt Norge, ifølge fagsjefen.

Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge

DELTE MENINGER: Helsepersonell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har ulike meninger om å bruke hjerte- og pustestans som metode for organdonasjon.

Foto: Per-Christian Johansen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Ønsker offentlig debatt

Da metoden ble stanset i 2017, var sentrale etiske og juridiske forhold ikke diskutert i det nasjonale fagmiljøet. Derfor tok det flere år før metoden fikk grønt lys forrige uke.

Den nye metoden ble også sendt på høring slik at de ulike fagmiljøene i landet kunne komme med sine innvendinger til metoden.

Internasjonalt er metoden fortsatt omdiskutert, ifølge Lindekleiv.

– Det er positivt at Beslutningsforum har stilt krav om at det skal foreligge entydige kriterier for død, at det skal sikres lik forståelse av disse, samt at metoden skal evalueres om to år. Dette er en sak som ikke bare angår det medisinske. Det er derfor viktig at evalueringen gjøres gjenstand for offentlig debatt, skriver Lindekleiv.

– Fremskritt

St. Olavs hospital opplyser til NRK at sykehuset forventer å ta i bruk metoden etter en godkjenning av medisinsk ansvarlig for organdonasjon.

– Vi ser på metoden som et fremskritt, skriver Pål Klepstad, avdelingssjef for hovedintensivavdeling ved St. Olavs hospital, i en e-post.

Han mener metoden nå er gjennomdiskutert og at praksisen er god.

– Metoden kan gi flere pasienter tilgang til livreddende organer og vil ikke være til ulempe for andre pasienter, skriver Klepstad.

Akershus universitetssykehus, Helse Fonna, Helse Vestre-Viken og Helse Møre og Romsdal opplyser at det er for tidlig å svare på om metoden blir tatt i bruk.

Sykehuset Innlandet, som også tidligere har stilt seg kritiske i høringsrunden, opplyser at de tar beslutningen «til etterretning».

Helse Førde, Helse Vestfold, Helse Østfold og Helse Sørlandet opplyser også om dette.

– Ja, vi planlegger for å ta i bruk metoden i samråd med OUS. Det er stor mangel på organer. Metoden er legitim, og nå godt utredet, skriver avdelingssjef for anestesiologisk avdeling, Karl-Andre Wian, ved Sykehuset i Vestfold, i en e-post til NRK.