I to år har leger, jurister og etikere sittet bak lukkede dører og diskutert et livsviktig tema: Når du er død nok for organdonasjon?
Denne uken kom svaret: Legene blir rett og slett ikke enige.
Striden står om en metode som sørger for blodsirkulasjon til organer i kroppen etter døden, men som samtidig stopper blodet til hjertet og hjernen.
Tidligere i høst fortalte NRK at flere norske sykehus tok i bruk den omstridte metoden, uten en nasjonal godkjenning
Metoden ble stanset høsten 2017, etter protester fra blant andre universitetssykehusene i Tromsø og Bergen.
- Les også:
– Det er bra at denne rapporten nå foreligger, sier viseadministrerende direktør Clara Gjesdal ved Haukeland universitetssykehus.
– Samtidig er det mye som gjenstår før metoden eventuelt kan tas i bruk, sier Gjesdal.
FORTSATT MYE SOM MÅ AVKLARES: Det er gjort et grundig arbeid, men det vil ta tid før sykehusene kan ta stilling til metoden, mener Clara Gjesdal.
Foto: Ingvild Ulset / NRKFolkehelseinstituttet (FHI) har ledet vurderingen av den nye metoden. Tirsdag denne uken ble rapporten offentliggjort.
Arbeidsgruppen mener reglene for å erklære døden må endres, før metoden kan innføres i Norge.
Det kan også bli nødvendig med forskriftsendring. I så fall må saken til Stortinget.
Regler for døden
Bare pasienter som dør på sykehus av en alvorlig hjerneskade, kan bli donorer i Norge. Siden 1977 har regelen vært at døden skal dokumenteres med røntgenbilde av hjernen.
Røntgenbildet til venstre er av en frisk hjerne. Illustrasjonen til høyre viser en hjerne uten blodsirkulasjon. Det er en sikker dødsdiagnose.
Foto: Illustrasjonsfoto/Fusionspark Media IncDette kalles donasjon etter hjernedød (DBD) og har vært eneste praksis i Norge de siste 40 årene.
Men med den nye metoden vil respiratoren bli koblet fra, slik at pasienten dør av hjertestans.
Når hjertet har stått i fem minutter, erklæres pasienten død, uten noen undersøkelse av hjernen.
Så tar legene ut organene.
Dette kalles donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD).
18 donasjoner ble gjennomført på denne måten i årene 2014-2017. De åtte første var del av et godkjent forskningsprosjekt. De ti siste ble utført uten en nasjonal godkjenning.
Det er ikke uvanlig at leger slår av respiratoren når de mener at håpet om å overleve er ute. Det skjer hver dag i norske intensivavdelinger.
Men når dette skjer i forbindelse med organdonasjon, er det grunn til bekymring, mener kritikerne.
– I verste fall kan folk tro at legene avslutter behandlingen for å høste organer, sa klinikkoverlege Geir Bjørsvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, sist NRK omtalte saken.
Skal vente på døden
Det er bare den brå og uventede døden som kan gjøre deg til donor i Norge.
Først når hjernen er totalt ødelagt, er døden et faktum etter norsk lov. I dag skal legene vente på hjernedøden, mens respirator er koblet til.
MÅ VENTE PÅ DØDEN: Respiratoren er en pustemaskin som sørger for at hjertet slår og pumper blod til organene.
Grafikk: SYNNE GJUL/LENE SÆTER / NRKMed den nye metoden kobles respiratoren fra, så pasienten dør av hjertestans. Men da er det risiko for at organene, som trenger blodtilførsel, blir så skadet at de ikke kan doneres bort.
Derfor har donasjonslegene gjort klar en maskin som skal sirkulere blod til organene i den døde kroppen. Samtidig vil de unngå at blodet når hjertet og hjernen.
BALLONG SKAL HINDRE BLOD TIL HJERNEN: Maskinen sirkulerer blodet til organene i buken. En ballong i hovedpulsåren hindrer blodet i å nå hjertet og hjernen.
Bruken av ballongen understreker tvilen om donor er død etter fem minutter med hjertestans, mener kritikerne.
- Hvis pasienten allerede er død, vil det være unødvendig å hindre sirkulasjon til hjertet og hjernen.
- Hvis pasienten ikke er død, vil det ikke være lovlig å hindre blodtilførsel til hjertet og hjernen
Rapporten nøyer seg med å drøfte problemet, uten å konkludere.
Må dokumentere døden
Hvis cDCD skal innføres i Norge, må dødskriteriene uansett bli mer presise og mer omfattende, mener arbeidsgruppen.
Rapporten anbefaler at legene gjør flere nevrologiske og medisinske tester for å dokumentere at donor er død.
Det er også rådet fra en arbeidsgruppe som utreder metoden i Danmark.
Den danske gruppen fraråder i tillegg sterkt bruken av aortaballong og sier den mangler helsefaglig begrunnelse.
«Døden er ikke inntrådt hvis gjenetablering av sirkulasjon kan medføre hjerneaktivitet», slår den danske rapporten fast.
UENIGE: Ekspertene diskuterer fortsatt dødskriteriene ved organdonasjon
Foto: Therese Pisani / NRKKan gi mange flere donorer
Hvert år blir 100 nordmenn donorer etter sin død. Men det er ikke nok til å dekke behovet hos de mange som trenger nye organer for å leve.
Den nye metoden kan øke antall donasjoner med 15-20 prosent, mener Oslo universitetssykehus (OUS). Nå skal de fire regionale helseforetakene ta den endelige avgjørelsen om metoden skal ta i bruk.
Det kan trolig tidligst skje våren 2020.
Hvis forskriftene må endres, må saken til Stortinget. Uansett legger helseforetakene trolig opp til en bred høring av rapporten.
I mellomtiden vil Norge ha gått glipp av mellom 30 og 40 donorer, ifølge anslag fra Oslo universitetssykehus.
Hele rapporten fra Folkehelseinstituttet
Protokoll for cDCD-metoden slik den ble praktisert i Norge 2014-2017
Les også de andre sakene i NRKs serie om organdonasjon:
Eliann tok farvel med mannen mens hjertet slo
Datteren reddet livet med organdonasjon. Så døde sønnen og ble donor
