Norge tar i bruk omstridt metode for organdonasjon – kan gi flere donorer

Kritikere har fryktet at den nye metoden for organdonasjon kan føre til at pasienter blir erklært død i strid med loven. Nå har Norges eksperter konkludert.

Aortaballong røntgenbilde med markør

OMSTRIDT: Blant stridstemaene er denne ballongen som skal blokkere blodtilførselen til hjertet og hjernen etter døden.

Foto: Rikshospitalet / Faksimile

En flere år lang debatt på norske sykehus er nå kommet til veis ende.

I dag ble kriteriene for når vi kan erklære noen død for organdonasjon i Norge endret.

Varianter av den nye metoden for organdonasjon er i bruk i flere europeiske land. Metoden er omstridt og har ført til lange diskusjoner om dødskriteriene.

Frykten blant leger og jurister er at pasienter i verste fall kan bli erklært døde i strid med lov og medisinsk etikk.

Men nå har den nye metoden donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD) fått tommel opp av fagekspertene.

Det ble bestemt i møte i Beslutningsforum for nye metoder i dag. Dette betyr at metoden kan tas i bruk på norske sykehus, men det er opp til hvert enkelt sykehus om de vil ta i bruk metoden.

I 2019 avslørte NRK at metoden allerede var tatt i bruk ved flere sykehus i Norge uten at den var godkjent.

Kan gi flere organdonorer

Det var Oslo universitetssykehus som først brukte metoden.

Målet var å skaffe flere organdonorer, men metoden ble stanset fordi den manglet godkjenning. Deretter har det vært mange etiske diskusjoner knyttet til bruk av metoden.

– Samlet sett har Beslutningsforum kommet til at det er riktig å vektlegge hensynet til at flere skal kunne få flere organer, sier Baard-Christan Schem, fagdirektør i Helse Vest.

Oslo universitetssykehus har laget prosedyrene for metoden.

– Det er vitkig å få frem at Oslo universitetssykehus har laget særdeles detaljerte prosedyrer, som sikrer til at man tar maksimal hensyn til forsvarlighet og grundige vurderinger i prosessen, sier han.

Fagdirektøren mener tiden er moden for en beslutning.

Den nye metoden gjør at flere organer kan reddes og doneres til pasienter, fordi metoden gjør at legene kan erklære døden på flere måter.

Dette gjør at flere kan kvalifisere til å være organdonor. Ifølge Stiftelsen Organdonasjon kan donorratene i Norge øke med 10 til 20 prosent.

Donorkort

DONORKORT: 500 nordmenn venter i dag på livreddende organer.

Foto: Stiftelsen Organdonasjon

– Dette er en viktig beslutning og en stor dag. Dette betyr helt konkret at flere vil kunne få den livreddende hjelpen de trenger - i form av et nytt organ, og ikke minst at den enkeltes ønske om å donere i større grad kan ivaretas, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon en pressemelding.

Frem til i dag har legene alltid måttet dokumentere at hjernen er død.

Med den nye metoden kan en donor også erklæres død ved puste- og hjertestans.

Reglene og kriteriene for at en pasient er kandidat for organdonasjon er mange.

Det mest åpenbare kriteriet er at donoren må være død, noe som etter norsk lov defineres ved total hjerneødeleggelse.

Kaldt vann i ørene

En person med alvorlig hjerneskade må komme til et sykehus og intensivavdelingen med livet i behold. På sykehuset må pasienten erklæres ugjenkallelig død, samtidig som vedkommende er koblet til en respirator.

En respirator hjelper pasienten med å puste ved å blåse luft i lungene. Dette gjør at hjertet kan pumpe blod gjennom kroppens organer, inkludert hjernen. Så lenge hjernen får blod, er du definert som et levende menneske.

organ-hjernerøntgen - illustrasjonsfoto

HJERNEDØD: Regelen om å ta bildet til høyre, som viser at all blodsirkulasjon til hjernen er borte, har vært i bruk på norske sykehus siden 1977. Nå blir også en annen metode tatt i bruk i Norge.

Foto: Illustrasjonsfoto/Fusionspark Media Inc

Det er først når hjertet ikke lenger pumper blod til hjernen at du kan erklæres død.

Men leger har vært uenige om på hvilket tidspunkt en kan erklære at pasienten er ugjenkallelig død. Eller sagt på en annen måte: Umulig å hente tilbake til livet.

Med dagens metode må legene være sikre på at hjernen er ødelagt ved at all blodsirkulasjon er borte, slik som loven krever. Det kalles donasjon etter hjernedød (kalt DBD).

Hei!

Er du enig eller uenig i beslutningen om å ta i bruk den nye metoden? Eller har du andre innspill til temaet organdonasjon? Send meg gjerne en e-post! 

Dette undersøker legene gjennom flere nevrologiske undersøkelser. Hos et levende menneske vil for eksempel kaldt vann i ørene få øynene til å bevege seg.

Til slutt må legen sikre dødsbeviset ved å ta røntgen av hjernen.

Dersom bildet viser at hjernen er død, kan pasienten også erklæres død og donasjonslegen kan starte prosessen med å redde organene.

Maskin kobles til kroppen

Men fra i dag kan kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (kalt cDCD) også brukes i Norge.

Det betyr at en donor også kan bli erklært død ved puste- og hjertestans.

Når legen bestemmer at det ikke lenger er håp for pasienten, kan pasienten bli koblet fra respiratoren.

Etter hvert vil pasienten stoppe å puste. Hjertet slutter å banke.

Da metoden sist var i bruk i Norge, var fem minutter hjertestans nok til å erklære pasienten død. Da ikke undersøkelse av hjernen gjennomført.

Dette vakte sterke reaksjoner blant flere leger, og metoden ble stanset.

Nå som metoden har fått klarsignal, skal legene også gjøre nevrologiske tester av hjernen, for å forsikre seg om at donor er ugjenkallelig død. Men det blir ikke tatt bilde av hjernen slik som før.

Med den nye metoden har også en risiko: Nemlig at organene blir så skadet at de ikke kan doneres bort på grunn av manglende blodtilførsel etter at respiratoren er koblet fra.

Derfor blir pasienten koblet på en maskin som skal sirkulere blod til organene i den døde kroppen.

En liten ballong er noe av det som gjør at mange har vært mot metoden.

Omstridt ballong

Donasjonslegen unngå at hjertet og hjernen blir tilført blod mens maskinen er koblet til.

Derfor blir ballongen ført inn i hovedpulsåren. Den stopper blodet fra å gå lenger opp enn mageregionen.

– Metoden sikrer at man får god blodforsyning og surstoffforsyning til de organene man senere skal ta ut. Det kan man gjøre når man plasserer denne sperren i hovedpulsåren, sier fagdirektør Schem.

Organ-Alternativt-forløp-8-NY

MASKIN: EN maskin som sørger for blodsirkulasjon til organene som skal doneres bort, blir koblet til donoren. Denne delen av prosedyren har vært omstridt.

Men flere har satt spørsmålstegn ved om hvorfor ballongen må hindre blod til hjernen og hjertet dersom pasienten er ugjenkallelig død:

  • Hvis pasienten allerede er død, vil det være unødvendig å hindre sirkulasjon til hjertet og hjernen.
  • Hvis pasienten ikke er død, vil det ikke være lovlig å hindre blodtilførsel til hjertet og hjernen.

Beslutningsforum har bestemt at denne delen av den nye metoden skal være lik. Den omstridte ballongen skal fortsatt brukes.Oslo universitetssykehus har nå fått i oppdrag å samle alle donorsykehusene i Norge til en felles forståelse av metoden.

– Det kommer til å bli gjort en evaluering og vurdering om to år fra når dette starter. Denne vil se på antall transplantasjoner av ulike typer organer, men også de tallrike andre konsekvenser endringen har med tanke på at dette er veldig følsomme saker og beslutninger for dem skal motta organer, men også i tilfellene der donasjon blir aktuelt, sier Schem.

Les flere av våre saker om organdonasjon her: