Hvert år blir 100 mennesker organdonor i Norge etter sin død. Dette er pasienter som dør på sykehus av en alvorlig hjerneskade.
Hvis de pårørende sier ja, kan organene fra en død donor redde inntil syv andre menneskers liv.
Men det er fremdeles stor mangel på donorer i Norge.
Derfor prøvde Oslo universitetssykehus i 2014 og 2015 ut en ny metode for organdonasjon. Målet var å skaffe flere organer – og redde flere liv.
Først ble åtte pasienter donorer med metoden i et godkjent forskningsprosjekt. Deretter tok sykehusene metoden i bruk på ytterligere ti pasienter, i 2016 og 2017.
Donorlegene fra Oslo universitetssykehus fortalte kolleger på andre norske sykehus at metoden var godkjent av helseministeren.
Det viser seg nå at den aldri var.
Metoden er omstridt og har ført til splid blant norske leger de siste årene.
Den vil nemlig føre til at selve kriteriene for døden endres for organdonorer.
Tidligere i sommer fortalte NRK om den så langt ukjente debatten som pågår bak dørene i Helse-Norge.
Fra hjernedød til hjertedød
I Norge er døden etter loven definert som «total ødeleggelse av hjernen».
Siden 1977 har regelen vært at døden skal dokumenteres med røntgenbilde av hjernen, før organene kan hentes ut.
Med den nye metoden kobles respiratoren fra, slik at pasienten dør av hjertestans.
Når hjertet har stått i fem minutter erklæres pasienten død, uten noen undersøkelse av hjernen. Så tar legene ut organene.
Røntgenbildet til venstre er av en frisk hjerne. Illustrasjonen til høyre viser en hjerne uten blodsirkulasjon. Det er en sikker dødsdiagnose.
Foto: Illustrasjonsfoto/Fusionspark Media IncOslo universitetssykehus (OUS) er nasjonal behandlingstjeneste for organdonasjon. Herfra rykker de ut til landets 26 godkjente donorsykehus for å hente organer fra nylig avdøde.
Tre av de ti donasjonene med metoden skjedde på mindre sykehus utenfor Oslo.
Seksjonsoverlege Ole Georg Vinorum ved intensivavdelingen i Kristiansand var en av dem som fikk besøk av donorlegene fra OUS.
De var trygge på at metoden var forsvarlig, selv om den brøt med praksis i over 40 år.
– Vi stolte på transplantasjonsteamet fra OUS. De sa den nye metoden var godkjent av helseministeren, sier Vinorum til NRK.
Godkjenning fantes ikke
Det samme påstås i flere dokumenter NRK har fått innsyn i, og i en artikkel på egne nettsider, publisert i 2017:
«Etter en ti år lang prosess ble en ny metode godkjent i Helse- og omsorgsdepartementet i fjor. Resultatet er at vi kan redde flere pasienter.»
Men NRK har nå avdekket at hverken departementet eller ministeren har godkjent metoden.
– Sykehuset burde ikke ha sagt at en slik godkjenning var gitt, sier helseminister Bent Høie (H) i dag.
Etter at NRK nylig intervjuet helseministeren om saken, har sykehuset strøket påstanden om godkjenning fra nettartikkelen.
Oslo universitetssykehus understreker at de pårørende i alle de ti tilfellene var informert om den nye metoden, og samtykket til donasjon.
Trosset etisk komité
Også til Bergen og Tromsø kom ekspertene fra Oslo med påstand om at metoden var godkjent av helseministeren.
Dette går frem av sykehusnotater NRK har fått innsyn i.
Men Oslo universitetssykehus (OUS) hadde ingen nasjonal godkjenning eller anbefaling, hverken fra ministeren eller sin egen etikk-komité.
Tvert imot innførte OUS-ledelsen metoden imot rådet fra sykehusets egen kliniske etikk-komité.
Etikk-komitéen frarådet metoden, nettopp fordi den manglet anbefaling fra nasjonale helsemyndigheter.
Av samme grunn sa også universitetssykehusene i Tromsø og Bergen nei til å ta den i bruk.
De etterlyste nasjonale retningslinjer, og åpen debatt.
Metoden ble stanset
På initiativ fra Tromsø og Bergen, vedtok de regionale helseforetakene full stans av metoden høsten 2017.
De bestilte samtidig en full etisk, juridisk og medisinsk gjennomgang i godkjenningsordningen Nye Metoder, som fortsatt pågår.
Men da hadde de tre mindre sykehusene hadde allerede sagt ja:
Telemark sykehus i Skien, Levanger sykehus i Nord-Trøndelag, og Sørlandet sykehus i Kristiansand.
Norske leger er delt i saken. På den ene siden står ønsket om å få flere donorer. På andre siden spørsmålet om grensen for når en respirator skal slås av.
SA NEI: Geir Bjørsvik og legene ved universitetssykehuset i Tromsø stilte spørsmålene som førte til at metoden ble stanset i 2017.
Foto: Therese Pisani / NRKNår det skjer i forbindelse med organdonasjon, er det grunn til bekymring, sier klinikkoverlege og ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, Geir Bjørsvik.
– I verste fall kan folk tro at legene avslutter behandlingen for å høste organer. Det vil være en katastrofe for hele transplantasjonsvirksomheten, sier Bjørsvik.
– Vi må være sikre på donasjon ikke påvirker behandlingen av pasienter i livets sluttfase, sier viseadministrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus, Clara Gjesdal.
Både Helse Bergen og Helse Nord vil ta stilling til metoden når det er enighet om nasjonale retningslinjer.
Godkjent forskningsprosjekt
Det er stor mangel på livreddende organer til transplantasjon i Norge. Ny metode kan øke antallet donasjoner med 15-20 prosent, mener Oslo universitetssykehus (OUS).
Prøveprosjektet i 2014 og 2015 fikk nei til å fortsette i 2016. Da vedtok OUS i stedet å innføre metoden, og tilby den til sykehus i hele landet.
Både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet var informert om dette. Men det betyr ikke at metoden var godkjent, sier helseminister Bent Høie.
Oslo universitetssykehus har også hevdet at metoden var godkjent av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Men noe slikt vedtak er aldri gjort, sier fagdirektør i HSØ, Jan Frich.
KRITISK: Helseminister Bent Høie mener OUS aldri skulle ha tatt i bruk metoden uten forhåndsgodkjenning i Nye Metoder.
Foto: Siri Vålberg Saugestad / NRK– Ikke ulovlig
Helsedirektoratet har i et brev til donorsykehusene slått fast at norsk lov ikke forbyr donasjon etter varig hjerte- og åndedrettsstans.
For hvis hjertestansen er varig, vil også hjernen dø.
Men heller ikke dette betyr noen godkjenning eller anbefaling av selve metoden, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
– Vi har ikke vurdert detaljene i metoden, og om den er forsvarlig. Det er ikke vår rolle å gjøre en slik forhåndsvurdering.
– Skulle ha søkt godkjenning
NRK har i lang tid forsøkt å få svar fra Oslo universitetssykehus på hvorfor de har hevdet at metoden hadde nasjonal godkjenning, når dette ikke er sant.
Sykehuset viste først til at de informerte departementet om metoden i et møte høsten 2016.
«Departementet ga i etterkant av møtet muntlig beskjed om at det ikke var noen innsigelser til dette», skriver kommunikasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus i en e-post til NRK.
«Beslutningen om å ta metoden i bruk ligger uansett i det enkelte sykehus eller helseforetak», skriver sykehuset.
Men dette ville ha ført til ulike regler fra sykehus til sykehus for hvordan døden skal fastslås ved organdonasjon.
På et så viktig område må det være en felles nasjonal praksis, mener helseminister Bent Høie.
– Oslo universitetssykehus skulle ha søkt nasjonal godkjenning i helseforetakenes eget beslutningsorgan, Nye Metoder, sier Høie.
– Dette skulle ha vært gjort før metoden ble tatt i bruk.
Både i Levanger, Skien og Kristiansand oppfattet de donoransvarlige legene metoden som et godkjent tilbud fra Oslo universitetssykehus.
Ingen av sykehusene vil i dag kommentere at OUS feilinformerte om godkjenning fra helseministeren.
«Beklagelig»
Men etter å ha sett uttalelsene fra helseminister Bent Høie, beklager Oslo universitetssykehus nå dette.
«Det er beklagelig at vi ga inntrykk overfor donorsykehusene om at metoden var formelt godkjent på nasjonalt nivå.», skriver kommunikasjonsavdelingen i en ny e-post.
Ifølge OUS har metoden ikke vært i bruk siden de regionale helseforetakene bestemte at den skulle stanses høsten 2017.
Nå er det opp til de fire regionale helseforetakene å avgjøre om den nye metoden for organdonasjon skal tas i bruk i Norge.
Høsten 2017 bestilte de en full nasjonal metodevurdering fra Folkehelseinstituttet (FHI). Den pågår fortsatt.
En ekspertgruppe av leger og jurister skal gi råd til vurderingen. I halvannet år har de diskutert hva som skal til for å være død nok for organdonasjon.
SATT PÅ VENT: Her på Haukeland universitetssykehus vil de først ta stilling til metoden når det er enighet om nasjonale retningslinjer.
Foto: Therese Pisani / NRKAvgjørelse ble utsatt
Møtereferatene er unntatt offentlighet.
Rapporten skulle ha vært levert innen utgangen av juli i år, men er nå utsatt til september.
– Dette er vanskelige vurderinger som tar tid, sier prosjektleder i FHI, Liv Giske.
Pårørende som har spørsmål kan kontakte sykehusene, sier helseminister Bent Høie
Selv om metoden er omstridt, oppfatter helseminister Bent Høie at den ikke er i strid med norsk lov.
Det er ikke grunn til å tro at de ti donasjonene som ble gjennomført med cDCD i 2016 og 2017 var uforsvarlige, mener Høie.
– Hvordan tror du det er for pårørende til organdonorer i ettertid å få vite at metoden var omstridt, og at den ble stanset?
– Det er viktig at pårørende kontakter sykehusene hvis de har spørsmål om dette, og at sykehusene er åpne og informerer, sier helseminister Bent Høie.
- Les hele bakgrunnshistorien: Når er du egentlig død nok?
Ta kontakt!
Har du noen tanker om denne saken, eller tips jeg burde se på? Send meg i så fall en e-post.
Les gjerne de andre sakene jeg har skrevet om organdonasjon: Slik ble mannen til Eliann organdonor og debatten om legene som vil endre dødskriteriene for organdonasjon.
