DSB frykter nytt toppår for skogbrann i Norge

Sommeren 2018 lå store områder med jorder på Østlandet helt brakk.

Flere bønder måtte sende dyr til slakting da dyreforet og kornproduksjonen forsvant.

De knusktørre forholdene skapte også et toppår for lyng-, gress- og skogbranner.

Nå frykter beredskapssjefen i DSB at 2023 kan bli like ille – eller verre.

– Ja, dessverre. Forholdene ligger til rette for at vi kan komme til å få en sommer tilsvarende 2018 eller verre, sier Dag Rune Omland.

Han er seksjonssjef for beredskap og nødmelding i avdelingen for brann og redning i DSB.

Det er stor skogbrannfare i Norge og bare de siste dagene har et tosifret antall branner brutt ut.

Tall fra Meteorologisk institutt viser at de har sendt ut 128 farevarsler om skogbrann så langt i år.

Det er det høyeste på fem år.

Frykter verre branner innen få år

De siste årene har vi vært vitne til store og kraftige skogbranner flere steder i Norge.

I Flatanger i Trøndelag i 2014, brant 65 bygninger ned. Den største brannkatastrofen i Norge i moderne tid.

Etter storbrannen på Sotra i 2021, brukte brannmannskapene nesten to uker på å få ned varmen i jorden igjen.

Men utviklingen peker ikke klart i en retning, viser statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

De har registrert antall terrengbranner digitalt siden 2017. Per 11. juni hvert år, ser statistikken slik ut:

• 2017: Gress og innmark: 608, skog og utmark: 166
• 2018: Gress og innmark: 653, skog og utmark: 246
• 2019: Gress og innmark: 425, skog og utmark: 136
• 2020: Gress og innmark: 427, skog og utmark: 162
• 2021: Gress og innmark: 560, skog og utmark: 160
• 2022: Gress og innmark: 702, skog og utmark: 208
• 2023: Gress og innmark: 583, skog og utmark: 179

– Både i fjor, 2018 og i 2017 hadde det vært flere branner per 11. juni enn i år. Men det jeg ser nå med tanke på vær og tørke, så minner dette året mest om 2018, sier Omland.

Ifølge nettstedet brannstatistikk.no er det Viken og Innlandet som har opplevd flest branner så langt i år.

Lenger sør i Europa, har brannene vært enda mer voldsomme.

– Vi ser at Norge og resten av Skandinavia kanskje ligger noen tiår etter Sør-Europa og vi kan vel forvente at vi får noe mer lignende om noen tiår, sier Omland.

Klimaforsker: – Norge heldigere enn andre land

Værfenomenene har blitt mer intense de siste årene.

– Hvis du ser på klimamodellene så kan man vente seg styrtregn oftere og man får mer tørke om sommeren, spesielt på Sør- og Østlandet.

Det sier klimaforsker ved Bjerknessenteret og professor ved UiB, Tore Furevik.

– Er det grunn til å frykte klimaendringene?

– Globalt er det. Her vil vi se mer varme og tørke, men når det gjelder Norge isolert, vil vi klare oss bedre enn mange andre land. Vi kan legge om vannsystemene, noe vi har penger til å gjøre, sier han.

Fokuserer på forebygging

For å unngå at en brann vokser seg stor har tidlig varsling alt å si, forklarer Omland.

Det andre DSB fokuserer på er forbygging:

• Gode begrensningslinjer, det vil si avstand til nærliggende terreng, når kommuner planlegger nye byggefelt.
• Rydde og stelle skog og utmark og opprette soner og linjer for å unngå at en brann vokser seg for stor dersom den skulle oppstå.
• Dyr på beite for å få ned vegetasjon
• Det finnes også egne lag som i trygge rammer brenner ned død vegetasjon.

– Det som er så uforutsigbart er hvor lynet slår ned, som i dag er en vesentlig årsak til at det begynner å brenne.