Skogbrann-sommeren: En seier for beredskapen i Norge

– Først og fremst så har dette vært en seier for beredskapen i Norge. Brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret og frivillige, alle har gjort en kjempejobb, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I sommer fikk hele landet se og høre om hundrevis av skogbranner, som følge av det tørre, varme været og mange lynnedslag. Totalt 1906 skog- og gressbranner rammet Norge.

I dag møttes hele brann- Norge for å diskutere sommerens hundrevis av skogbranner. Målet er å finne ut av hva som fungerte og hva som ikke fungerte i håndteringen av disse.

Representanter fra en rekke andre instanser, blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Meteorologisk institutt og Norges Skogeierforbund var til stede. Også brannmyndigheter fra Sverige og Danmark var på plass.

22 helikoptre samtidig

Sættem viser til at på nasjonalt nivå er de svært fornøyde med måten skogbrannhelikoptrene har fungert på, noe de på forhånd var spent på. På ett tidspunkt var det 22 skogbrannhelikoptre ute på oppdrag samtidig, og Sivilforsvaret la ned over 70.000 innsatstimer.

Både brann- og redningsvesenet, Sivilforsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap trakk fram helikoptrene som den store suksessfaktoren.

– Det er med glede vi nå ser at Sverige vil kopiere vår modell på skogbrannhelikoptre, sier Sættem.

– Sverige hadde store utfordringer, blant annet på grunn av vanskeligere værforhold, med mer vind enn i Norge. Sett at vi ikke er like heldige neste sommer. Er man forberedt på verre forhold?

• Les også: Forsker: Brannvesen i hele landet må tenke nytt om beredskap

– Vi klarte oss godt, men vi må forberede oss på at nye ting kan skje, og det kan skje på en annen måte. Vi må lære av Sveriges problemer, og de kan lære av oss. Jeg har i dag tatt til orde for et samarbeid om beredskapsressurser på tvers av landegrensen og kommunegrenser, sier Sættem.

– Hadde flaks med værforhold

Brann- og redningssjef i Rogaland, Nils Erik Hågenrud, mener at resultatet kunne blitt helt noe annet, hadde vi hatt mye vind i sommer.

– Kompetansen kan være en utfordring, hadde vi hatt vind kunne resultatet blitt et annet. Vi har nok personell, men det er viktig å trene på slike situasjoner og få på plass gode skogbranntropper, sier han.

Han berømmer samtidig de lokale brannstasjonene og personell med god lokalkunnskaper, nødnettet og ikke minst brannhelikoptrene.

Hvem skal ta regningen?

Verst rammet av skogbranner i sommer var kommunen Drangedal i Telemark, med sine 23 tilfeller av skogbrann.

Ordfører i Drangedal ba om å få dekket ekstrautgiftene som gikk til slukking av alle skogbrannene. Statssekretær Sættem mener kommunene må stå for utgiftene til det kommunale brann- og redningsvesenet.

– Først og fremst er det et ansvar kommunen må ta. Nasjonalt har vi virkelig brukt mye penger på innsatsen til brannhelikoptrene, sier Sættem.