Hopp til innhold

Nærliggende å tro det er sammenheng mellom vaksinen og blodpropp-tilfellene, mener overlege

Professor og overlege Pål André Holme mener det er mer sannsynlig at det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige blodpropp-tilfellene enn at det ikke er det.

mCsAR_zJmgY

Overlege Pål Andre Holmé ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, sier det er en immunrespons som har forårsaket de alvorlige tilfellene av blodpropp.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

– Jeg skal være forsiktig med å si at det er en sammenheng, men det er nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom det faktum at de er nylig vaksinert, og at de får disse sjeldne tilstandene, sier Holme til NRK.

På spørsmål under tirsdagens sending av Dagsrevyen om det kan være en sammenheng, svarte overlegen ved OUS, Rikshospitalet:

– Jeg tror det, ja.

Han mener det er mer sannsynlig at det er en sammenheng med vaksinen enn at det ikke er det.

Torsdag 11. mars satte Norge vaksineringen med covid-19-vaksinen fra AstraZeneca på pause i 14 dager på grunn av flere urovekkende meldinger om blodpropp blant vaksinerte.

– Immunrespons trigget blodpropper

I Norge ble det fredag kjent at en kvinne i 30-årene hadde dødd på Tynset etter å ha fått hjerneblødning. Det skjedde ti dager etter at hun var blitt vaksinert.

Lørdag kom det melding om at tre yngre vaksinerte helsearbeidere var lagt inn på Rikshospitalet med blodpropp eller hjerneblødning. Dagen etter døde den ene av dem.

– Når vi undersøker disse pasientene, så ser det ut til at det er en immunrespons som trigger blodproppen og de lave blodplatene. Vi kjenner til lignende tilstander som er indusert av medikamenter, sier Holme.

Han sier pasientene som har fått en vaksine får en immunrespons som skal beskytte dem mot det de vaksineres mot.

Immunresponsen som blant annet gir antistoffdannelse kan kryssreagere med overflateproteiner på blodplater og trigge blodlevringssystemet, slik at man får en blodpropp.

Antistoffene kan også sette seg på blodplatene slik at de fjernes fra sirkulasjon, og dermed får man lavere blodplater.

Flere europeiske land stanser vaksinering med den svensk-britiske AstraZeneca-vaksinen inntil videre.

Flere land har satt AstraZeneca-vaksinen på vent.

Foto: FRED TANNEAU / AFP

– Vil veie tungt

I Statens legemiddelverk sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen at Rikshospitalet har gjort en formidabel jobb med å undersøke de alvorlige tilfellene av blodpropp etter vaksineringen.

– Deres funn vil være et viktig bidrag inn i den pågående europeiske diskusjonen og vil veie tungt, sier Madsen.

Han anser at det foreløpig ikke er bevist at AstraZeneca-vaksinen har forårsaket blodpropp, men heller ikke at det er motbevist.

– Rikshospitalet har brukt hele sitt store apparat i arbeidet, sier Madsen.

Han vil ikke gå så langt som det overlegen ved Rikshospitalet nå har gjort med å antyde en klar sammenheng.

Det som skjer nå er at det letes i en rekke europeiske land etter alternative forklaringer, og det ses etter lignende tilfeller som kan ha vært oversett.

– Kan dukke opp tilfeller som er oversett

EUs legemiddelverk (EMA) er i gang med å vurdere om det kan være en sammenheng. Konklusjonen vil de presentere torsdag.

Men de mener fortsatt det ikke er noen tydelige indikasjoner på at AstraZeneca-vaksinen har forårsaket blodpropp. Også Verdens helseorganisasjon (WHO) kom tirsdag med en tilsvarende melding.

Holme er enig i at det er for tidlig å konkludere med noe, men sier at det er mer sannsynlig at det er en sammenheng, enn at det ikke er det.

– Dersom man begynner å se litt bedre etter i de respektive registrene, så tror jeg det dukker opp mange tilfeller som kanskje til dels er oversett, sier han og legger til:

– Om vi kan greie å vise at det er vaksinen som gir denne immunresponsen, som igjen gir denne kliniske tilstanden, vil alltid være et diskusjonstema. Men at vi kan vise at det er en immunrespons som har gitt denne tilstanden – det er jeg overbevist om allerede.

FHI: – For tidlig å konkludere

FHI sier til NRK at de har et tett samarbeid med Holme og Oslo universitetssykehus, og at de bruker mye ressurser for å undersøke om det er en sammenheng mellom blodpropp-tilfellene og AstraZeneca-vaksinen.

Men foreløpig mener de at det er for tidlig å konkludere om det er tilfelle.

Legemiddelverket og FHI ser nå igjennom og vurderer alle saker som er meldt etter vaksinasjon. Saker som omhandler blodpropp og blødninger blir så videresendt til EMA. Vi avventer vurdering fra dem denne uken, sier overlege ved avdeling for smittevern og vaksine ved FHI, Sara Viksmoen Watle.

FHI utfører nå analyser i registrene der de undersøker om det kan være noen sammenheng mellom blodpropptilstander, blødninger og covid-19 vaksinasjon.

– Men siden mange av disse hendelsene er veldig sjeldne samarbeider vi også med de andre nordiske landene, sier Watle

AKTUELT NÅ