Nyttårsønske: Et trygt liv i Norge

1. januar for fem år siden kom en liten gutt til verden i Syria. Full av forventninger om et nytt liv var en ny familie skapt. De valgte å flykte få år etter at IS inntok hjemstedet.

I julen ble tre til fire. Med snø under føttene for første gang feires nyttårsaften 2015 i et kaldt land langt borte fra dem de er glad i.

– Vi vil starte et nytt liv her i Norge, sier Mohammed Al Dakhel og Souad Al Hammed samstemt.

– Ingen fremtid i Syria

Den vesle gutten på snart fem år hopper rundt i den lille leiligheten familien har fått utdelt på det midlertidige asylmottaket i Kragerø. Barneøynene har sett mer enn et barn skal se. Ukentlig ble mennesker halshugget utenfor huset deres hjemme i Syria. Den lille gutten så alt.

– Han ble tvunget til å se på. IS ville at barna skulle se og lære. I tre dager etterpå måtte hodene og kroppene henge der, forklarer de to foreldrene. De er usikre på hvordan det har påvirket den lille sjelen. Fortsatt reagerer han når han ser folk røyke.

– Da går han bort og ber dem passe seg for IS, forklarer de og så ingen annen utvei enn å flykte.

– Det var ingen fremtid der, sier de.

Snart tre måneder har gått siden de ankom den lille kystbyen. Og de har så smått begynt å finne seg til rette i lokalsamfunnet her. Leiligheten har allerede begynt å fylle seg opp med ting. Vintersko og utstyr har de fått av frivillige som samlet sammen det mest nødvendige til de drøyt 100 flyktningene som plutselig inntok den vanligvis så travle sommerbyen en kald høstdag i oktober.

– Jeg kjenner alle gatene i Kragerø og har fått mange venner her, sier pappa Mohammed. Også gutten som fyller fem år 1. januar har fått venner på asylmottaket.

Fikk barn første juledag

Familien har gått i nissetog gjennom Kragerøs idylliske gater. De har spist julegrøt og fått kjenne på norske juletradisjoner. 1. juledag ble en merkedag for den lille familien som plutselig gikk fra å være tre til å bli fire.

– Jeg var så glad, så glad, smiler mor Souad mens hun kikker ned på det lille vidunderet som gir fra seg noen klunk der hun fredfullt ligger, uvitende om den lange reisen hun har vært med på inne i mammas mage. Hun kom til verden i et land langt borte fra dem som vanligvis tropper opp for å gratulere sine nyfødte. En av dem familien har blitt kjent med i Kragerø satt imidlertid julen på vent og reiste til sykehuset en time unna for å hjelpe mor og barn. Hun ble der et døgn. Familien er overveldet over mottakelsen de har fått.

– Folk er så snille. Alle mennesker. De smiler når de ser oss, sier de.

Vil jobbe i Norge

Mamma Souad jobbet som engelsklærer i Syria, men etter at IS tok kontroll over byen deres ble alle skoler stengt. De fire årene hun hadde brukt på å studere engelsk ble plutselig bortkastet. Hun hadde ikke lenger noen jobb å gå til.

– Engelsk er et forbudt språk hjemme nå, sier hun og håper hun kan bruke utdannelsen her i Norge. Også far som jobbet på restaurant ønsker å bidra.

– Jeg vil jobbe. Jeg kan jobbe i en butikk. Hva som helst, sier han.

Å reise tilbake til Syria er uaktuelt. Alt de eide solgte de for å finansiere reisen hit. Lån ble tatt opp av gode venner. Til og med smykkene ble solgt. Tilbake er ingenting. Souad holder fram hånden sin der gifteringen som en gang minnet henne om de gode dagene satt.

– Det var en hard reise. Det var kaldt og jeg var gravid i sjuende måned. Vi gikk langt. Jeg gikk 20 km på en dag i Hellas. Det var hardt, sier hun. Flere ganger kjente de på redselen stuet sammen i overfylte kjøretøy. Men prisen for reisen var lavere enn frykten de hver dag kjente på i Syria.

– Vi gjorde det for barna, er de begge enige om.

Uviss fremtid

Fortellingene fra hjemlandet er grufulle. Hver dag tenker de på venner og familie som fortsatt lever med frykten.

– Vi bekymrer oss for dem hele tiden, sier de og håper at 2016 blir et bra år for Syria.

Men snart skal de ut på en ny reise, for asylmottaket er midlertidig. Lite vet de om hvor turen bærer videre. Som så mange andre har også flyktningene her rukket å reflektere over at vi i dag går inn i et nytt år. 2016 håper de blir året de endelig kan planlegge fremtiden sammen. For uvissheten er fortsatt til å ta og kjenne på.

– Vi håper vi får tillatelse til å bli. Aller helst her i Kragerø. Vi liker oss her, sier de.

Det ble først sagt at flyktningene som ankom Kragerø høstdagen i oktober skulle være der noen dager. Men dager har blitt til måneder. De midlertidige plassene er raskt etablert av UDI i påvente av anbudskonkurranser for ordinære asylmottak. De er fremmede i et nytt land. Et land de ønsker skal bli deres. Også har de selvsagt ett ønske for 2016:

– Fred i Syria.