Oppussingen av én av Kragerøs boliger for flyktninger er nesten ferdig utvendig. Innvendig har det vært klart siden midten av september.
Da strømmen av flyktninger til Europa eksploderte i 2015, ble alle kommunene i Norge bedt om bidra med plasser.
– 100 000 i uka
Kragerø reagerte raskt, og i februar vedtok politikerne å ta imot enda flere flyktninger.
Siden september har 11 av de 15 plassene stått tomme. Men likevel løper de faste utgiftene med husleie og lønn til de ansatte.
– Da snakker vi om ni ansatte i fulltidsjobb, og vi snakker om husleie, og vi har beregnet at dette betyr omkring 100 000 kroner i uka. Den regningen er det ingen som vil ha, sier Torill Sandberg, som er kommunalsjef i Kragerø.
– Men det som helt sikkert, er at det ikke er Kragerø kommune som skal betale den regningen, legger hun til.
Kragerø kommune er langt fra alene. Ifølge VG har Gjøvik brukt ni millioner på plasser som ikke blir brukt, Sarpsborg over tre millioner. Til sammen er åtte kommuner i samme situasjon.
Kragerø kommune mener det er naturlig at statsråd Sylvi Listhaug rydder opp.
– Jeg skulle ønske at statsråden hadde tatt kontakt for å betrygge oss om at det kommer en løsning på denne økonomiske situasjonen, sier hun.
– Glad for at kommunene har stilt opp
Listhaug kommer ikke med noen løsning når NRK snakker med henne tirsdag ettermiddag.
– Jeg skal ha et møte med KS sentralt nå snart der vi skal diskutere disse spørsmålene. Jeg er veldig glad for at vi har fått kontroll på strømmen av flyktninger til Norge, og jeg er veldig glad for at kommunene har stilt opp, sier Sylvi Listhaug.
– Er du villig til å dekke kostnadene som Kragerø og andre kommuner har hatt?
– Det er spørsmål vi må komme tilbake til. Det jeg har svart i Stortinget er at man kan vurdere at skjønnsmidler kan dekke deler av disse utgiftene. Det er fylkesmennene i de forskjellige fylkene som disponerer disse midlene, sier hun.
Listhaug møter KS 8. november.