Universitetet i Sørøst-Norge skjerper sikkerheten etter trusselvurdering

USN har flere hensyn å ta. Samtidig som at universitetet ønsker å ha en åpen forsknings- og delingskultur innen kunnskap, er bevisstheten knyttet til trusler skjerpet.

Skjerpet trusselbilde

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener trusselen fra fremmede land har økt. Bedrifter og organisasjoner som sitter på teknologi som kan ha militær nytteverdi, er ekstra utsatt.

USN har flere institutter som både forsker på og utvikler høyteknologi. Det gjør at ledelsen er ekstra nøye med hvem de ansetter og hvilke studenter som slipper inn på studiene.

– Dersom en ansatt skal jobbe med samarbeidsprosjekter innen nanoteknologi eller annen virksomhet som har samarbeid med industrien og våpenindustrien må vi sette begrensninger om hvem som kan gå inn i slike stillinger, sier USNs personal- og organisasjonsdirektør, Elisabeth Borhaug.

• Ett av områdene PST mener det foregår etterretningsvirksomhet er på Andøya. Der har de opplevd at turister sier de er fugletittere, men det ble funnet bilder av dører og låser.

Har undersøkt flere saker

Balansegangen mellom å dele kunnskap og tenke sikkerhet har blitt vanskeligere, synes Borhaug.

– Vi har kanskje vært litt naive, men vi ser at dette er noe vi er nødt til å ta grep om, sier hun.

Hun forteller at universitetet har hatt hendelser som har blitt undersøkt nærmere, men ønsker ikke å gå i dybden på hva dette dreier seg om.

– Men det er klart at her må vi være årvåkne og påpasselige, sier Borhaug.

Hun synes det er bra at PST er tydelig på hva og hvordan trusselsituasjonen er.

Teknologi kan være interessant

Truslene som er beskrevet i den nasjonale trusselvurderingen, foregår også lokalt.

Det forteller Arnfinn Ellefsen, leder for PST i Sør-Øst politidistrikt.

Han forteller at lokale bedrifter som driver med avansert teknologi må passe ekstra på.

Det samme gjelder Universitetet i Sørøst-Norge, som både har forskning og teknologi som er interessant for andre lands etterretningstjenester.

– Hva må disse bedriftene eller organisasjonene være oppmerksomme på?

– Det vi tenker spesielt på, er fordekte anskaffelsesforsøk, sier Ellefsen.

Avdekket utenlandsk etterretning

Han trekker fram et eksempel fra 2020 da en utenlandsk person kjøpte undervannsteknologi fra en norsk virksomhet.

– Personen ønsket å kjøpe stadig mer sensitive varer fra samme selskap. De siste varene han ønsket å kjøpe, kunne blant annet blitt brukt til å oppdage kabler under vann.

Etter at krigen i Ukraina startet, tok virksomheten kontakt med PST. Først da ble kjøperen identifisert som en russisk etterretningsoffiser.

– Norske virksomheter må være bevisste på denne typen eskalerende anskaffelsesvirksomhet fra aktører fra land vi knytter bekymring til, sier Ellefsen.

• En mann, som tidligere har utgitt seg for å være brasiliansk og jobbet som gjesteforsker ved UiT Norges arktiske universitet, ble pågrepet av PST i 2022. De mente at mannen har falsk identitet og er siktet for spionasje.

Alle kan bli bedre

Han forteller at det hender at bedrifter tar kontakt for rådgivning og beslutningsstøtte, men ser også tilfeller der virksomhetene ikke har oppdaget at de er et attraktivt mål.

– Da oppsøker vi selv bedriftene og forsøker å drive rådgivning, sier Ellefsen.

Han opplever at trusselen tas på alvor, men sier at det som er bra alltid kan bli bedre.

– Sikkerhet er et lederansvar. Det er helt avgjørende at sikkerhet settes på agendaen sånn at alle forholder seg til det, sier PST-lederen.