PST-rapport: Russere i Norge særlig utsatt

– Jeg forstår at sånne som meg blir vurdert som en slags trussel. Men jeg er like mye norsk som russisk.

Det sier russiske Lana Stock, direktør ved Thon Hotel i Alta i Finnmark.

Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i den senere tid merket en økning i russisk etterretningsvirksomhet i Norge. Og da særlig via sosiale medier.

I PST sin trusselvurdering for 2024 som ble lagt frem i dag, trekkes det frem spesielt én gruppe som kan forvente økt interesse fra russisk etterretning i tiden fremover.

I trusselvurderingen heter det at:

– Vi ser en økning i russisk etterretning som forsøker å rekruttere via sosiale medier og chatteapper. Disse kanalene brukes til informasjonsinnhenting, påvirkning og klargjøring for sabotasje, og kan være vanskelig å oppdage, sier PST-sjef Beate Gangås.

Les også Spionsiktet gjesteforsker innrømmer å være russisk

– Blandede følelser

Og når PST tror at russere bosatt i Norge vil være spesielt utsatt for rekruttering, betyr dette i korte trekk personer som Lana Stock.

– Jeg har mann og barn i Alta, og en mor som bor på Kolahalvøya. Og slik verden er i dag, forstår jeg at sånne som meg blir vurdert som en slags trussel.

– Hva tenker du om at den gruppen du er en del av trekkes spesielt frem?

– Jeg har blandende følelser. Jeg bærer min identitet med stolthet, og samtidig tenker jeg at man kanskje kan være mistenkt for noe, sier hun.

– Folk er ikke nasjonaliteter

Lana Stock beskriver seg selv som et barn av Barentssamarbeidet. Første gang hun bodde i Norge var som utvekslingselev organisert gjennom folk til folk-samarbeidet med Russland.

I dag har hun dobbelt statsborgerskap, russisk og norsk. Hun bor i Alta, er gift og har barn.

Stock sier at mange russere hun er i kontakt med, føler de har et «russisk flagg» over hodet når de kommer til Norge.

– Jeg har enkelte ganger opplevd at folk ser på meg på en spesiell måte siden jeg er russer. Men jeg har rent mel i posen, forsikrer hun.

– Skremmende bilde

Arne O. Holm, redaktør i nettavisen High North News, beskriver dagens PST-rapport som balansert.

Han mener den bidrar til å tone ned det stigmatiserende bildet.

Men, som han sier:

– Så kommer det enkeltutspill underveis, også fra PST, som tegner et bilde av en ganske skremmende situasjon i Finnmark. Man risikerer å skremme folk bort fra den vakreste og tøffeste delen vi har av Nord-Norge, sier Holm.

– På hvilken måte da?

– Ved å overdrive de russiske mulighetene i Finnmark. Den russiske befolkningen er ganske oversiktlig, vil jeg tro, fra PST´s side. Og er det noen som har kompetanse på å håndtere en sånn situasjon, så er det jo folk i Finnmark som har levd på grenser til Russland i alle år.

Ordfører bekymret

Magnus Mæland (H), ordfører i Sør-Varanger, føler en bekymring for PST sin trusselvurdering.

Nå har han en klar melding til de som måtte bli satt under press av Russland.

– Ta kontakt med PST. Deres jobb er å sikre at vi kan leve frie og fredelige liv her, og vi må støtte opp under det arbeidet de gjør. Og her hos oss vil du få hjelp hvis du blir satt under press, sier Mæland.

– På hvilken måte mener du at trusselvurderingen vil påvirke forholdet mellom den norske og den russiske befolkningen i Sør-Varanger?

– Vi har ikke motsetninger. Folk er folk. Vi skal bygge et sterkt lokalsamfunn, og det skal vi gjøre sammen. Vi er alle finnmarkinger, sier Mæland.

Lana Stock deler Mælands syn. Hun har et håp om at barna hennes kan leve et normalt liv uten å bli stigmatisert eller stemplet for moren kommer fra.

– Jeg håper at folk kan se mennesket foran seg og hva det står for, i stedet for å fokusere på hvilket statsborgerskap vedkommende har. Vi er like mye mennesker