I Sverige har forsvarssjefen måttet forklare på barne-TV at svensker må være forberedt på at det KAN bli krig (se klipp lenger ned i denne artikkelen).
Så langt går ikke norske myndigheter.
Men signalet er at det ER blitt farligere rundt oss.
– Utviklingen har dessverre gått i feil retning. Det er en farligere situasjon nå enn det var i starten av 2023, sier sjef Nils Andreas Stensønes i den norske etterretningstjenesten.
Han trekker fram at Ukraina er under større press. Russlands økonomi går bedre enn det de hadde ventet.
Sikkerhetsmyndighetene i Norge holder i dag en felles pressekonferanse, og legger fram hver sin trusselvurdering.
– Russland står sterkere i krigen nå enn for et år siden, og er i ferd med å tilrive seg et overtak, sier Stensønes på pressekonferansen mandag.
Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i bakgrunnen.
Foto: Vidar Ruud / NTB– Så ser vi nå et tydeligere samarbeid mellom ikke-demokratiske nasjoner, som ønsker å utfordre Vestens dominans, som de kaller det, sier han.
Samtidig har krigen på Gaza skapt usikkerhet for utviklingen i hele Midtøsten.
– Krigen i Ukraina kommer til å være avgjørende
Etterretningstjenestens rapport «Fokus» er én av tre offentlige trussel- og risikovurderinger som utgis i første kvartal hvert år. De andre gis ut av Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
«Russisk militær produksjon går for fullt, og Kina, Belarus, Iran og Nord-Korea yter betydelig materiell støtte.
Russland står sterkere i krigen enn for et år siden, og russisk militærmakt forblir den dimensjonerende militære trusselen mot Norges suverenitet, befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur,» skriver E-tjenesten.
Før var Norge regnet som en vennlig nabo for Russland. Nå er dette endret, og Norge regnes som del av det fiendtlige Vesten.
Stensønes trekker fram den krasse retorikken fra Russland, særlig mot Sverige og Finland. Landet har også forsøkt å sende flyktninger og migranter mot Finland, sier han.
– Så en god del sammensatte virkemidler må vi være forberedt på. Men også trussel om bruk av militærmakt avhengig av hvordan krigen i Ukraina går, sier Stensønes.
På kort sikt mener han at Russland har mer enn nok med krigen i Ukraina, og at de ikke har kapasitet til eller interesse av at konflikten skal spre seg nå.
Men om Russland vinner fram, blir bildet annerledes, mener E-tjenesten.
– Krigen i Ukraina kommer til å være ganske avgjørende. Et Russland som har fått kontroll på økonomien, fått fart på rustningsindustrien og som lykkes militært, vil nok ha større tro på bruk av militærmakt enn et Russland som kommer ut av krigen uten å ha lykkes noe særlig, sier Stensønes.
Konklusjonen i E-tjenestens rapport er tydelig: «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår».
Mener Vesten står sammen
– Mange vil tenke at vi nå ser opptakten til 3. verdenskrig når store nasjoner alle sammen bygger opp militært?
– Vi må jo være ærlige, og si at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon, og det har vært en negativ utvikling siden 2023 når det gjelder truslene mot Norge og Europa. Men så er det også viktig å trekke frem at det har skjedd noe veldig positivt, sier Stensønes, og forklarer:
– Svensk og finsk Nato-medlemskap har jo definitivt styrket norsk sikkerhet, og Russlands invasjon av Ukraina har også brakt Vesten tettere sammen. Det bidrar også til å styrke Nato, og det bidrar jo til å styrke norsk sikkerhet.
Den svenske forsvarssjefen Micael Bydén snakker om krig i SVTs barneprogram Lilla Aktuelt.
Han påpeker at Norge, i motsetning til Ukraina, er Nato-medlem. Artikkel 5 om at et angrep på ett Nato-land skal betraktes som et angrep på alle, regnes som kjernen i avtalen:
Dette regnes som så avskrekkende for et annet land at faren for et angrep på et Nato-land regnes som liten.
– Norge er et trygt land, og faren for en regulær invasjon er jo lav. Men vi skal være forberedt på større usikkerhet. Så vi må følge nøyere med, og vi må kunne reagere raskere enn det var behov for få år siden, konkluderer Stensønes.
Mener Kina og Russland vil rekruttere i Norge
PST er den sikkerhetstjenesten i Norge som har ansvaret for trusler mot Norge på norsk jord.
I sin rapport «Nasjonal trusselvurdering» heter det at Russland vil utgjøre den største etterretningstrusselen i 2024, mener PST. De mener enkelte mål er særlig utsatt:
- Aktører som jobber med våpendonasjon og opplæring av ukrainsk personell
- Virksomheter knyttet til olje- og gassnæringen
- Norsk teknologi med sivil og militær nytteverdi
- Norsk forsvar og alliert militær virksomhet i Norge
PST-sjef Beate Gangås trekker også fram at norske politikere er mål for russisk etterretning. Hun sier de russiske etterretningstjenester har lite å tape på grunn av det frosne forholdet mellom Norge og Russland.
– Resultatet av dette er at russiske etterretningstjenester vil være villige til å ta større risiko, sier Gangås på pressekonferansen.
PST mener i likhet med E-tjenesten at Russland kan gjennomføre fysiske eller digitale sabotasjeaksjoner mot Norge.
«Russlands overordnede mål med en eventuell sabotasjeaksjon vil sannsynligvis være å forbedre landets posisjon i krigen i Ukraina. Dersom Russland er i en presset situasjon på bakken i Ukraina, vil sannsynligheten for en sabotasjeaksjon være større», skriver PST.
Blant aktuelle mål for eventuell sabotasje, trekker PST fram norsk gasseksport og våpendonasjon og opplæring av ukrainsk personell.
Også Kina seiler opp som en betydelig etterretningstrussel i rapporten.
«Vi forventer at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene. Det skyldes særlig det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis», skriver PST om kinesisk etterretning.
PST-sjef Beate Gangås.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBPST: Kinesiske gjesteforskere i Norge
Ifølge PST bruker Kina i stor grad mellommenn, kinesiske selskaper, organisasjoner, akademiske institusjoner og tenketanker i etterretningsvirksomheten i Norge.
– I årets trusselvurdering offentliggjør vi for første gang at kinesiske forskningsledere, gjesteforskere og studenter fra institusjoner tilknyttet det kinesiske militæret jobber i Norge. denne typen forskningsarbeid bidrar direkte eller indirekte til utviklingen av Kinas militære kapasiteter, sier Gangås.
PST mener fremmed etterretning særlig vil forsøke å rekruttere kilder i Norge, og gjennomføre cyberoperasjoner med mål om å skape usikkerhet i samfunnet og sanke inn informasjon.
«Vi forventer at Russland og Kina vil gjennomføre flest forsøk på å skaffe norske varer og teknologi på fordekte måter i 2024. Målet vil være å styrke deres eget militærvesen», skriver PST videre.
