Kritiserer regjeringens mineralstrategi: – Mangler penger og konkrete svar

Onsdag ble regjeringens nye mineralstrategi lagt frem.

Næringsministeren ville imidlertid ikke si hvor mye penger regjeringen har tenkt å bla opp, utover de 30 millionene som allerede er bevilget til kartlegging av mineralforekomster.

Det reagerer stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) på.

– Det er uklart hva regjeringen mener med at de vurderer et statlig selskap eller et fond. Hva konkret skal et slikt fond drive med, og hvordan tenker de at dette skal organiseres?

– Gruvedrift er ikke Equinor

Høyre-politikeren savner et tydeligere svar fra regjeringen.

– Staten har allerede flere fond som driver med diverse investeringer, hvordan vil et mineralfond skille seg ut?

Farahmand mener det er positivt med et hurtigspor og at Fensfeltet blir prioritert. Men han ser også noen skjær i sjøen.

– Én av utfordringene er at det så langt ikke virker som om denne strategien inneholder penger. Det blir spennende å se om regjeringen nok en gang lover mer enn den klare å holde.

Han mistenker også regjeringen for å sammenligne utvinning av mineraler med oljeproduksjon.

Mineralfeltene her i landet, eksempelvis Fensfeltet i Nome, er i stor grad privateid.

– Det er vanskelig sammenlignbart med oljeressursene våre som ligger på kontinentalsokkelen. Gruvedrift blir neppe det samme som Equinor.

Oppgitt

Farahmand er også oppgitt over hvor lang tid regjeringen har brukt på å ferdigstille sin mineralstrategi.

– Når vi i Høyre, uten hjelp fra fagfolk i departementer og direktorater, klarer å presentere en mineralstrategi lenge før regjeringen, vitner det om sendrektighet.

Han peker på at staten har andre verktøy som er mer effektive enn statlig eierskap.

– Regjeringen kan bruke skatte- og avgiftssystemet for å skape forutsigbarhet for private investeringer i mineralnæringen, og dermed øke villigheten til å ta en slik risiko. Men et slikt grep må utredes grundig.

– Altfor passive

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) tar heller ikke frem de største superlativene etter næringsministerens pressekonferanse.

– Det er riktig og viktig at regjeringen går inn med tidlig og langsiktig kapital i slike prosjekter. Det sier ikke strategien så mye konkret om.

Med forbehold om hva som eventuelt kommer i statsbudsjettet til høsten, mener han regjeringen er altfor passive med å følge opp med penger.

MDG-toppen mener det også trengs et tydeligere signal om investeringshjelp til private aktører.

– Det er i og for seg bra at regjeringen vurderer et statlig mineralselskap, men det må komme tydeligere frem hvordan et slik selskap eller et statlig fond skal bidra til å skape trygghet for private prosjekter og investorer.

Det står heller ingenting om hvordan regjeringen ser for seg å hente ut utbytte over tid, påpeker Hansson.

Nei til sjødeponi

Også i Venstre får den nye mineralstrategien en lunken velkomst.

– Det som er bra og på høy tid i denne strategien er at vi skal følge EU i å gjøre mineralnæringen mer sirkulær og gjøre næringen mer uavhengig av Kina, mener Alfred Bjørlo (V).

Men det blir hult å snakke om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, hvis sjødeponi fortsatt skal være tillatt, legger han til.

– Regjeringen burde ha stengt døren for sjødeponi dersom de mener alvor med miljøambisjonene i denne strategien.

Bekymret for økonomien

En som naturligvis er glad for at mineralstrategien er på plass er Alf Reistad. Han er daglig leder i gruveselskapet Rare Earth Norway, som eier deler av Fensfeltet.

Han er imidlertid bekymret og usikker når det gjelder økonomi.

– Det er store ambisjoner, men vi er veldig usikre på det økonomiske virkemiddelapparatet. Det er nødvendig at det følger med risikoavlastning i tiltakene, sier Reistad.