Omvendt voldsalarm endret livet til Birgitte – nå vil politiet at flere skal få det

– Om jeg har tenkt at det kunne vært meg? Ja, det er det jeg kommer tilbake til, alt jeg har opplevd. Jeg har selv kjent på dødsfrykt, sier Birgitte.

Hun kjenner de vonde følelsene bølger opp i henne etter partnerdrapene som har skjedd i Norge den siste tida.

Hun kan bli kvalm og ufokusert.

– Men jeg blir kanskje mest sint. Jeg tenker at i noen av tilfellene kunne det vært unngått hvis de hadde brukt de verktøyene som finnes, sier hun.

Hun forteller at hun selv har levd i et voldelig forhold i mange år.

Da hun fikk voldsalarm, følte hun seg fortsatt utrygg døgnet rundt. Hun kjente på redsel for at han plutselig kunne dukke opp, og på ansvaret for å trykke fort nok hvis det skulle skje noe.

Men da eksmannen hennes ble dømt til omvendt voldsalarm i 2019, endret livet seg for Birgitte.

– Det gjorde en så stor forskjell i livet mitt. Jeg kunne senke skuldrene, være i nærmiljøet mitt hvor jeg hadde krisesenteret, hjelpeapparatet, venner, familie og fritidsaktiviteter. Her kunne jeg få lov til å være trygg og ta livet mitt tilbake, sier hun.

Les tilsvaret fra advokaten til Birgittes eksmann nederst i saken.

Hindrer partnerdrap

Omvendt voldsalarm har vært et tiltak for å beskytte voldsutsatte i over 10 år.

Likevel har det vært lite brukt.

Av 232 saker som politiet ba om omvendt voldsalarm, ble 127 avslått i retten, viser nasjonale tall.

I Sør-Øst politidistrikt startet de i fjor et prosjekt med mål om å få flere dømt i retten.

Likevel opplever de at mange saker stopper i retten.

Politiet er positive til at de selv snart kan pålegge fotlenke uten å gå via retten.

– Det er det beskyttelsestiltaket som vi har best suksess med, sier Siv Elise Kvamsdal, påtalejurist i Sør-Øst politidistrikt.

– Er det et virkemiddel som i ytterste konsekvens hindrer partnerdrap?

– Ja, absolutt, sier hun.

Justisministeren: – Så fort som mulig

Nå varsler justisministeren at politiet kanskje allerede før påske kan pålegge fotlenke.

– Vår ambisjon er at det skal skje så fort som mulig før påske. Jo før, jo bedre, men jeg kan ikke gi en konkret dato, sier hun.

Mehl mener dette vil hjelpe voldsutsatte.

– Jeg er veldig glad for at dette blir en mulighet for politiet. Det har det ikke vært før, og det vil gi bedre beskyttelse til voldsutsatte, sier hun.

Politiet er positive til økt bruk av omvendt voldsalarm.

– Politidirektoratet jobber nå på spreng for å kartlegge hva som må være på plass for å sikre at politiet vil være rustet til å håndtere lovendringen på en god måte, skriver seksjonssjef i Politidirektoratet, Kristin Elnæs i en e-post til NRK.

Vilkår må være oppfylt

Tingrettsdommer i Oslo tingrett, Ina Strømstad, synes det er vanskelig å ha et sikkert svar på hvorfor ikke flere dømmes til omvendt voldsalarm i retten.

Noen vilkår må være oppfylt for å dømme noen til omvendt voldsalarm, påpeker hun.

– Det kan godt tenkes at dette tiltaket har det vært for lite fokus på, både fra påtalemyndighetens side og domstolene, sier Strømstad.

Hun uttaler seg på vegne av dommernes mediegruppe.

Et økt fokus på dette ønsker domstolene velkommen, legger hun til.

– Inngripende tiltak

Kristina Davidsen i Elden advokatfirma representerer eksmannen til Birgitte.

Hun sier det har vært en stor belastning for mannen å ha fotlenke, og det skapte skader og komplikasjoner.

– Det var også belastende fordi alarmen kunne gå på, på grunn av tekniske feil. Lenken ble tatt av for litt over et år siden, og han har lagt dette bak seg, sier Davidsen.

Omvendt voldsalarm er et inngripende tiltak, påpeker hun.

– Det legger store begrensninger på hverdagen og livsutfoldelsen til de som blir dømt til det, sier hun.