Nok et nyhetsvarsel tikker inn på mobiltelefonen til Ada Josefine Romsdalen (18).
Russland vil innlemme fire russisk-okkuperte fylker i Ukraina inn i landet. Seremonien skal være dagen etter, står det.
– Jeg kjenner det litt i brystet. Jeg blir lei meg. Jeg får en ekkel følelse, sier Romsdalen.
Flere barn og unge har frykt for krig nå, ifølge en landsdekkende chattetjeneste.
Antall henvendelser er nå på samme nivå som da krigen brøt ut i februar.
Mer bekymra
Romsdalen viser nyheten til venninnene Mari Grong (17) og Maren Johnsen Haugen (18).
– Nå mener Putin også at det er russisk land. Det er veldig skremmende at Putin har begynt sånn, kommenterer Grong.
– Det er ikke over, sier Haugen.
Venninnene frykter krigen skal øke i Ukraina, og at den skal utvikle seg til andre land. De tre har fulgt med på situasjonen siden 24. februar.
Foruten nyhetsvarsler, følger venninnene situasjonen på sosiale medier, nettaviser og på TV.
Grong sier hun har tenkt mer på krigen etter Putins utspill om atomvåpen.
– Det er veldig skummelt. Putins retorikk har ført til at man har blitt mer bekymra i det siste.
Økning etter Putin-utspill
Mange skriver til dem på natta. Flere har en klar redsel for atomkrig og atomvåpen, ifølge nestleder i svartjenester for Mental Helse, Sigrid Øyen Mull.
– Enkelte frykter at Putin skal slippe atombomber over Europa og at de selv, familien og alt de kjenner til skal forsvinne.
De siste to ukene har det daglig kommet 20–30 henvendelser fra barn og unge i alderen 12–24 år om krigen.
Like mange tok kontakt med chattetjenesten da krigen brøt ut. Utenom dette har de hatt 5–10 daglige henvendelser om temaet.
– De som tar kontakt, er stadig mer bekymra, sier Mull.
Hun tror årsaken til den plutselige økningen er flere mediesaker.
– Sånn vi forstår det, var det en del medieoppslag 21. september, som ble tolket som at Putin truet Europa med atomvåpen. I etterkant har hatt vi en økning.
Du kan lese Mull sine råd i faktaboksen under.
Prater med jevnaldrende
De tre venninnene på Skien videregående følger noen av rådene som Mull nevner.
De snakker om krigen med hverandre, andre venner og voksne.
– Jeg synes det er fint å snakke med andre på egen alder om krigen for å vite at man ikke sitter alene med følelsene. De fleste kjenner på noen følelser rundt denne krigen, sier Romsdalen.