Slik skal vi snakke med barna om krig og frykt

Hopp til innhold

– Jeg har skjønt at Russland har gått til krig til Ukraina, sier Marlen Barstad Solberg (11) fra Ålesund.

Vi er inne i noen av de mest dramatiske dagene i Europas nyere historie, og torsdag invaderte Russland Ukraina.

Hvordan skal man snakke med barn om frykten som mange voksne nå kjenner på?

– Det kommer an på alderen, men det er alltid viktig å snakke sant til barn, sier Willy Tore Mørch, psykologspesialist og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet.

Han sier at hvis barna er mellom åtte og elleve år er det viktig å innta en pedagogisk tilnærming. Høre hva de selv har fått med seg og hva de tenker rundt det.

– Hos banehagebarn eller yngre barn bør man kanskje vente med å ta det opp inntil de spør, eller viser at de er urolige. Er det tegn på at de har fått med seg noe kan det være et godt øyeblikk å ta det opp, sier Mørch.

Skriver om krigen i Ukraina

I Ålesund har flere barn og unge samlet seg på biblioteket som har eget tilbud i vinterferien. Også der snakker de om krigen i Ukraina.

11 år gamle Marlen Barstad Solberg har laget en egen bok hvor hun skriver om hvem hun er, hvor hun er fra og hva som skjer i Ålesund og verden akkurat nå. Da handler det først og fremst om Ukraina.

– Jeg tror de fleste har hørt om det på nyhetene, fra foreldrene, Supernytt og sånn, sier Solberg.

– Jeg syns veldig synd på dem. De har det ikke bra nå. Å leve i bråk, skriking og alt bare blir bombet rundt deg. Jeg har egentlig bare lyst til å stoppe det, sier 11-åringen.

Nå tror hun det vil bli verre for Ukraina.

– Ukraina hadde jo lyst til å være med i Nato, og da følte Russland seg trua selv om de egentlig ikke burde bli det. For Russland er mye større enn det Ukraina er, sier Marlen Barstad Solberg.

Får med seg mye

Torsdag ettermiddag er både hovedstaden Kyiv og flere andre byer i Ukraina under angrep fra Russland. Det blir meldt om flere døde. Noen ukrainere rømmer fra byene, mens andre søker tilflukt i bomberom og der de kan finne ly.

Nato kaller det russiske angrepet på Ukraina uberettiget og uprovosert, og kaller det et alvorlig brudd på folkeretten.

– Freden er blitt knust på vårt kontinent. Vi har nå krig i Europa av en type som vi trodde hørte historien til, sier generalsekretær Jens Stoltenberg.

Krigen i Ukraina preger nå nyhetsbildet i inn- og utland. Psykologspesialist Willy Tore Mørch sier at man vet en god del om hvordan barn følger med på nyhetsbildet.

Problemet er ikke nødvendigvis nyhetene i seg selv, men evnen til å sette det i sammenheng. Da spiller foreldrene en viktig rolle.

– De yngste har dermed en tendens til å fantasere rundt det de snapper opp. Da er det viktig at de trygge voksne trygger barna, sier Mørch.

– Jo eldre de er, jo mer av selve sammenhengen får de med seg.

Slik snakker du med barn om krig
- Lytt til barna og gi de muligheter til å spørre og å snakke om hva det er de ikke forstår, er redde for eller undrer seg over.
- Husk at barnet får med seg mer enn du tror. Nyheter er ikke laget for barn, og de kan ofte få med seg bruddstykker av helheten, men klarer ikke sette sammen hele bildet.
- Et utgangspunkt for samtale kan være avisoppslag som barna har sett, et nyhetsinnslag på TV eller kanskje kjenner barnet noen som kommer fra området eller har slektninger der.
- Vær så konkret som mulig, unngå å bruke vanskelige ord og begreper.
- Små barn får ikke med seg hele konteksten, og kan engste seg over det de ser, hører eller opplever at de voksne bekymrer seg over. De eldre barna kan forstå mer, men har også behov for å snakke om sine tanker og frykter.
- Trygg barna ved å fortelle om alt som nå gjøres for å finne løsninger på krigen og konflikten. Snakk om de voksnes ansvar og innsats for å få slutt på krig og vold.
- Forklar at det internasjonale samfunnet aktivt er til stede. Gjennom FN, Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner.
- Voksne bør støtte barn som ønsker å hjelpe til. Barn kan lage basar eller innsamlingsaksjoner, de kan lage teater og utstillinger eller sende brev og tegninger med oppfordringer om fred til egen og andres regjeringer.

Greit å bruke ordet krig

Andre steder i landet hvor det ikke er vinterferie akkurat nå, befinner barna seg på skolen. Og der holder de på med et omfattende informasjonsarbeid.

– Vi holder på med å samordne informasjonen vi gir til elevene om Ukraina i samarbeid med skoleeier, helsesykepleiertjenesten og vårt interne miljøteam. Her ønsker vi å være tygge på at elevene blir møtt på en forsvarlig måte, samtidig som de får svar på de spørsmålene de eventuelt måtte ha, sier rektor på Finnsnes barneskole i Troms, Espen Hay.

Psykologspesialist Willy Tore Mørch mener vi ikke må være redd for å fortelle hva som skjer. At man ikke skal holde tilbake informasjon fordi de kan få det fra et annet sted og dermed oppleve at foreldrene lyver.

– Kan vi bruke ord som krig?

– Ja, fordi krig er et ord som de fleste barn har et forhold til. Det er voksne som går til angrep på hverandre. Men man skal skjerme barn for grusomheter. Det er ingen grunn til å gå i detalj på hva som skjer med enkeltmennesker under en krig.

– Hvordan skal man klare å betrygge barna hvis man selv er veldig engstelig?

– Må opptre som den trygge voksne. Vise omsorg og vise at de har et trygt fang å sitte på. Når det gjelder Ukraina er det en del informasjon barn trenger å få. Som at det er langt unna, og at det vil ikke komme til oss. Barn trenger ikke bekymre seg for grensen til Russland i nord. Vi har også forsvar og politi som tar vare på oss, sier psykologspesialisten.