De fleste mislykkes med innsamlingsaksjoner

– Det kjennes som om noen stikker meg med kniv hele tida, sier Emma Elise Nilsen Reiakvam.

Hun lider av sykdommen CRPS.

Etter to og et halvt år med smerter bestemte hun seg for å oppsøke en privat klinikk i USA, fordi hun mener hun ikke får hjelpen hun trenger i norsk helsevesen.

For å få til det, opprettet storesøsteren en «spleis».

Målet var å samle inn 1,1 millioner kroner, men de fikk inn 680.000. Nå er pengene brukt opp, og familien ber om penger på nytt.

Denne gangen ber de om 400.000 kroner. Mest sannsynlig vil de ikke lykkes med å nå målet.

– Setter en markedsverdi på mennesker

Tall fra Spleis viser at det hittil i år er få som har nådd målet for innsamlingsaksjoner som er helserelaterte.

Kun 62 av 336 helserelaterte spleiser har fullført målet sitt, ifølge pressekontakt Ida Håvik.

– Først har du en uhelbredelig sykdom. Så skal du leve med det. Så får du nei fra det norske helsevesenet. Så skal du leve med det. Så får du pinadø bekrefta i sosiale medier at du ikke er verdt en dritt.

Det sier Jan Olav Ryfetten i innsamlingsselskapet Bidra.no. Han tror de færreste er klar over at så få lykkes.

Han mener det kan gjøre sorgen enda verre for dem det gjelder.

– Det som skulle bli en løsning ender altså for mange med det motsatte, ifølge Ryfetten.

Han synes det er trist hver gang han opplever at noen ikke lykkes i å samle inn nok penger til en behandling som er viktig for dem.

– Du setter en markedsverdi på mennesker som baserer seg på flokken. Hvor stor flokk har du egentlig? Hvor stort nettverk har du?

Mange henvendelser

NRK fortalte nylig om en vennegjeng som reagerer på at de må ty til pengeinnsamling for å sørge for at en de er glad i skal få helsehjelp.

De er ikke alene, ifølge generalsekretær Thor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd.

Stadig kommer det henvendelser fra folk som mangler penger til å betale for helserelaterte behandlinger.

Mange av dem har ikke venner og familie som kan hjelpe.

– Vi har fått flere forespørsler på om vi kan fremme ulike spleiser i våre sosiale medier. Da er det folk som har opprettet spleisen selv, eller noen i nær familie har gjort det.

Han legger til at de aldri sier ja til dette, fordi det er for vanskelig å gjøre bakgrunnssjekker for slike spleiser.

Ønsker en sterk offentlig helsetjeneste

Vi skal ha et grunnleggende godt offentlig helsetilbud og offentlig satsing på helseforskning, mener statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet.

NRK har stilt spørsmål til Bekeng om innsamlingsaksjonene betyr at det norske helsevesenet ikke strekker til.

– Regjeringen ønsker en sterk offentlig helsetjeneste som er styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen. Det er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten.

Bekeng legger til at det alltid vil være begrensede ressurser i helsetjenesten, og at ønskene vil overstige mulighetene.

– Ingen skal trenge å være avhengig av privat innsamling for å få forsvarlig behandling. Men det er gode tradisjoner for at frivillige organisasjoner og enkeltpersoner bidrar betydelig på toppen av den offentlige satsingen. Det synes jeg er positivt og uttrykk for at folk bryr seg.

– Alt er skrapa

Emma Elise Nilsen Reiakvam forteller at foreldrene har tatt opp 700.000 kroner i lån. Til sammen har behandlingen i USA til nå kostet rundt 2 millioner kroner.

– Men det funker, derfor velger vi å fortsette, sier søsteren Malene Nilsen Reiakvam.

– Jenta skal bli frisk. For vår del er alt skrapa. Vi får bare prøve og håpe på at det når ut, så får vi ta opp enda litt mer lån.

– Hvordan er det å leve med en uvisshet om spleisen funker eller ikke?

– Om spleisen lykkes eller ikke, så hjelper alt for oss akkurat nå, sier Emma.