Mange andregangsvelgere dropper å stemme: – Jeg føler jeg ikke har nok kunnskap

– Jeg føler jeg ikke har nok kunnskap om alle partiene, sier Adrian Hauen.

Han har akkurat begynt på nytt studie ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og sier han derfor ikke har hatt tid til å sette seg ordentlig inn i hva de forskjellige partiene står for.

Vurderer å stemme blankt

Det er han ikke alene om.

NRK har snakket med mange studenter ved studiestedet Bakkenteigen i Horten.

Lejla synes det kan være vanskelig å forstå hva de ulike partiene egentlig mener.

Hun har gått inn på partienes nettsider, uten å bli veldig mye klokere på politikken deres.

– De fleste sier jo det samme om de emnene som interesserer meg, mener hun.

Studenten mener det er viktig å stemme, men tror det blir blankt om hun først går til et valglokale mandag.

Tror mange er usikre

Ved forrige stortingsvalg for fire år siden, valgte bare 66 prosent i gruppen 22–25 år å besøke et valglokale.

Til sammenligning stemte 78,2 prosent av befolkningen totalt i 2017.

Det forteller, Øyvin Kleven, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har sett grundig på tallene.

Kleven tror ikke det er noen grunn til å tro at valgoppslutningen i 2021 blir veldig annerledes enn sist.

Også tidligere år har han sett at de som skal stemme for andre gang er lavere representert enn førstegangsvelgerne.

Han tror det har en sammenheng med at det ofte er i den alderen man forlater hjemmet.

– Mange drar for å arbeide eller studere, og har med seg en del forventninger og holdninger hjemmefra, også skal de brytes mot at man skal finne seg selv. Det fører til at noen ikke helt vet hvilket parti de skal stemme, sier Kleven til NRK.

Han tror også det er en del praktiske forhold som spiller inn for den lave valgdeltagelsen.

– For eksempel for utenlandsstudenter kan det være utfordringer med å finne ut hvor de skal stemme, og færre rundt dem som sier at de må gå for å stemme.

Valgstatistikeren blir ikke veldig bekymret av tallene.

De samme personene stemmer nemlig oftere når de blir eldre.

– Her er det jo noen stemmereserver som partiene kan prøve å hente inn, men så store konsekvenser for demokratiet på lang sikt, har det neppe.

Tar grep ved universitetene

For at studentene skal få bedre mulighet til å benytte seg av stemmeretten sin, har det i år vært mulig å forhåndsstemme ved flere av studiestedene til USN.

Det mener kommunikasjonsdirektør Reidun Mangrud er et viktig grep.

– Vi synes det er viktig at både studenter og ansatte bruker stemmeretten sin, sier hun.

Morten Møller Johansen, også han student ved USN, er førstegangsvelger. Også han avstår fra å stemme mandag.

– Jeg føler vi har det greit nok sånn som vi har det i Norge, med den regjeringen vi har. Jeg føler ikke at jeg må stemme for å gjøre en forskjell, sier han.

Johansen opplever at politikerne prioriterer andre saker enn det han primært er interessert i.

– Jeg føler det er mye snakk om miljø og korona. Det skjønner jeg jo, men føler at de kanskje glemmer andre ting litt.