Hopp til innhold

Rama bruker KI til å lære norsk

Ildsjeler ved norskskolen så en mulighet til å gjøre språkopplæringen bedre. Nå får Rama Ahmad og medelevene hjelp av kunstig intelligens.

Rama lærer norsk med KI.

FÅR HJELP AV KI: Rama Ahmad fra Syria har stor hjelp av kunstig intelligens når hun skal lære norsk.

Foto: Tom Ole Buaas

– Det er ikke så lett å lære et nytt språk, men det er viktig.

Rama Ahmad er elev ved norskskolen i Larvik. Her lærer hun språket ved hjelp av kunstig intelligens i appen Språki.

Den har klassen hennes vært med på å teste og utvikle.

– Den er veldig smart. Den forklarer alle vanskelige ord for meg. Og lager enkle versjoner av vanskelige tekster.

Språki kan brukes på nettsider og i app.

Språki kan brukes via nettleser eller ved å laste ned som en app.

Foto: Tom Ole Buaas

Språki er laget av ildsjeler ved Larvik læringssenter. Per i dag kan den brukes åpent uten passord for alle som laster den ned.

For Rama har den vært et viktig verktøy. Blant annet kan hun prate norsk med den når hun er hjemme.

Rama har arabisk som morsmål etter å ha vokst opp i Syria.

– Jeg bruker den hver dag, siden jeg skal lære norsk, sier hun.

Kunstig intelligens som hobby

En av de ansatte ved skolen, Gaute Thøgersen fikk ideen til Språki.

Han lette først på nettet etter et godt egnet verktøy med kunstig intelligens. Det fant han ikke.

Dermed begynte han på jobben med å lage en egen app til skolen selv.

Gaute Thøgersen

Med teknologi og kunstig intelligens som sin store hobby gikk Gaute Thøgersen løs på oppgaven sammen med elevene.

Foto: Tom Ole Buaas

– Vi så at kunstig intelligens kan hjelpe elevene til å lære norsk, hvis vi bruker det på rett måte.

– Vi prøvde først ut hvordan vi kan bruke ChatGPT. Men så fant vi ut at vi heller kan lage vår egen tilpasning, som er spesialisert rett inn mot språkundervisningen, sier Thøgersen.

Tidligere har han også vært med på utviklingen av teknologi til fjerntolkning og undervisning.

– Givende

Språki-prosjektet har fått støtte fra en statlig tilskuddsordning. Det har også krevd mye arbeid både på jobb og på fritida.

– Det er veldig gøy, men også en del jobb. De som har drevet med koding og programmering vet at det kan bli mye feil og ting man ikke får til. Flere ganger har vi startet helt på nytt, forteller Thøgersen.

– Hvorfor har du brukt så mye tid og krefter på å lage Språki?

– Det er veldig givende, spesielt når vi ser at folk kan ha nytte av det. Et verktøy som ingen andre har, og som vi måtte lage selv hvis vi skulle ha det.

Gir mestringsfølelse

Appen kan også oversette tekster til 47 ulike språk. Det er flest elever fra Ukraina på norskskolen for tiden, men appen kan brukes av alle som går der.

Lhizdell Lindhjem er fra Filippinene. Hun bruker Språki både på skolen, hjemme og på steder hun besøker.

– Hvis jeg tar et bilde så hjelper Språki meg med hva som står på bildet. Den hjelper meg også med å gjøre lekser som er vanskelige å forstå. Den gir meg følelsen av at jeg skal klare å snakke norsk, sier hun.

Elever ved norskskolen på Larvik læringssenter.

Lhizdell Lindhjem har fått mestringsfølelse av appen Språki.

Foto: Tom Ole Buaas

Etter at norskelevene i Larvik har testet ut Språki også andre fått opp øynene for språkappen og hvordan den fungerer.

Ifølge Thøgersen har store aktører tatt kontakt, og ønsket å lage en tilpasset versjon.

– Appen kan lastes ned av alle, men vi får jo ingen inntekter av den. I stedet får vi noen kostnader når den blir mye brukt. Så vi må se hva vi må gjøre hvis det tar helt av.

Ingen trussel mot læreren

Da NRK var på besøk fikk klassen undervisning av lærer Stine Marie Holm. Hun bekrefter at språkappen blir brukt mer og mer.

– Når jeg retter tekster må jeg noen ganger spørre om de har brukt hjelpemidler. For de vanlige feilene dukker ikke opp når de har fått mye og god hjelp.

Undervisning ved norskskolen på Larvik læringssenter

Lærer Stine Marie Holm mener Språki er et nyttig verktøy i tillegg til vanlig undervisning.

Foto: Tom Ole Buaas

– Du er ikke redd for å bli overflødig?

– Nei, jeg tror aldri læreren blir overflødig. Men vi må jo diskutere hvordan vi skal bruke disse hjelpemidlene på en best mulig måte. Det er ikke bare viktig å finne riktig ord i riktig sammenheng. Vi må jo ta vare på det menneskelige her også, sier hun.