ChatGPT i skolen: – Et jukseverktøy

Etter ett år med ChatGPT vet mange lærere ennå ikke hvordan de skal gå frem dersom de mistenker KI-juks.

6 av 10 lektorer oppgir at skolen ikke har retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI). Det viser Lektorlagets medlemsundersøkelse fra oktober 2023.

Samtidig sier 58 prosent av lærerne ved norske videregående skoler at de har tatt elever i å jukse med KI-hjelpemidler som ChatGPT eller lignende.

Det viser en undersøkelse utført av Opinion på vegne av Utdanningsnytt.

Tematikken ChatGPT i skolen ble også tatt opp på NRKs «Debatten» torsdag kveld. Der fortalte skolebyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), at de kjører et pilotprosjekt på 24 ungdomsskoler og videregående skoler, hvor de innfører bruk av den kunstige intelligensen.

– Et jukseverktøy

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) formante til forsiktighet og mer kunnskap, mens lektor Jonas Maas Nilsen var tydelig imot.

– Vi bruker klasserommet som laboratorium for ny teknologi og ungene som forsøkskaniner, sier han på «Debatten».

Nilsen hevder det er en historie for «hodeløs digitalisering av skolen», og at man nå gjentar tidligere feil.

– I dag er det ikke et læringsverktøy, det er et jukseverktøy, sier han og peker til den nye undersøkelsen.

Mangler retningslinjer

Lektoren understreker at det trengs opplæring av lærere og gode retningslinjer.

Per nå finnes det ingen felles, nasjonale retningslinjer for hvordan lærere skal gå frem hvis de mistenker juks med KI i skolearbeidet.

– Vi har vært tydelige på at retningslinjer har manglet siden starten. Hvis utfordringene med KI blir løst ulikt på skolene, er det et stort problem, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Utdanningsdirektoratet har heller ikke tenkt å lage noen.

Flere fylker har egne retningslinjer for bruk av KI i skolen, men færre har spesifikke retningslinjer når det gjelder mistanke om KI-fusk i vurderinger.

Ligger foran lærerne

– Jeg føler elevene ligger et steg foran lærerne, sier Elena Håland.

Hun er elev ved St.Olav videregående skole i Stavanger, og har opplevd at det har vært mistanke om KI-juks i innleveringer. Hun føler det ofte er de som ikke bruker KI som blir mistenkt, at de som faktisk jukser vet hva de skal gjøre for å ikke bli tatt.

– Det er et slag i trynet hvis du blir anklaget for å jukset, når du har jobbet lenge og grundig med noe, sier Håland.

– Lektorer synes det er kjedelig å jobbe som detektiver. Lærere står daglig i slike dilemmaer: Du kan ha en mistanke om at elev har brukt KI, men du har ikke verktøy for å kunne verifisere det. Da kan du komme i en ubehagelig situasjon, der du må mistenkeliggjøre elever, sier Nyhuus, leder i Lektorlaget.

– Ikke som snarvei

På St. Olav har elevene spanskundervisning med lektor Marianne Hogsnes-Rødland. De skal lære mer om Kristoffer Columbus – på spansk. Læreren ber elevene ta i NDLAs nye chatbot som hjelper i arbeidet.

– Det er fint som et verktøy for å få forståelse for stoff. Jeg har bedt chatboter om begrepsforklaringer og fordypning, sier Marit Victoria Straume.

Samtidig påpeker Straume at man bør være obs på hvilke kilder den kunstige intelligensen bruker.

– I mattetimene programmerer vi. Da sier læreren at man kan bruke KI som et hjelpemiddel hvis du sitter fast, eller for å se hva som er feil, men ikke som en snarvei, sier Villian Samdar Kakay.

– Tror du folk gjør det likevel? Bruker KI som en snarvei?

– Ja, jeg tror det er folk som kan føle seg litt late eller ha dårlig tid, som kan ta noen snarveier, sier Kakay.

Elevene må trygges

Hogsnes-Rødland er hovedtillitsvalgt i Rogaland for Lektorlaget. Hun forklarer at lærere har liten mulighet for å kontrollere hva elevene tar i bruk av hjelpemidler.

– Konsekvensene blir at vi må legge om måten vi vurderer på og gi elevene våre andre typer oppgaver. Vi må følge læringsprosessen til elevene på en enda tettere måte enn tidligere, og i større grad ta i bruk muntlige vurderingsformer.

Hun tror nasjonale retningslinjer kan bidra til at lærere står tryggere i vurderingen, og at elevene blir trygge på at vurderingen de får er rettferdig. Likevel:

– Hovedproblemet er hvordan vi kan kontrollere og følge opp bruk av KI i praksis.

Får ikke retningslinjer

Øystein Nilsen er avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, og jobber med KI i skolen.

Han forteller at nasjonale retningslinjer ikke vil komme, men at faglig råd er på vei. Noen vil komme i slutten av februar, mens råd spesifikt knyttet til vurdering, vil komme i juni.

– Vi gir faglige råd som gir et godt grunnlag for retningslinjer, men kan ikke påta oss ansvaret og handlingsrommet som skoleeierne har, sier Nilsen.

Skoleeierne, altså fylkeskommune, står altså frie til å lage egne retningslinjer.

Mangler tydelig svar

– Mange har nok trykket på pauseknappen – flere har gått tilbake til vanlige håndskrevne prøver med penn og papir. Det er nok en reaksjon på at vi ikke har gode nok retningslinjer for vurdering.

Det sier Leif Johannes Omland, som er hovedtillitsvalgt sammen med Hogsnes-Rødland.

– Det kommer mye kreativ innovasjon ut av dette, men det meste av dette handler om undervisning, ikke vurdering. Vi har fortsatt ikke et tydelig svar på hvordan man kan sikre rettferdig vurdering.

Ydmykt direktorat

Utdanningsdirektoratet har utviklet digitale kompetansepakker, som også omfavner KI og vurdering i skolen. Medlemmene til Lektorlaget melder dog tilbake at kompetansepakkene ikke er grundige nok.

– De aller fleste av de 13.000 brukerne av kompetansepakken er fornøyde. De er sikkert ikke grundige nok, men vi utvikler dem så fort vi kan. Vi har vært tydelig med skolene - og ydmyke - på at vi må lære sammen, sier Nielsen i Utdanningsdirektoratet.

Lik tilgang

Lene Merete Bakkedal er forbundssekretær i Skolenes Landsforbund. Hun påpeker at KI i skole ikke kun er negativt:

– Jeg tror en av fordelene med ChatGPT er at det kan hjelpe elever med å komme i gang. Noen får jo masse hjelp og innspill fra foreldre og søsken, mens noen ikke har den støtten. Med ChatGPT har alle lik tilgang på hjelpen.