Nilofar (28) nektet utdanning to ganger – først i Afghanistan, så i Nordland

For fem år siden bestemte fylkesrådet i Nordland fylke at de ikke ville ha elever over 24 år i klasserommene på videregående skole.

Avgjørelsen skal ha blitt tatt uten at verken karrieresentrene, opplæringskontor, Nav, flyktningtjeneste eller kommunale voksenopplæringer fikk uttale seg på forhånd.

Skal voksne elever ha undervisning, må de delta via nettskole. Avgjørelsen rammer spesielt innvandrere.

Nettundervisning er ikke så enkelt når man er flyktning fra Afghanistan og knapt har jobbet på en PC tidligere.

– Vi må ta videregående skole via nettskole, men det er litt vanskelig. Jeg er ennå ikke så god til å bruke PC, sier Nilofar Hussaini (28).

Som kvinne fikk hun utdanningen sin avbrutt da Taliban kom til makten i Afghanistan.

Hun har nå snart fullført norsk grunnskole gjennom voksenopplæringen i Svolvær.

Nå stoppes drømmen om videregående av Nordland fylke.

For her i fylket må du være yngre enn 24 år for å i det hele tatt få en fysisk plass i skolen.

– Det er vanskelig. De sa at siden jeg var over 24 kunne jeg ikke få plass, sier Amal Abdallah (28).

Også hun går i avgangsklassen på Vågan innvandring og opplæringssenter (VIO) i Svolvær.

Klassen består av 12 elever som har gjennomført norsk 10-årig grunnskole på 2–4 år. I juni slutter utdanningsferden for 11 av 12 elever.

Bare én av de aktuelle er under 24 år og har ungdomsrett til videregående opplæring.

– Det er mye man skal sette seg inn i og forstå når man kommer fra andre land, sier Qasem Rezaee (29).

Han har vært i Norge i to år, og er også i ferd med å fullføre grunnskole. Han har lyst å bli bilmekaniker på videregående.

– Jeg søkte på videregående på TIP, men fikk beskjed om at jeg var for gammel.

I årene etter at de strenge reglene ble innført, var det flere voksne innvandrere som forlot Nordland for å unngå nettskole.

Det opplyser stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV), som nå løfter problemstillingen til Stortinget.

– Aldersgrensa på 24 år gjør at våre minoritetsspråklige elever rømmer fylket. De må flytte til et annet fylke hvis de skal ha muligheten til å fullføre en videregående utdanning, sier hun.

Lærer Seline Eskedal Amundsen ved VIO skole i Svolvær forteller at alle hennes elever har stor hjelp av å ha en fysisk lærer til stede i klasserommet. Fra voksenopplæringen i Svolvær er rådet klart:

– Det er lov å gjøre feil. Så kan politikerne snu og åpne for at de kan gå fysisk på videregående, sier hun.

– Trist og merkelig

Stortingspolitiker Mona Fagerås beskriver praksisen i Nordland som trist.

– Det blir en merkelig grense som rammer denne gruppa hardt. Jeg synes vi skulle gi flyktninger som er bosatt i en kommune et tilbud om videregående utdanning lokalt slik som andre fylker gjør.

– For dem som ikke behersker norsk så godt, er det vanskelig å følge nettbasert undervisning, spesielt innen yrkesfag, som helsefagarbeider, rørklegger og mekaniker. Dette er typiske fag som Nordland trenger mer av. Vi har stor mangel på arbeidskraft, og mister kompetanse, når man må flytte til et annet fylke, sier Fagerås.

Allerede i 2009 kom en lov som sa at alle over 24 år skal få gratis grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, veiledning og dokumentasjon på tidligere tilegnet kunnskap. Denne loven kalles voksenretten.

Men i Nordland ønsket man ikke voksne i klasser med ungdom. Å blande en klasse med 40-åringer og 16-åringer er krevende pedagogisk, var argumentet da Nordland fylkeskommune endret voksenopplæringen i 2018.

– Nye problemstillinger krever nye løsninger

Fylkesråden for utdanning i Nordland erkjenner at situasjonen er endret siden 2018.

– Denne problemstillingen har blitt aktualisert gjennom krigen i Ukraina, som gjør at vi må se på måten vi driver på. Nye problemstillinger krever nye løsninger, sier fylkesråd Fredric Persson (Ap).

Han opplyser at den nye opplæringsloven trer i kraft i august. Målet med loven er at flere ungdommer skal få fullføre videregående opplæring og flere muligheter til å kvalifisere seg til arbeidslivet.

Den nye loven gjør det naturlig å vurdere praksisen i Nordland på nytt, mener Persson.

Likevel mener han dagens tilbud til voksne elever og studenter i Nordland er solid.

– Vi gjør individuelle vurderinger. Vi har elever på over 24 og 25 som går i ordinære skoler, selv om ikke det er hovedregelen. Vi kommer nok til å opprettholde en nettskole. Men at vi kommer til å opprettholde aldersgrensene er jeg ikke sikker på.

– Også et spark til mine egne

Mona Fagerås sitt eget parti SV, sitter også i fylkesrådet i Nordland, og bestemmer hvem som skal få tilbud om videregående opplæring.

Likevel har hun tatt saken opp på Stortinget. Her spør hun arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om hva hun synes om praksisen i Nordland.

– SV sitter i fylkesrådet, så det er også et spark til mine egne. Jeg mener Nordland fylkeskommune bør få beskjed fra landets Arbeids- og inkluderingsminister om at de bør tenke seg om.

Også Marte Mjøs Persen viser til den nye opplæringsloven, som trer i kraft i august 2024. Da vil alle elever, uansett alder får retten til å fullføre videregående – uten tidsbegrensning.

Samtidig understreker hun viktigheten av at elever får ta utdanning der de bor.

– Unge bosetter seg ofte i nærheten av der de har tatt utdanning. For å gjøre det mer attraktivt å bo i mindre kommuner, er det viktig å stimulere til økt samarbeid for å styrke fagmiljø, øke kvalitet i tjenester og bomiljø, og sørge for at tjenester blir værende nær innbyggere og næringsliv, skriver hun i en e-post til NRK.