– Vi har driti oss ut, sier Bård Hoksrud, som er helsepolitisk talsperson i Frp.
Han innrømmer at politikerne har bommet når de har valgt å bygge ned døgnplasser i psykiatrien.
4035 døgnplasser er forsvunnet på 30 år, ifølge tall fra SSB.
De siste 20 årene er plassene halvert.
– Det er ekstremt mye. Det viser at vi politikere tok feil, og da må vi rette opp, sier han.
Lørdag fortalte NRK om Stine og familien som lever i redsel for at broren kan drepe neste gang han går i en psykose.
Historien gjør inntrykk på Hoksrud.
– Vi trenger å ta vare på de svært psykisk syke og familiene deres, som hele tida skal leve med det forferdelige å aldri vite hva som kan skje, sier han.
Mener nedbyggingen har gått for langt
Psykiater Randi Rosenqvist mener historien er et eksempel på at den politiske utviklingen har gått for langt.
– Det er bygd ned altfor mye, påpeker psykiater Randi Rosenqvist. Hun mener antall døgnplasser bør dobles for å gi pasienter mer sammenhengende behandling.
Foto: Martin Torstveit / NRKIfølge Rosenqvist har politikerne vært opptatt av å bygge ned sengeplasser i den tro at pasienter har best av å bo hjemme og få poliklinisk behandling én gang i uka, påpeker hun.
Kommunene har enorme problemer med å følge opp en del av disse pasientene, mener Rosenqvist.
– De har ikke noen ting å stille opp med, mens psykiatrien faktisk har mulighet hvis de hadde brukt den og hadde hatt nok senger, sier hun.
Hoksrud er enig.
– Vi trodde det var smart, men vi har tikkende bomber som går ute. Det ser vi eksempler på, sier han.
Antall døgnplasser må økes, og samtykkekompetanse må endres, mener han.
– Vi ser at mange flere trenger skikkelig behandling, trenger å være på institusjon og ha døgnbehandling, sier han.
– Skal ikke leve i frykt
Truls Vasvik (Ap), som er medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mener også nedbyggingen har gått for langt.
– Jeg kan bare forestille meg den engstelsen eller frustrasjonen til de som lever med det her hver dag. Det gjør vondt å se, sier Truls Vasvik, stortingsrepresentant for Ap.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKI hjembyen Larvik har han sett eksempler på hvor galt det kan gå.
Lokalavisa Østlandsposten presenterte i helgen flere saker om dette.
– Ingen skal leve i frykt i sine nabolag, og for at sine nærmeste skal bli mordere, sier han.
Politikernes villet politikk med å bygge ned langtidsplassene har vært feil, mener han.
– Jeg tror et samlet politisk Norge burde innrømme at dette har gått for langt, og jeg er glad for at vi nå snur trenden, sier han.
I statsbudsjettet er det nå satt av øremerkede midler til å styrke døgnplasser.
– Det er et mål å få flere og bedre døgnplasser, og ikke sende alle hjem til kommunene, sier Vasvik.
En opptrappingsplan for psykisk helse skal legges fram i løpet av våren.
Kommunene klarer ikke å hjelpe
Kuttene i døgnplassene har ført til mange tragedier, sier leder av Landsforening for pårørende innen psykisk helse (LPP), Christine Lingjærde.
Kuttene går på bekostning av de sykeste som trenger hjelp over tid. De kan ikke følges opp av pårørende og kommune, påpeker hun.
– De klarer ikke å hjelpe veldig syke personer, sier Lingjærde.
I stedet blir de svingdørspasienter på psykiatriske sykehus, påpeker hun.
– Hvis ikke de tar sitt eget liv fordi de blir helt desperate av at de ikke får oppfølging og hjelp. Dette har ikke fungert, sier hun.
Det har blitt verre de siste åtte årene, og sykehusene er nærmest pålagt å skrive ut så tidlig som mulig, mener Lingjærde.
Hun håper det er mulig å snu.
– Vi er i en krise. Ressursene må tilbake til helsevesenet. Personale og pårørende er under utilbørlig press.
