Hopp til innhold

– Betaler heller 200.000 kroner i karantenehotell enn å ha uerfarne norske

Jordbærbonden er villig til å gi avkall på en tredel av overskuddet for å slippe ferske nordmenn i åkeren.

Jordbærbonde Petter Borgestad i Skien

HARDT ARBEID: Jordbærbonde Petter Borgestad sier en tredel av overskuddet vil gå med til å betale karantenehotell.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Telemarks største jordbærbonde håper i det lengste på at de faste plukkerne fra Polen og Litauen skal få slippe inn. Men søknadene er ennå inne til behandling, og de første jordbærene bare uker unna.

Han tør ikke basere seg på norsk arbeidskraft.

– Mange er flinke til å jobbe, men det er for stor risiko å satse på personer som aldri har gjort en slik jobb før. De skal holde ut med hardt fysisk arbeid i all slags vær i fem, seks uker, og jeg vet ikke om de klarer det.

Han har mange på liste som ønsker å jobbe, og sist uke fikk ungdom som opprinnelig kommer fra Eritrea, Somalia, Polen og Thailand 80.000 jordbærplanter i jorda.

Til selve plukkinga krysser han fingrene for at de faste og erfarne kan komme, for etter 20 år har han ennå til gode at en nordmann fullfører en hel sesong.

Derfor tar han heller regninga for karantenehotell.

– Ja, jeg er villig til å betale inntil 200.000 kroner for de faste fra Polen og Litauen som jeg vet kan jobben framfor å bruke 100 uerfarne norske som jeg ikke aner om kommer til å fungere eller ikke.

Ett døgn på karantenehotell koster 500 kroner, og med 40 arbeidere ender prislappen på 200.000 kroner.

Nav kan supplere med ledige

Nav-direktøren i Vestfold og Telemark skjønner at bøndene er i en tøff situasjon, men ønsker ikke å diskutere at enkelte heller betaler for karantenehotell enn å ta inn norske.

Terje Tønnessen, NAV-direktør i Telemark

Nav-direktør Terje Tønnesen sier diskusjonen om karantenehotell versus norsk arbeidskraft er politikk.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

– Vi forholder oss til bestillinger bøndene gir om arbeidskraft. Andre løsninger er nasjonale vurderinger som må gjøres av regjeringa, sier Terje Tønnesen.

Da Nav i Vestfold og Telemark i april arrangerte et webinar om mulighetene for å arbeid innen landbruket, deltok 500 personer. I ettertid skrev 100 seg opp som interesserte på liste.

– Hovedpoenget er å finne motivert arbeidskraft til bønder som trenger folk. De må søke bredt og så kan Nav supplere med dem som er ledige og håpe at det blir en god match.

Bærprodusenter veldig bekymret

Mens arbeidsledige vil jobbe i landbruket, vil bøndene helst ha utenlandsk arbeidskraft.

Jordbærbonden i Skien får bred støtte fra produsentlaget i Midt-Telemark. De representerer rundt 100 gårdsbruk som produserer epler, plommer og moreller.

Daglig får de henvendelser fra medlemmer som er veldig bekymret og som lurer på hvordan de skal få tak i arbeidskraft.

– Bare her på gården trenger vi 30 personer til å høste. Vi har vært i kontakt med Nav som har vært veldig behjelpelig og har saumfart listene sine etter folk. De hadde to personer som var aktuelle, forteller leder Trond Bergskås.

Han mener politikerne må forstå at de må ha lettelser i innreise for utenlandsk arbeidskraft.

– Regjeringen må ta ansvar selv om det er et valgår. I fjor var det langt lettere å få inn arbeidskraft. Nå er situasjonen slik at bare søknadene en produsent må fylle ut før en kan tenke på å få noen inn i landet, er med på å ta motet fra bonden.

Jordbærplanter inne i "tuneller"

Om få uker har blomstene blitt til røde bær, og da trengs det hender som kan plukke.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK