Anmeldte «dickpic» fra navngitt mann – politiet henla saken

Se det for deg. Det tikker inn en melding fra en fremmed person.

Bildet du har fått på telefonen din viser hele mannens kropp, inkludert hans erigerte penis.

– Man får en sjokkreaksjon, og så blir man jo forbanna. Det er ikke noe man har lyst til å se, sier Charlotte Therkelsen, som er politisk rådgiver for Rødt på Stortinget.

Var overbevist

I februar 2021 fikk hun tilsendt et «dickpic» på Facebook.

Det var ikke første gang.

Men denne gangen mente hun det var enkelt å se at bildet viste mannen som eide Facebook-profilen, siden deler av ansiktet hans også var synlig på bildet.

Et kjapt Google-søk senere var hun overbevist om at det var riktig mann hun hadde identifisert.

Det gjorde at hun valgte å gå til politiet.

– Jeg har opplevd å få tilsendt denne typen bilder flere ganger. Det tror jeg mange opplever, dessverre. Det er bare denne gangen jeg har valgt å anmelde, nettopp fordi det var så enkelt å peke mot denne mannen, sier Therkelsen.

Digital blotting

Og om noen skulle lure:

Det er ikke lov til å sende bilder av et kjønnsorgan til personer uten at de har gitt samtykke til dette på forhånd.

I straffeloven står det at uønsket seksuell oppmerksomhet kan straffes med bot eller fengsel.

Men hendelsen Therkelsen anmeldte har ikke ført til verken bot eller fengsel for noen.

Saken ble henlagt på bevisets stilling etter ett år og åtte måneder.

– I noen saker er det ikke alltid nok at man har et bilde, sier politijurist Marte Johansen i Innlandet politidistrikt, som har behandlet saken.

For å dømme noen i en slik sak må man må bevise utover enhver rimelig tvil at det faktisk er vedkommende har sendt bildet, forklarer Johansen.

I tillegg må politiet føre bevis for at man har sendt det med vilje og at man er tilregnelig.

Det klarte de ikke i denne saken, sier Johansen.

Nektet å forklare seg

En av grunnene til det, er at mannen som er anmeldt ikke har villet forklare seg for politiet.

– Har det hatt noe å si for at saken nå er henlagt?

– I denne saken har det hatt betydning, ja. Men jeg kan ikke gå inn på den konkrete vurderingen.

– Vil det si at det lønner seg å ikke forklare seg i slike saker?

– I noen saker vil det at man ikke forklarer seg, kunne påvirke bevisvurderingen. Og så er det en rettighet du har etter straffeloven, at du ikke har plikt til å forklare deg i en straffesak hvis du er sikta. Men vi vurderer alle sakene individuelt, så jeg kan ikke si noe om det lønner seg.

– Men hvorfor skal folk anmelde slike saker, da?

– Vi ønsker at personer som har vært utsatt for straffbare forhold anmelder det, slik at politiet er de som kan undersøke og ta en vurdering av om bevisene holder eller ikke, sier Johnsen.

Anbefaler å anmelde uansett

Det er Hanne Andreassen, som jobber på seksjon for internettrelaterte overgrep i Kripos, enig i.

Hun sier det som kan kalles «digital blotting» er et utbredt problem. Det er svært mange barn, unge og voksne som får slike uønskede bilder tilsendt.

– Det er et stort problem at veldig mange som får disse bildene ikke gjør noe med det. Det gjør at de som sender bildene uoppfordret, ikke får noen negativ respons på det. Og da gjør de det kanskje igjen, sier Andreassen.

Politiet sitter ikke på konkrete tall for slike type anmeldelser eller hvor mange som blir henlagt. Mange blir henlagt fordi det er vanskelig å bevise.

– Men det er likevel nyttig å anmelde, fordi det er den tydeligste måten å si ifra på om at dette er ikke greit, og det er ulovlig.

Hun roser Therkelsen for å ha anmeldt saken, og håper flere gjør som henne.

Føler seg maktesløs

Therkelsen sier på sin side at hun føler seg maktesløs etter henleggelsen, siden hun mener hun hadde klare beviser på hvem som stod bak.

– Jeg er en voksen kvinne og tåler å se en penis. Men jeg har også en datter på 13 år. Jeg tenker med gru på hvordan jeg skal kunne rådgi henne hvis hun opplever noe sånt i framtida. Samfunnet må få bedre rutiner og bedre måter å håndtere krenkelser på nett på. Hvis ikke er vi ganske ute å kjøre, sier hun.